Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Å sveve fritt i 50 sekunder er såre enkelt – så lenge du har éin mann på kvar side som held deg stabil. Problemet oppstår først når du er åleine ...
Foto: Tønsberg Fallskjermklubb
Redd som i livredd
I Dag og Tid 6. august i år fortalde Siri Helle om den første soloseglturen sin: «Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.» Her fekk eg æra av å opptre i ei lita birolle i eigenskap av ein person ho ser på som «maksimalt modig». Altså i motsetnad til forfattaren sjølv, som etter eiga vurdering berre kvalifiserer til «middels modig».
Dette har inspirert meg til å forfatte ein replikk, eller eit haleheng, om ein vil. Eg veit ikkje om det seier noko om å vere maksimalt modig, men det seier noko om maksimal frykt.
Stein P. Aasheim
Å sveve fritt i 50 sekunder er såre enkelt – så lenge du har éin mann på kvar side som held deg stabil. Problemet oppstår først når du er åleine ...
Foto: Tønsberg Fallskjermklubb
Redd som i livredd
I Dag og Tid 6. august i år fortalde Siri Helle om den første soloseglturen sin: «Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.» Her fekk eg æra av å opptre i ei lita birolle i eigenskap av ein person ho ser på som «maksimalt modig». Altså i motsetnad til forfattaren sjølv, som etter eiga vurdering berre kvalifiserer til «middels modig».
Dette har inspirert meg til å forfatte ein replikk, eller eit haleheng, om ein vil. Eg veit ikkje om det seier noko om å vere maksimalt modig, men det seier noko om maksimal frykt.
Stein P. Aasheim
Å sveve fritt i 50 sekunder er såre enkelt – så lenge du har éin mann på kvar side som held deg stabil. Problemet oppstår først når du er åleine ...
Foto: Tønsberg Fallskjermklubb
Redd som i livredd
I Dag og Tid 6. august i år fortalde Siri Helle om den første soloseglturen sin: «Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.» Her fekk eg æra av å opptre i ei lita birolle i eigenskap av ein person ho ser på som «maksimalt modig». Altså i motsetnad til forfattaren sjølv, som etter eiga vurdering berre kvalifiserer til «middels modig».
Dette har inspirert meg til å forfatte ein replikk, eller eit haleheng, om ein vil. Eg veit ikkje om det seier noko om å vere maksimalt modig, men det seier noko om maksimal frykt.
Stein P. Aasheim
Roald Helgheim då han byrja i Dag og Tid i januar 1998.
Foto: Dag og Tid
Roald Helgheim (1942–2021)
Roald Helgheim då han byrja i Dag og Tid i januar 1998.
Foto: Dag og Tid
Roald Helgheim (1942–2021)
Roald Helgheim då han byrja i Dag og Tid i januar 1998.
Foto: Dag og Tid
Roald Helgheim (1942–2021)
Britane er fanga i ein søppelmatsirkel, ifølgje rapporten «The National Food Strategy – The Plan». I rapporten vert det føreslege ein ny skatt på salt og sukker og at fastlegar skal få høve til å skrive ut resept på frukt og grønsaker.
Foto: Wikimedia Commons
Strategi for å slanke britar og klimautslepp
Den britiske regjeringa vert tilrådd å gjere store endringar for å påverke matproduksjon, handel og kosthald. EAT-strategisjef Olav Kjørven håpar tilrådingane inspirerer den norske regjeringa.
Britane er fanga i ein søppelmatsirkel, ifølgje rapporten «The National Food Strategy – The Plan». I rapporten vert det føreslege ein ny skatt på salt og sukker og at fastlegar skal få høve til å skrive ut resept på frukt og grønsaker.
Foto: Wikimedia Commons
Strategi for å slanke britar og klimautslepp
Den britiske regjeringa vert tilrådd å gjere store endringar for å påverke matproduksjon, handel og kosthald. EAT-strategisjef Olav Kjørven håpar tilrådingane inspirerer den norske regjeringa.
Britane er fanga i ein søppelmatsirkel, ifølgje rapporten «The National Food Strategy – The Plan». I rapporten vert det føreslege ein ny skatt på salt og sukker og at fastlegar skal få høve til å skrive ut resept på frukt og grønsaker.
Foto: Wikimedia Commons
Strategi for å slanke britar og klimautslepp
Den britiske regjeringa vert tilrådd å gjere store endringar for å påverke matproduksjon, handel og kosthald. EAT-strategisjef Olav Kjørven håpar tilrådingane inspirerer den norske regjeringa.
Nils Evanger stortreivst som student på universitet i Oslo, og då han var i sitt 46. år reiste han frå Odda og starta eit nytt liv i hovudstaden. «Det er her alt skjer», som han seier.
Privat foto
Latter og litt fred
Etter to år med Nils Evanger (70) i tysk står to ting att: latter og «Ein bisschen Frieden».
Nils Evanger stortreivst som student på universitet i Oslo, og då han var i sitt 46. år reiste han frå Odda og starta eit nytt liv i hovudstaden. «Det er her alt skjer», som han seier.
Privat foto
Latter og litt fred
Etter to år med Nils Evanger (70) i tysk står to ting att: latter og «Ein bisschen Frieden».
Nils Evanger stortreivst som student på universitet i Oslo, og då han var i sitt 46. år reiste han frå Odda og starta eit nytt liv i hovudstaden. «Det er her alt skjer», som han seier.
