JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Alt som liknar på oss

Debutantdikt som står godt på eigne bein.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Silje Linge Haaland er kunstnar og poet.

Silje Linge Haaland er kunstnar og poet.

Foto: Julie Pike

Silje Linge Haaland er kunstnar og poet.

Silje Linge Haaland er kunstnar og poet.

Foto: Julie Pike

2447
20211015
2447
20211015

DIKT

Silje Linge Haaland:

Desperasjonsanimasjon

Gyldendal

I Silje Line Haalands debutbok Desperasjonsanimasjon finn ein dikt med ein sterk naturlyrisk impuls. Men naturkjensla vert råka av sjokkarta brot som riv ein bort frå landskapet ein er i. I setninga «stråene vaier som logo for vind» bryt økonomien inn i naturen, i sansinga og i språket.

Det handlar ikkje berre om at naturen blir innskriven i, og utnytta av, menneska. Det handlar også om noko meir grunnleggjande, om det å kunne sjå likskapar og likne noko med noko anna, for å blåse liv inn i det. Slik undersøkjer dikta ikkje berre etterlikningane som skjer i ungars tilhøve til vaksne, for naturen kan også tene som modell for etterlikninga: «Se: hvordan vi imiterer vannet/ hvordan ungenes hår bølger.»

Refleksjon

Diktdebutant Haaland er biletkunstnar. Gjennom ein særeigen montasjeteknikk fører kunstarbeida hennar saman fleire uttrykk, skulptur, video, lyd, tekst og tekstil. Ofte vandrar same motiv att og fram frå éin samanheng til ein annan, frå video til skulptur til tekst. Det verkar som det produktive i Haalands kunst skjer i overgangane og kryssingane mellom dei ulike materiala og framstillingsformene.

Tekststykke som finst i kunstverka, finst integrerte også i debutboka. Desperasjonsanimasjon er eit omgrep kunstnaren nyttar om kunsten sin: Fordi kunsten ikkje slepp unna at han er kunstig, skapar han ikkje autentisk liv. Kunst er i beste fall ein refleksjon av det levande. Kunsten får difor eit umogleg og fortvilande skjer over seg: «jeg er bundet til bilder etter bilder/ som gress til jord».

Grensekryssande

Eit slik prosjekt som kryssar over grensene til kunstartane og involverer ulike representasjonsformer, er høgst interessant. Ein kan altså lese diktboka i forlenginga av Haalands kunstnariske arbeid, samstundes står diktboka veldig godt på eigne bein som eit sjølvstendig og moge litterært uttrykk, prega av at undrande og spørjande naturlyriske bilete vert punkterte, eller snudde på hovudet, når fragment frå ein annan samanheng pressar seg på og annekterer dei.

Haalands dikt er på same tid vene, sansande og skjerande samstundes som dei set i verk refleksjonar knytte til kunsten, menneske og omverda utan å belaste dei med kunstfilosofisk utanomsnakk.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

DIKT

Silje Linge Haaland:

Desperasjonsanimasjon

Gyldendal

I Silje Line Haalands debutbok Desperasjonsanimasjon finn ein dikt med ein sterk naturlyrisk impuls. Men naturkjensla vert råka av sjokkarta brot som riv ein bort frå landskapet ein er i. I setninga «stråene vaier som logo for vind» bryt økonomien inn i naturen, i sansinga og i språket.

Det handlar ikkje berre om at naturen blir innskriven i, og utnytta av, menneska. Det handlar også om noko meir grunnleggjande, om det å kunne sjå likskapar og likne noko med noko anna, for å blåse liv inn i det. Slik undersøkjer dikta ikkje berre etterlikningane som skjer i ungars tilhøve til vaksne, for naturen kan også tene som modell for etterlikninga: «Se: hvordan vi imiterer vannet/ hvordan ungenes hår bølger.»

Refleksjon

Diktdebutant Haaland er biletkunstnar. Gjennom ein særeigen montasjeteknikk fører kunstarbeida hennar saman fleire uttrykk, skulptur, video, lyd, tekst og tekstil. Ofte vandrar same motiv att og fram frå éin samanheng til ein annan, frå video til skulptur til tekst. Det verkar som det produktive i Haalands kunst skjer i overgangane og kryssingane mellom dei ulike materiala og framstillingsformene.

Tekststykke som finst i kunstverka, finst integrerte også i debutboka. Desperasjonsanimasjon er eit omgrep kunstnaren nyttar om kunsten sin: Fordi kunsten ikkje slepp unna at han er kunstig, skapar han ikkje autentisk liv. Kunst er i beste fall ein refleksjon av det levande. Kunsten får difor eit umogleg og fortvilande skjer over seg: «jeg er bundet til bilder etter bilder/ som gress til jord».

Grensekryssande

Eit slik prosjekt som kryssar over grensene til kunstartane og involverer ulike representasjonsformer, er høgst interessant. Ein kan altså lese diktboka i forlenginga av Haalands kunstnariske arbeid, samstundes står diktboka veldig godt på eigne bein som eit sjølvstendig og moge litterært uttrykk, prega av at undrande og spørjande naturlyriske bilete vert punkterte, eller snudde på hovudet, når fragment frå ein annan samanheng pressar seg på og annekterer dei.

Haalands dikt er på same tid vene, sansande og skjerande samstundes som dei set i verk refleksjonar knytte til kunsten, menneske og omverda utan å belaste dei med kunstfilosofisk utanomsnakk.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Haalands dikt er på same tid vene, sansande og skjerande.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature
ÅshildEliassen

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.

Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Traust revolusjon

Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Foto: Sveinung Lindaas

Feature

Låvesvalehale

For å bestemme alder og kjønn hjå ei låvesvale skal ein ty til fargane i fjørdrakta og til lengda på dei ytste halefjørene.

Naïd Mubalegh
Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Foto: Sveinung Lindaas

Feature

Låvesvalehale

For å bestemme alder og kjønn hjå ei låvesvale skal ein ty til fargane i fjørdrakta og til lengda på dei ytste halefjørene.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis