Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Så lenge vi har få vaksinar, vert vaksinefordelinga aldri perfekt, skriv Siri Helle. Bilete frå vaksinesenteret på Rud i Bærum.
Foto: Heiko Junge / NTB
Vaksinen som vart så vanskeleg å dele
Skeivfordeling må diskuterast fritt, men vi må ikkje gløyme at hovudproblemet ligg på patentkontoret.
Så lenge vi har få vaksinar, vert vaksinefordelinga aldri perfekt, skriv Siri Helle. Bilete frå vaksinesenteret på Rud i Bærum.
Foto: Heiko Junge / NTB
Vaksinen som vart så vanskeleg å dele
Skeivfordeling må diskuterast fritt, men vi må ikkje gløyme at hovudproblemet ligg på patentkontoret.
Så lenge vi har få vaksinar, vert vaksinefordelinga aldri perfekt, skriv Siri Helle. Bilete frå vaksinesenteret på Rud i Bærum.
Foto: Heiko Junge / NTB
Vaksinen som vart så vanskeleg å dele
Skeivfordeling må diskuterast fritt, men vi må ikkje gløyme at hovudproblemet ligg på patentkontoret.
Krinskort frå ei datamaskin med bitcoinlogo. Såkalla utvinning av kryptovalutaer som bitcoin inneber eit enormt straumforbruk.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Subsidiar til spekulasjon
Noreg tilbyr billeg straum for å lokke til seg datasenter og kryptovalutaselskap. Det er ein svært dårleg idé, meiner økonom og bitcoinekspert Alex de Vries.
Krinskort frå ei datamaskin med bitcoinlogo. Såkalla utvinning av kryptovalutaer som bitcoin inneber eit enormt straumforbruk.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Subsidiar til spekulasjon
Noreg tilbyr billeg straum for å lokke til seg datasenter og kryptovalutaselskap. Det er ein svært dårleg idé, meiner økonom og bitcoinekspert Alex de Vries.
Krinskort frå ei datamaskin med bitcoinlogo. Såkalla utvinning av kryptovalutaer som bitcoin inneber eit enormt straumforbruk.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Subsidiar til spekulasjon
Noreg tilbyr billeg straum for å lokke til seg datasenter og kryptovalutaselskap. Det er ein svært dårleg idé, meiner økonom og bitcoinekspert Alex de Vries.
Den sovjetiske retretten skulle markerast som slutten på eit vellukka oppdrag. Som deltidskorrespondent i India for (den gong) Arbeiderbladet var eg komen med, skriv Astrid Suhrke.
Foto: Liu Heung-Shing / AP / NTB
Ut av Afghanistan
Den amerikanske militære tilbaketrekkinga frå Afghanistan har byrja i det stille, utan særleg mediemerksemd. Den store basen Kandahar skal tømmast først. Det var ganske annleis då russarane i 1988 byrja si tilbaketrekkinga frå Afghanistan.
Den sovjetiske retretten skulle markerast som slutten på eit vellukka oppdrag. Som deltidskorrespondent i India for (den gong) Arbeiderbladet var eg komen med, skriv Astrid Suhrke.
Foto: Liu Heung-Shing / AP / NTB
Ut av Afghanistan
Den amerikanske militære tilbaketrekkinga frå Afghanistan har byrja i det stille, utan særleg mediemerksemd. Den store basen Kandahar skal tømmast først. Det var ganske annleis då russarane i 1988 byrja si tilbaketrekkinga frå Afghanistan.
Den sovjetiske retretten skulle markerast som slutten på eit vellukka oppdrag. Som deltidskorrespondent i India for (den gong) Arbeiderbladet var eg komen med, skriv Astrid Suhrke.
Foto: Liu Heung-Shing / AP / NTB
Ut av Afghanistan
Den amerikanske militære tilbaketrekkinga frå Afghanistan har byrja i det stille, utan særleg mediemerksemd. Den store basen Kandahar skal tømmast først. Det var ganske annleis då russarane i 1988 byrja si tilbaketrekkinga frå Afghanistan.
Toini Berg Brynhildsvoll ved Dalsbygda samfunnshus.
