Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Kjartan Fløgstad har skrive ei rekkje bøker etter debuten i 1968.
Foto: Julie Pike
Kommunismen er ein einsam ting
Det er historia om den venstreintellektuelle som tragisk og malplassert helt i vår tid som er romanen i Habeas Corpus. Resten av boka framstår som repetisjonsøving.
Kjartan Fløgstad har skrive ei rekkje bøker etter debuten i 1968.
Foto: Julie Pike
Kommunismen er ein einsam ting
Det er historia om den venstreintellektuelle som tragisk og malplassert helt i vår tid som er romanen i Habeas Corpus. Resten av boka framstår som repetisjonsøving.
Kjartan Fløgstad har skrive ei rekkje bøker etter debuten i 1968.
Foto: Julie Pike
Kommunismen er ein einsam ting
Det er historia om den venstreintellektuelle som tragisk og malplassert helt i vår tid som er romanen i Habeas Corpus. Resten av boka framstår som repetisjonsøving.
Freya synte oss at verda framleis er vill
Vi kan tru at alle dyr er like, men i den verkelege verda er nokre dyr likare enn andre.
Freya synte oss at verda framleis er vill
Vi kan tru at alle dyr er like, men i den verkelege verda er nokre dyr likare enn andre.
Freya synte oss at verda framleis er vill
Vi kan tru at alle dyr er like, men i den verkelege verda er nokre dyr likare enn andre.
Matrjosjka-dokker til sals på gata i Moskva med russiske og sovjetiske leiarar, frå venstre Vladimir Putin, Boris Jeltsin, Mikhail Gorbatsjov og Leonid Bresjnev.
Foto: Dmitrij Lovetskij / NTB
Russarane må få ordre om å vere frie
Forfattar Ljudmila Ulitskaja skriv ned tankane sine om fridom.
Matrjosjka-dokker til sals på gata i Moskva med russiske og sovjetiske leiarar, frå venstre Vladimir Putin, Boris Jeltsin, Mikhail Gorbatsjov og Leonid Bresjnev.
Foto: Dmitrij Lovetskij / NTB
Russarane må få ordre om å vere frie
Forfattar Ljudmila Ulitskaja skriv ned tankane sine om fridom.
Matrjosjka-dokker til sals på gata i Moskva med russiske og sovjetiske leiarar, frå venstre Vladimir Putin, Boris Jeltsin, Mikhail Gorbatsjov og Leonid Bresjnev.
Foto: Dmitrij Lovetskij / NTB
Russarane må få ordre om å vere frie
Forfattar Ljudmila Ulitskaja skriv ned tankane sine om fridom.
Skulane var stengde under pandemien. No kan dei verte stengde igjen etter sommarferien, som følgje av streik.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kamp om løn og lærarar
Lærarane meiner dei har vore lønstaparar seks år på rad, og trappar no opp streiken for høgare løn. – Vi kjem til å streike det som skal til, seier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.
Skulane var stengde under pandemien. No kan dei verte stengde igjen etter sommarferien, som følgje av streik.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kamp om løn og lærarar
Lærarane meiner dei har vore lønstaparar seks år på rad, og trappar no opp streiken for høgare løn. – Vi kjem til å streike det som skal til, seier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.
Skulane var stengde under pandemien. No kan dei verte stengde igjen etter sommarferien, som følgje av streik.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kamp om løn og lærarar
Lærarane meiner dei har vore lønstaparar seks år på rad, og trappar no opp streiken for høgare løn. – Vi kjem til å streike det som skal til, seier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.
Dette er eit av dei siste kjende fotografia av Lumumba, bakbunden av mytteristane til oberst Joseph Mobutu på planet til ein militær lastebil ved flyplassen i Leopoldville (Kinshasa) 2. desember 1960, dagen etter at han blei arrestert.
Foto: Horst Faas / AP / NTB
Gulltanna til Lumumba
Han vart drepen i 1961 av kongolesiske separatistgrupper støtta av Belgia og meir indirekte av CIA. Drapsmennene løyste opp liket i syre, og berre ei halv gulltann var att.
Dette er eit av dei siste kjende fotografia av Lumumba, bakbunden av mytteristane til oberst Joseph Mobutu på planet til ein militær lastebil ved flyplassen i Leopoldville (Kinshasa) 2. desember 1960, dagen etter at han blei arrestert.
Foto: Horst Faas / AP / NTB
Gulltanna til Lumumba
Han vart drepen i 1961 av kongolesiske separatistgrupper støtta av Belgia og meir indirekte av CIA. Drapsmennene løyste opp liket i syre, og berre ei halv gulltann var att.
Dette er eit av dei siste kjende fotografia av Lumumba, bakbunden av mytteristane til oberst Joseph Mobutu på planet til ein militær lastebil ved flyplassen i Leopoldville (Kinshasa) 2. desember 1960, dagen etter at han blei arrestert.
Foto: Horst Faas / AP / NTB
Gulltanna til Lumumba
Han vart drepen i 1961 av kongolesiske separatistgrupper støtta av Belgia og meir indirekte av CIA. Drapsmennene løyste opp liket i syre, og berre ei halv gulltann var att.
17 menneske omkom då ein militær Twin Otter frå 719-skvadronen i Bodø flaug inn i ein fjellvegg 11. juli 1972.
