JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Enda mindre å lære?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2394
20171215
2394
20171215

KUNST

I «Ordskifte» 1. desember 2017 kommer musikkmelder Sjur Haga Bringeland med respons på mine kommentarer til hans tidligere artikler om kunstopplevelser i Roma. Jeg skjønner at jeg kom til å tråkke på noen ømme tær …

Noen av mine innvendinger gikk på begrepsbruk. Når jeg leser i en av Norges mest interessante aviser, forventer jeg at journalistene/skribentene uttrykker seg i tråd med avisens generelle nivå. Dette medfører et krav fra meg som leser om et presist språk. «Slaktarbenk» er ikke et ord som hører hjemme ved omtale av sakrale hendelser, sjøl ikke for pagane seremonier. Jeg påstår fremdeles, sjøl om Bringeland forsøker å forklare så godt han kan, at «biletrelieff» er et konstruert og lite presist begrep.

For Portunustempelets presentasjon hos Bringeland er det igjen upresis språkbruk som kan skape misforståelser. «Sistnevnte kan peke tilbake både på søylehall, front eller podium. (Jeg undrer meg forresten over at Bringeland i det hele tatt nevner nylig utgraving: Jeg besøkte Roma første gang i 1988, og da var podiet tilgjengelig, som det er i dag.)

Jeg er fremdeles skeptisk til Bringelands kobling mellom Caravaggios kunst og biografi, sjøl om han påstår at det «er vanleg praksis i moderne Caravaggio-formidling». Slik er det ikke lenger. Dagens forskning og forskningsformidling på både Caravaggio og andre kunstnere, retter i større grad enn noensinne oppmerksomheten på selve kunstverket, og tida det ble skapt i. Den mer eller mindre «genierklærte» kunstneren er kommet i skyggen. Eksemplet mitt på andre kunstnere som har framstilt Judit med Artemisia Gentileschi, er vel ikke en – som Bringeland påstår – skivebom, men kanskje en sjuer, siden hun tilhører den neste generasjon kunstnere i Roma?

Maria Magdalenas hårfarge i bildekunsten kan dessverre ikke sies å være rød, slik Bringeland påstår i sitt tilsvar. Dertil finnes det altfor mange versjoner hvor hun har mørkt brunt hår, eller helt lyse lokker. (Mitt søk på internett med «Maria Magdalena + painting», jf. Bringeland, viser malerier av Ribera, Reni, far og datter Gentileschi, Guercino og mange flere.)

Jeg fortsetter å lese Dag og Tid, her er fremdeles mye å lære, sjøl om kanskje ikke det som omhandler kunst eller kunsthistorie, er det mest lærerike.

Ellen J. Lerberg er seniorkurator for formidling ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

KUNST

I «Ordskifte» 1. desember 2017 kommer musikkmelder Sjur Haga Bringeland med respons på mine kommentarer til hans tidligere artikler om kunstopplevelser i Roma. Jeg skjønner at jeg kom til å tråkke på noen ømme tær …

Noen av mine innvendinger gikk på begrepsbruk. Når jeg leser i en av Norges mest interessante aviser, forventer jeg at journalistene/skribentene uttrykker seg i tråd med avisens generelle nivå. Dette medfører et krav fra meg som leser om et presist språk. «Slaktarbenk» er ikke et ord som hører hjemme ved omtale av sakrale hendelser, sjøl ikke for pagane seremonier. Jeg påstår fremdeles, sjøl om Bringeland forsøker å forklare så godt han kan, at «biletrelieff» er et konstruert og lite presist begrep.

For Portunustempelets presentasjon hos Bringeland er det igjen upresis språkbruk som kan skape misforståelser. «Sistnevnte kan peke tilbake både på søylehall, front eller podium. (Jeg undrer meg forresten over at Bringeland i det hele tatt nevner nylig utgraving: Jeg besøkte Roma første gang i 1988, og da var podiet tilgjengelig, som det er i dag.)

Jeg er fremdeles skeptisk til Bringelands kobling mellom Caravaggios kunst og biografi, sjøl om han påstår at det «er vanleg praksis i moderne Caravaggio-formidling». Slik er det ikke lenger. Dagens forskning og forskningsformidling på både Caravaggio og andre kunstnere, retter i større grad enn noensinne oppmerksomheten på selve kunstverket, og tida det ble skapt i. Den mer eller mindre «genierklærte» kunstneren er kommet i skyggen. Eksemplet mitt på andre kunstnere som har framstilt Judit med Artemisia Gentileschi, er vel ikke en – som Bringeland påstår – skivebom, men kanskje en sjuer, siden hun tilhører den neste generasjon kunstnere i Roma?

Maria Magdalenas hårfarge i bildekunsten kan dessverre ikke sies å være rød, slik Bringeland påstår i sitt tilsvar. Dertil finnes det altfor mange versjoner hvor hun har mørkt brunt hår, eller helt lyse lokker. (Mitt søk på internett med «Maria Magdalena + painting», jf. Bringeland, viser malerier av Ribera, Reni, far og datter Gentileschi, Guercino og mange flere.)

Jeg fortsetter å lese Dag og Tid, her er fremdeles mye å lære, sjøl om kanskje ikke det som omhandler kunst eller kunsthistorie, er det mest lærerike.

Ellen J. Lerberg er seniorkurator for formidling ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken
Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken
Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn

Den rustne kjempa

Tyskland treng strategiske investeringar, men både politikarar og veljarar har angst for risiko. No blir det nyval i Europas største økonomi.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn

Den rustne kjempa

Tyskland treng strategiske investeringar, men både politikarar og veljarar har angst for risiko. No blir det nyval i Europas største økonomi.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis