Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Ryttarar på sundagstur ved Nordre Frygne, der Fjordvegen går rakt gjennom tunet.
Alle foto: Håvard Rem
Numedølar er ikkje nordmenn
KRAVIK: Fleire av langlofta og kyrkjene er frå tida før svartedauden. I Numedal ligg mellomalderbygningane tett som perler på ei snor. Snora er Lågen.
Ryttarar på sundagstur ved Nordre Frygne, der Fjordvegen går rakt gjennom tunet.
Alle foto: Håvard Rem
Numedølar er ikkje nordmenn
KRAVIK: Fleire av langlofta og kyrkjene er frå tida før svartedauden. I Numedal ligg mellomalderbygningane tett som perler på ei snor. Snora er Lågen.
Ryttarar på sundagstur ved Nordre Frygne, der Fjordvegen går rakt gjennom tunet.
Alle foto: Håvard Rem
Numedølar er ikkje nordmenn
KRAVIK: Fleire av langlofta og kyrkjene er frå tida før svartedauden. I Numedal ligg mellomalderbygningane tett som perler på ei snor. Snora er Lågen.
Augustinus Flor vart fødd og voks opp på Rollag prestegard, truleg Noregs eldste som framleis er i bruk som prestebustad. Hovudhuset er frå 1633. Storstabburet til venstre vart reist i 1719, året då Augustinus Flor vart fødd. Prestegarden ligg 250 meter frå Rollag stavkyrkje, reist på 1200-talet.
Alle foto: Håvard Rem
Hjarta i dalen
ROLLAG: Midt i Rollag, midt i Numedal, ligg stavkyrkja og prestegarden der nokre av dei fyrste dikta på norsk i dansketida vart skrivne – for snart 300 år sidan.
Augustinus Flor vart fødd og voks opp på Rollag prestegard, truleg Noregs eldste som framleis er i bruk som prestebustad. Hovudhuset er frå 1633. Storstabburet til venstre vart reist i 1719, året då Augustinus Flor vart fødd. Prestegarden ligg 250 meter frå Rollag stavkyrkje, reist på 1200-talet.
Alle foto: Håvard Rem
Hjarta i dalen
ROLLAG: Midt i Rollag, midt i Numedal, ligg stavkyrkja og prestegarden der nokre av dei fyrste dikta på norsk i dansketida vart skrivne – for snart 300 år sidan.
Augustinus Flor vart fødd og voks opp på Rollag prestegard, truleg Noregs eldste som framleis er i bruk som prestebustad. Hovudhuset er frå 1633. Storstabburet til venstre vart reist i 1719, året då Augustinus Flor vart fødd. Prestegarden ligg 250 meter frå Rollag stavkyrkje, reist på 1200-talet.
Alle foto: Håvard Rem
Hjarta i dalen
ROLLAG: Midt i Rollag, midt i Numedal, ligg stavkyrkja og prestegarden der nokre av dei fyrste dikta på norsk i dansketida vart skrivne – for snart 300 år sidan.
Langs vegen mellom Åmot og Stor-Elvdal står eit forfalle hus som ikkje er trygt å gå nær.
Begge foto: Privat
Hus utan kjærleik
Tomme hus som forfell på bygda, fortel ei historie om landet vårt. Skal alt vernast eller bør noko fjernast, og kven skal i så fall ta rekninga?
Langs vegen mellom Åmot og Stor-Elvdal står eit forfalle hus som ikkje er trygt å gå nær.
Begge foto: Privat
Hus utan kjærleik
Tomme hus som forfell på bygda, fortel ei historie om landet vårt. Skal alt vernast eller bør noko fjernast, og kven skal i så fall ta rekninga?
Langs vegen mellom Åmot og Stor-Elvdal står eit forfalle hus som ikkje er trygt å gå nær.
Begge foto: Privat
Hus utan kjærleik
Tomme hus som forfell på bygda, fortel ei historie om landet vårt. Skal alt vernast eller bør noko fjernast, og kven skal i så fall ta rekninga?
Teikning: May Linn Clement
I gode og vonde arbeidsdagar
Eit minnekort og to USB-pennar. Er det alt?
Teikning: May Linn Clement
I gode og vonde arbeidsdagar
Eit minnekort og to USB-pennar. Er det alt?