Foto: Sørvoll / Nordlys / NTB
Oppgjeret som aldri kom
11. juli for 50 år sidan havarerte ein militær Twin Otter i fjellet Litjetussen på Grytøya, og 17 menneske omkom. Piloten, ein major og skvadronsjef, hadde høg promille. Enno har ikkje dei etterlatne fått oppreising og ei reell orsaking frå Forsvaret eller staten.
17 menneske omkom då ein militær Twin Otter frå 719-skvadronen i Bodø flaug inn i ein fjellvegg 11. juli 1972.
Foto: Sørvoll / Nordlys / NTB
Oppgjeret som aldri kom
11. juli for 50 år sidan havarerte ein militær Twin Otter i fjellet Litjetussen på Grytøya, og 17 menneske omkom. Piloten, ein major og skvadronsjef, hadde høg promille. Enno har ikkje dei etterlatne fått oppreising og ei reell orsaking frå Forsvaret eller staten.
17 menneske omkom då ein militær Twin Otter frå 719-skvadronen i Bodø flaug inn i ein fjellvegg 11. juli 1972.
Foto: Sørvoll / Nordlys / NTB
Oppgjeret som aldri kom
11. juli for 50 år sidan havarerte ein militær Twin Otter i fjellet Litjetussen på Grytøya, og 17 menneske omkom. Piloten, ein major og skvadronsjef, hadde høg promille. Enno har ikkje dei etterlatne fått oppreising og ei reell orsaking frå Forsvaret eller staten.
Preben Hodneland spelte hovudrolla som Raskolnikov i den fem timar lange framsyninga på Det Norske Teatret.
Foto: Dag Jenssen
Teaterstjerna frå strilelandet
Ingen skodespelar har fått så mange Heddaprisar som Preben Hodneland. Og strilen frå Nordhordland har hausta sine tre på berre fire år – før han rakk å fylla 36.
Preben Hodneland spelte hovudrolla som Raskolnikov i den fem timar lange framsyninga på Det Norske Teatret.
Foto: Dag Jenssen
Teaterstjerna frå strilelandet
Ingen skodespelar har fått så mange Heddaprisar som Preben Hodneland. Og strilen frå Nordhordland har hausta sine tre på berre fire år – før han rakk å fylla 36.
Preben Hodneland spelte hovudrolla som Raskolnikov i den fem timar lange framsyninga på Det Norske Teatret.
Foto: Dag Jenssen
Teaterstjerna frå strilelandet
Ingen skodespelar har fått så mange Heddaprisar som Preben Hodneland. Og strilen frå Nordhordland har hausta sine tre på berre fire år – før han rakk å fylla 36.
Eit par som båe kom til skade i rakettåtaket på kjøpesenteret i Krementsjuk 27. juni.
Foto: Anna Voitenko / Reuters / NTB
Alle er ute etter blod
Krementsjuk er på jakt etter blod. I denne vesle byen sytte ein russisk rakett med eit tonn eksplosiv for å blåse i vêret eit stort kjøpe- og underhaldningssenter der eit tusentals menneske oppheldt seg.
Eit par som båe kom til skade i rakettåtaket på kjøpesenteret i Krementsjuk 27. juni.
Foto: Anna Voitenko / Reuters / NTB
Alle er ute etter blod
Krementsjuk er på jakt etter blod. I denne vesle byen sytte ein russisk rakett med eit tonn eksplosiv for å blåse i vêret eit stort kjøpe- og underhaldningssenter der eit tusentals menneske oppheldt seg.
Eit par som båe kom til skade i rakettåtaket på kjøpesenteret i Krementsjuk 27. juni.
Foto: Anna Voitenko / Reuters / NTB
Alle er ute etter blod
Krementsjuk er på jakt etter blod. I denne vesle byen sytte ein russisk rakett med eit tonn eksplosiv for å blåse i vêret eit stort kjøpe- og underhaldningssenter der eit tusentals menneske oppheldt seg.
Ein topphoggen komikar spirer
Louis C.K. er kjend for å vera ein dryg komikar som vitsar om mørke tema i ein sjølvutleverande stil.
Ein topphoggen komikar spirer
Louis C.K. er kjend for å vera ein dryg komikar som vitsar om mørke tema i ein sjølvutleverande stil.
Ein topphoggen komikar spirer
Louis C.K. er kjend for å vera ein dryg komikar som vitsar om mørke tema i ein sjølvutleverande stil.
Foto: Katharina Behling / Oktober
Vanskeleg kjærleik i eit land som gjekk under
Med romanen Kairos har tyske Jenny Erpenbeck omsider kunna skrive boka ho lenge hadde ønskt å skrive. No var avstanden i tid blitt stor nok.
Foto: Katharina Behling / Oktober
Vanskeleg kjærleik i eit land som gjekk under
Med romanen Kairos har tyske Jenny Erpenbeck omsider kunna skrive boka ho lenge hadde ønskt å skrive. No var avstanden i tid blitt stor nok.
Foto: Katharina Behling / Oktober
Vanskeleg kjærleik i eit land som gjekk under
Med romanen Kairos har tyske Jenny Erpenbeck omsider kunna skrive boka ho lenge hadde ønskt å skrive. No var avstanden i tid blitt stor nok.