Kaldt er høgt
SAVALEN: Når eg vil finna ein diktarheim i fjella, og køyrer bilen i ei snøgrøft på ein seterveg, vert det tid til å tenkja på vinterferdsle utan hjul.
Toini Berg Brynhildsvoll ved Dalsbygda samfunnshus.
Kaldt er høgt
SAVALEN: Når eg vil finna ein diktarheim i fjella, og køyrer bilen i ei snøgrøft på ein seterveg, vert det tid til å tenkja på vinterferdsle utan hjul.
Toini Berg Brynhildsvoll ved Dalsbygda samfunnshus.
Kaldt er høgt
SAVALEN: Når eg vil finna ein diktarheim i fjella, og køyrer bilen i ei snøgrøft på ein seterveg, vert det tid til å tenkja på vinterferdsle utan hjul.
Sunniva Strypet frå Tolga har det siste året vore engasjert av heimkommunen for å arbeida for å få unge vaksne til å flytta til bygda. I bakgrunnen Tolgas nye kulturhus og sparkparken.
Alle foto: Håvard Rem
Noreg er ikkje eit nullsumspel
TOLGA: Sidan 1960 og byrjinga på flukta frå landsbygda har me vorte to millionar fleire nordmenn. I Tolga trur dei straumen kan gå båe vegar.
Sunniva Strypet frå Tolga har det siste året vore engasjert av heimkommunen for å arbeida for å få unge vaksne til å flytta til bygda. I bakgrunnen Tolgas nye kulturhus og sparkparken.
Alle foto: Håvard Rem
Noreg er ikkje eit nullsumspel
TOLGA: Sidan 1960 og byrjinga på flukta frå landsbygda har me vorte to millionar fleire nordmenn. I Tolga trur dei straumen kan gå båe vegar.
Sunniva Strypet frå Tolga har det siste året vore engasjert av heimkommunen for å arbeida for å få unge vaksne til å flytta til bygda. I bakgrunnen Tolgas nye kulturhus og sparkparken.
Alle foto: Håvard Rem
Noreg er ikkje eit nullsumspel
TOLGA: Sidan 1960 og byrjinga på flukta frå landsbygda har me vorte to millionar fleire nordmenn. I Tolga trur dei straumen kan gå båe vegar.
– Rikdom frå villreinfangst i vikingtida gjorde Øvre Rendal til eit maktsentrum med dei største gravhaugane i Østerdalen, fortel Per Olav Mathiesen.
Foto: Håvard Rem
Samisknorrøn vikingtid
ØVRE RENDAL: Etter 20 år med fangstforsking i heimtraktene er Per Olav Mathiesen viss på at det i vikingtida var samisknorrønt samkvem i Østerdalen.
– Rikdom frå villreinfangst i vikingtida gjorde Øvre Rendal til eit maktsentrum med dei største gravhaugane i Østerdalen, fortel Per Olav Mathiesen.
Foto: Håvard Rem
Samisknorrøn vikingtid
ØVRE RENDAL: Etter 20 år med fangstforsking i heimtraktene er Per Olav Mathiesen viss på at det i vikingtida var samisknorrønt samkvem i Østerdalen.
– Rikdom frå villreinfangst i vikingtida gjorde Øvre Rendal til eit maktsentrum med dei største gravhaugane i Østerdalen, fortel Per Olav Mathiesen.
Foto: Håvard Rem
Samisknorrøn vikingtid
ØVRE RENDAL: Etter 20 år med fangstforsking i heimtraktene er Per Olav Mathiesen viss på at det i vikingtida var samisknorrønt samkvem i Østerdalen.
BP-stasjonen på Grimsbu er i dag museum. Han erstatta i 1955 bensinpumpa frå 1927, sett opp av Olaf Rønning, farfar til Tove Rønning ved motellet.
Alle foto: Håvard Rem
Ferd gjennom delt dal
FOLLDAL: Sju mil lange Folldal bind alt saman – Østerdalen i aust og Gudbrandsdalen i vest, Dovre i nord og Rondane i sør. Men dalen sjølv er delt.