Privat foto
Latter og litt fred
Etter to år med Nils Evanger (70) i tysk står to ting att: latter og «Ein bisschen Frieden».
I sju år har 2300 familiar frå Shengal levd under slike forhold. Sharyia er ein av dei velordna flyktningleirane.
Foto: Ole Wagner
Minoriteten ingen bryr seg om
SHARYIA: – Her har vi vore i sju år. Mannen min og son vår er framleis fangar hos daesh. Eg veit ikkje eingong om dei er i live. Du ser korleis vi lever. Hjelp oss!
I sju år har 2300 familiar frå Shengal levd under slike forhold. Sharyia er ein av dei velordna flyktningleirane.
Foto: Ole Wagner
Minoriteten ingen bryr seg om
SHARYIA: – Her har vi vore i sju år. Mannen min og son vår er framleis fangar hos daesh. Eg veit ikkje eingong om dei er i live. Du ser korleis vi lever. Hjelp oss!
I sju år har 2300 familiar frå Shengal levd under slike forhold. Sharyia er ein av dei velordna flyktningleirane.
Foto: Ole Wagner
Minoriteten ingen bryr seg om
SHARYIA: – Her har vi vore i sju år. Mannen min og son vår er framleis fangar hos daesh. Eg veit ikkje eingong om dei er i live. Du ser korleis vi lever. Hjelp oss!
Frå utstillinga til Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir i Låven.
Foto: Øystein Thorvaldsen
Kunst med utsikt
Det er forbløffande kva dei har fått til i Vågå, eit stort og høgst profesjonelt drifta kunstgalleri i den vesle bygda.
Frå utstillinga til Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir i Låven.
Foto: Øystein Thorvaldsen
Kunst med utsikt
Det er forbløffande kva dei har fått til i Vågå, eit stort og høgst profesjonelt drifta kunstgalleri i den vesle bygda.
Frå utstillinga til Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir i Låven.
Foto: Øystein Thorvaldsen
Kunst med utsikt
Det er forbløffande kva dei har fått til i Vågå, eit stort og høgst profesjonelt drifta kunstgalleri i den vesle bygda.
Seksualitet utan grenser
Kjøp og sal er ikkje nytt når det gjeld sex. Det som er nytt, i vår kultur, er at seksualitet ikkje skal ha grenser.
Seksualitet utan grenser
Kjøp og sal er ikkje nytt når det gjeld sex. Det som er nytt, i vår kultur, er at seksualitet ikkje skal ha grenser.
Seksualitet utan grenser
Kjøp og sal er ikkje nytt når det gjeld sex. Det som er nytt, i vår kultur, er at seksualitet ikkje skal ha grenser.
Det er ikkje vanskeleg å finne ein god leirplass i det eventyrlege øyriket nord for Vega.
Himmelblått
Sumarreisetips: Parker bilen på land og reis ut mellom tusentals holmar og skjer – med kajakk eller hurtigbåt.
Det er ikkje vanskeleg å finne ein god leirplass i det eventyrlege øyriket nord for Vega.
Himmelblått
Sumarreisetips: Parker bilen på land og reis ut mellom tusentals holmar og skjer – med kajakk eller hurtigbåt.
Det er ikkje vanskeleg å finne ein god leirplass i det eventyrlege øyriket nord for Vega.
Himmelblått
Sumarreisetips: Parker bilen på land og reis ut mellom tusentals holmar og skjer – med kajakk eller hurtigbåt.
Kina har Taiwan i siktet
Eit kinesisk forsøk på å erobra Taiwan seglar opp som den neste, store internasjonale krisa. Ingen veit når det skjer. Men at det skjer, er ikkje usannsynleg.
Kina har Taiwan i siktet
Eit kinesisk forsøk på å erobra Taiwan seglar opp som den neste, store internasjonale krisa. Ingen veit når det skjer. Men at det skjer, er ikkje usannsynleg.
Kina har Taiwan i siktet
Eit kinesisk forsøk på å erobra Taiwan seglar opp som den neste, store internasjonale krisa. Ingen veit når det skjer. Men at det skjer, er ikkje usannsynleg.
Den meir eller mindre vindaugslause bygningen ved Vestbanen i Oslo som skal verte nytt Nasjonalmuseum.
Ei plage for sinnet
I tillegg til at den brutale arkitekturen gjer uboteleg skade på miljøet, invaderer naturen og gjer hærverk på landskapet, syner det seg i dei nye vitskapane at denne typen byggjeri kjem til kort på stadig fleire livsområde.
Den meir eller mindre vindaugslause bygningen ved Vestbanen i Oslo som skal verte nytt Nasjonalmuseum.
Ei plage for sinnet
I tillegg til at den brutale arkitekturen gjer uboteleg skade på miljøet, invaderer naturen og gjer hærverk på landskapet, syner det seg i dei nye vitskapane at denne typen byggjeri kjem til kort på stadig fleire livsområde.
Den meir eller mindre vindaugslause bygningen ved Vestbanen i Oslo som skal verte nytt Nasjonalmuseum.
Ei plage for sinnet
I tillegg til at den brutale arkitekturen gjer uboteleg skade på miljøet, invaderer naturen og gjer hærverk på landskapet, syner det seg i dei nye vitskapane at denne typen byggjeri kjem til kort på stadig fleire livsområde.