Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.
Foto: Sofie Amalie Klougart
Sanseleg om kjønn og identitet
Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.
Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.
Foto: Sofie Amalie Klougart
Sanseleg om kjønn og identitet
Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.
Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.
Foto: Sofie Amalie Klougart
Sanseleg om kjønn og identitet
Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Diktet: Laila Stien
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Diktet: Laila Stien
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Diktet: Laila Stien
Magasina inne i Fjellhallen gjev plass til 110.000 hyllemeter med arkivmateriale.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / Statsbygg
Sikrar kulturarven i fjellet
I eit anlegg større enn Nidarosdomen sikrar Arkivverket og Nasjonalbiblioteket historisk materiale.
Magasina inne i Fjellhallen gjev plass til 110.000 hyllemeter med arkivmateriale.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / Statsbygg
Sikrar kulturarven i fjellet
I eit anlegg større enn Nidarosdomen sikrar Arkivverket og Nasjonalbiblioteket historisk materiale.
Magasina inne i Fjellhallen gjev plass til 110.000 hyllemeter med arkivmateriale.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen / Statsbygg
Sikrar kulturarven i fjellet
I eit anlegg større enn Nidarosdomen sikrar Arkivverket og Nasjonalbiblioteket historisk materiale.
Foto: NTB
Diktet: Henrik Wergeland
Foto: NTB
Diktet: Henrik Wergeland
Foto: NTB
Diktet: Henrik Wergeland
Lene Berg er film- og biletkunstnar. No har ho skrive sin første roman.
Foto: Kristine Jacobsen
«Kva har eg gjort mot far?»
Far hennar, ein kjend filmregissør, var årsak til at den 16 år yngre kona hans døydde. Dette traumet har film- og biletkunstnar Lene Berg levd med i nesten 50 år, no er det blitt til bok.
Lene Berg er film- og biletkunstnar. No har ho skrive sin første roman.
Foto: Kristine Jacobsen
«Kva har eg gjort mot far?»
Far hennar, ein kjend filmregissør, var årsak til at den 16 år yngre kona hans døydde. Dette traumet har film- og biletkunstnar Lene Berg levd med i nesten 50 år, no er det blitt til bok.
Lene Berg er film- og biletkunstnar. No har ho skrive sin første roman.
Foto: Kristine Jacobsen
«Kva har eg gjort mot far?»
Far hennar, ein kjend filmregissør, var årsak til at den 16 år yngre kona hans døydde. Dette traumet har film- og biletkunstnar Lene Berg levd med i nesten 50 år, no er det blitt til bok.
James K. Puchowski står her framfor Wilkins-bygningen i London med læreboka i nynorsk som norskfilologen Peter Halleråker gav ut i 1983. No arbeider Puchowski med ei ny innføringsbok i nynorsk.
Foto: Magnus Furre Gjerde
Målmannen i Skottland
James K. Puchowski har fått stipend av Noregs Mållag for å lage ei ny innføringsbok i nynorsk for engelskspråklege studentar. Det er på tide.
James K. Puchowski står her framfor Wilkins-bygningen i London med læreboka i nynorsk som norskfilologen Peter Halleråker gav ut i 1983. No arbeider Puchowski med ei ny innføringsbok i nynorsk.
Foto: Magnus Furre Gjerde
Målmannen i Skottland
James K. Puchowski har fått stipend av Noregs Mållag for å lage ei ny innføringsbok i nynorsk for engelskspråklege studentar. Det er på tide.
James K. Puchowski står her framfor Wilkins-bygningen i London med læreboka i nynorsk som norskfilologen Peter Halleråker gav ut i 1983. No arbeider Puchowski med ei ny innføringsbok i nynorsk.
Foto: Magnus Furre Gjerde
Målmannen i Skottland
James K. Puchowski har fått stipend av Noregs Mållag for å lage ei ny innføringsbok i nynorsk for engelskspråklege studentar. Det er på tide.
Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB
Diktet: Anne Grete Preus
Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB
Diktet: Anne Grete Preus
Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB
Diktet: Anne Grete Preus
Diktet: Kate Næss
Diktet: Kate Næss
Diktet: Kate Næss
Foto via Wikipedia
Diktet: Aslaug Vaa
Foto via Wikipedia
Diktet: Aslaug Vaa
Foto via Wikipedia
Diktet: Aslaug Vaa
Jan Mayen 1942: Nordahl Grieg (i midten) og medsoldatar med røyer fiska i Nordlagunen, ein ferskvasslagune sørvest på øya. Til høgre står Karl Hjelvik (1909–1975), garnisonssjef på Jan Mayen.
Foto: Magasinet for Alle, nr. 40, 1963.
Krig endra Grieg
Det er eit paradoks at me nyttar «Til ungdommen» som «nasjonal trøystesong» når Nordahl Grieg sjølv endra meining og gjekk til åtak på haldningane i diktet.
Jan Mayen 1942: Nordahl Grieg (i midten) og medsoldatar med røyer fiska i Nordlagunen, ein ferskvasslagune sørvest på øya. Til høgre står Karl Hjelvik (1909–1975), garnisonssjef på Jan Mayen.
Foto: Magasinet for Alle, nr. 40, 1963.
Krig endra Grieg
Det er eit paradoks at me nyttar «Til ungdommen» som «nasjonal trøystesong» når Nordahl Grieg sjølv endra meining og gjekk til åtak på haldningane i diktet.
Jan Mayen 1942: Nordahl Grieg (i midten) og medsoldatar med røyer fiska i Nordlagunen, ein ferskvasslagune sørvest på øya. Til høgre står Karl Hjelvik (1909–1975), garnisonssjef på Jan Mayen.
Foto: Magasinet for Alle, nr. 40, 1963.
Krig endra Grieg
Det er eit paradoks at me nyttar «Til ungdommen» som «nasjonal trøystesong» når Nordahl Grieg sjølv endra meining og gjekk til åtak på haldningane i diktet.