BP-stasjonen på Grimsbu er i dag museum. Han erstatta i 1955 bensinpumpa frå 1927, sett opp av Olaf Rønning, farfar til Tove Rønning ved motellet.
Alle foto: Håvard Rem
Ferd gjennom delt dal
FOLLDAL: Sju mil lange Folldal bind alt saman – Østerdalen i aust og Gudbrandsdalen i vest, Dovre i nord og Rondane i sør. Men dalen sjølv er delt.
BP-stasjonen på Grimsbu er i dag museum. Han erstatta i 1955 bensinpumpa frå 1927, sett opp av Olaf Rønning, farfar til Tove Rønning ved motellet.
Alle foto: Håvard Rem
Ferd gjennom delt dal
FOLLDAL: Sju mil lange Folldal bind alt saman – Østerdalen i aust og Gudbrandsdalen i vest, Dovre i nord og Rondane i sør. Men dalen sjølv er delt.
Delar av venstresida har mutert til ei religiøs rørsle, hevdar John McWhorter.
Foto: Gustavo Fernandez / Columbia University
– Ideologiar er som narkotika for intelligente menneske
For lingvisten John McWhorter er den identitetspolitiske venstresida ei dogmatisk sekt som trugar meiningsfridomen og demokratiet.
Delar av venstresida har mutert til ei religiøs rørsle, hevdar John McWhorter.
Foto: Gustavo Fernandez / Columbia University
– Ideologiar er som narkotika for intelligente menneske
For lingvisten John McWhorter er den identitetspolitiske venstresida ei dogmatisk sekt som trugar meiningsfridomen og demokratiet.
Delar av venstresida har mutert til ei religiøs rørsle, hevdar John McWhorter.
Foto: Gustavo Fernandez / Columbia University
– Ideologiar er som narkotika for intelligente menneske
For lingvisten John McWhorter er den identitetspolitiske venstresida ei dogmatisk sekt som trugar meiningsfridomen og demokratiet.
Myrkdalen fjellandsby.
Foto: May Linn Clement
Flokk til fjells
MYRKDALEN: Du går ikkje nye vegar i dei norske fjellandsbyane. Løypene er alt preparerte for deg.
Myrkdalen fjellandsby.
Foto: May Linn Clement
Flokk til fjells
MYRKDALEN: Du går ikkje nye vegar i dei norske fjellandsbyane. Løypene er alt preparerte for deg.
Myrkdalen fjellandsby.
Foto: May Linn Clement
Flokk til fjells
MYRKDALEN: Du går ikkje nye vegar i dei norske fjellandsbyane. Løypene er alt preparerte for deg.
Egil A. Wyller (t.v.), Hans Skjervheim, Asbjørn Aarnes og Arne Næss teikna av May Linn Clement.
Med kall frå Platon og Jesus
Egil A. Wyller skapte eit livsverk med originale kombinasjonar. Platon-tolkingar, inderleg Kristus-tru og eit livs bearbeiding av
eigne og familiens erfaringar frå okkupasjonstida munna ut i ei stor forteljing der Wyller-familiens liv og vestleg tru og tanke går i eitt.
Egil A. Wyller (t.v.), Hans Skjervheim, Asbjørn Aarnes og Arne Næss teikna av May Linn Clement.
Med kall frå Platon og Jesus
Egil A. Wyller skapte eit livsverk med originale kombinasjonar. Platon-tolkingar, inderleg Kristus-tru og eit livs bearbeiding av
eigne og familiens erfaringar frå okkupasjonstida munna ut i ei stor forteljing der Wyller-familiens liv og vestleg tru og tanke går i eitt.
Egil A. Wyller (t.v.), Hans Skjervheim, Asbjørn Aarnes og Arne Næss teikna av May Linn Clement.
Med kall frå Platon og Jesus
Egil A. Wyller skapte eit livsverk med originale kombinasjonar. Platon-tolkingar, inderleg Kristus-tru og eit livs bearbeiding av
eigne og familiens erfaringar frå okkupasjonstida munna ut i ei stor forteljing der Wyller-familiens liv og vestleg tru og tanke går i eitt.