Teikning: May Linn Clement
I gode og vonde arbeidsdagar
Eit minnekort og to USB-pennar. Er det alt?
Numedalslågen går rakt gjennom Kongsberg sentrum. Før sylvverksemda frå 1600-talet gav liv til Numedal, var jarnverksemd viktig for busetjinga i dalen.
Alle foto: Håvard Rem
Jarndalen
NUMEDALSVASSDRAGET: Jarnet frå Hardangervidda vart selt i Kaupang og definerte dalen i stordomstida i jarnalderen.
Numedalslågen går rakt gjennom Kongsberg sentrum. Før sylvverksemda frå 1600-talet gav liv til Numedal, var jarnverksemd viktig for busetjinga i dalen.
Alle foto: Håvard Rem
Jarndalen
NUMEDALSVASSDRAGET: Jarnet frå Hardangervidda vart selt i Kaupang og definerte dalen i stordomstida i jarnalderen.
Numedalslågen går rakt gjennom Kongsberg sentrum. Før sylvverksemda frå 1600-talet gav liv til Numedal, var jarnverksemd viktig for busetjinga i dalen.
Alle foto: Håvard Rem
Jarndalen
NUMEDALSVASSDRAGET: Jarnet frå Hardangervidda vart selt i Kaupang og definerte dalen i stordomstida i jarnalderen.
På Kistefos har Marc Quinn attskapt irisen til Christen Sveaas i bronse, med tverrmålet forstørra frå ti millimeter til ti meter.
Foto: Håvard Rem
Jevnaker i røyk og is
KISTEFOS: Kvifor er så mange av dei kjende personane frå Jevnaker anten skeiselauparar eller arbeidarpartipolitikarar?
På Kistefos har Marc Quinn attskapt irisen til Christen Sveaas i bronse, med tverrmålet forstørra frå ti millimeter til ti meter.
Foto: Håvard Rem
Jevnaker i røyk og is
KISTEFOS: Kvifor er så mange av dei kjende personane frå Jevnaker anten skeiselauparar eller arbeidarpartipolitikarar?
På Kistefos har Marc Quinn attskapt irisen til Christen Sveaas i bronse, med tverrmålet forstørra frå ti millimeter til ti meter.
Foto: Håvard Rem
Jevnaker i røyk og is
KISTEFOS: Kvifor er så mange av dei kjende personane frå Jevnaker anten skeiselauparar eller arbeidarpartipolitikarar?
– Det motsette av å vera rusavhengig, er ikkje å vera rusfri. Det er å ha menneskelege relasjonar, seier Johann Hari.
Foto: Kathrin Baumbach
Rusmisbruk, straff og depresjon
Straff stoppar ikkje rusavhengige, og skjermar hjelper ikkje mot einsemd, meiner Johann Hari.
– Det motsette av å vera rusavhengig, er ikkje å vera rusfri. Det er å ha menneskelege relasjonar, seier Johann Hari.
Foto: Kathrin Baumbach
Rusmisbruk, straff og depresjon
Straff stoppar ikkje rusavhengige, og skjermar hjelper ikkje mot einsemd, meiner Johann Hari.
– Det motsette av å vera rusavhengig, er ikkje å vera rusfri. Det er å ha menneskelege relasjonar, seier Johann Hari.
Foto: Kathrin Baumbach
Rusmisbruk, straff og depresjon
Straff stoppar ikkje rusavhengige, og skjermar hjelper ikkje mot einsemd, meiner Johann Hari.
Vi har nytta munnbind før. Her politiet i Seattle under spanskesjuka.
Foto: Wikipedia
Før og etter pandemien
Erna Solberg kan minna om Kristian IV og ber mykje av æra for at koronapandemien vart så mild i Noreg, meiner professor Ole Georg Moseng.
Vi har nytta munnbind før. Her politiet i Seattle under spanskesjuka.
Foto: Wikipedia
Før og etter pandemien
Erna Solberg kan minna om Kristian IV og ber mykje av æra for at koronapandemien vart så mild i Noreg, meiner professor Ole Georg Moseng.
Vi har nytta munnbind før. Her politiet i Seattle under spanskesjuka.
Foto: Wikipedia
Før og etter pandemien
Erna Solberg kan minna om Kristian IV og ber mykje av æra for at koronapandemien vart så mild i Noreg, meiner professor Ole Georg Moseng.