Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).
Frå helgenkonge til mangfaldssymbol
Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).
Frå helgenkonge til mangfaldssymbol
Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).
Frå helgenkonge til mangfaldssymbol
Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?
Per Olav Olsen: «Meditatum I», 45 x 60. Teknikk: Grafitt og kvit pastell på handtinta akvarellpapir. Utført etter levande modell.
– Likskap er berre eit verktøy
Per Olav Olsen er ein av få norske klassisk figurative målarar. Kor går vegen frå slåstkampar i Verdal til kunstakademiet i Firenze i Italia?
Per Olav Olsen: «Meditatum I», 45 x 60. Teknikk: Grafitt og kvit pastell på handtinta akvarellpapir. Utført etter levande modell.
– Likskap er berre eit verktøy
Per Olav Olsen er ein av få norske klassisk figurative målarar. Kor går vegen frå slåstkampar i Verdal til kunstakademiet i Firenze i Italia?
Per Olav Olsen: «Meditatum I», 45 x 60. Teknikk: Grafitt og kvit pastell på handtinta akvarellpapir. Utført etter levande modell.
– Likskap er berre eit verktøy
Per Olav Olsen er ein av få norske klassisk figurative målarar. Kor går vegen frå slåstkampar i Verdal til kunstakademiet i Firenze i Italia?
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
Nytt innhald i svulstig ritual
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
Nytt innhald i svulstig ritual
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
Nytt innhald i svulstig ritual
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Embla and the Karidotters er (f.v.): Simen Følstad Nilsen (pedal steel, gitar, piano og kor), Marie Moe (bass og kor), Embla Karidotter (vokal, gitar, låtskrivar) og Nils Jørgen Nilsen (trommer).
Foto: Hakan Foss
Hatten på
Denne helga, to veker etter at dei vann Spellemann, står Embla and the Karidotters på scena på Stagecoach, verdas største countrymusikkfestival, og klyper seg litt i armen.
Embla and the Karidotters er (f.v.): Simen Følstad Nilsen (pedal steel, gitar, piano og kor), Marie Moe (bass og kor), Embla Karidotter (vokal, gitar, låtskrivar) og Nils Jørgen Nilsen (trommer).
Foto: Hakan Foss
Hatten på
Denne helga, to veker etter at dei vann Spellemann, står Embla and the Karidotters på scena på Stagecoach, verdas største countrymusikkfestival, og klyper seg litt i armen.
Embla and the Karidotters er (f.v.): Simen Følstad Nilsen (pedal steel, gitar, piano og kor), Marie Moe (bass og kor), Embla Karidotter (vokal, gitar, låtskrivar) og Nils Jørgen Nilsen (trommer).
Foto: Hakan Foss
Hatten på
Denne helga, to veker etter at dei vann Spellemann, står Embla and the Karidotters på scena på Stagecoach, verdas største countrymusikkfestival, og klyper seg litt i armen.
Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.
Foto: Nadja Wohlleben / Reuters / NTB
Tryggleik på tysk
Det er ikkje lett å forstå kvifor Tyskland stenger ned all atomkraft i ei tid med energikrise.
Saka er at tyskarane rett og slett ikkje likar atomkraft.
Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.
Foto: Nadja Wohlleben / Reuters / NTB
Tryggleik på tysk
Det er ikkje lett å forstå kvifor Tyskland stenger ned all atomkraft i ei tid med energikrise.
Saka er at tyskarane rett og slett ikkje likar atomkraft.
Greenpeace-aktivist Heinz Smital er mellom dei som feira at Tyskland stengde dei siste tre atomkraftverka i Berlin 15. april i år.
Foto: Nadja Wohlleben / Reuters / NTB
Tryggleik på tysk
Det er ikkje lett å forstå kvifor Tyskland stenger ned all atomkraft i ei tid med energikrise.
Saka er at tyskarane rett og slett ikkje likar atomkraft.
Therese Bakkevoll har studert litterär gestaltning i Göteborg og gått på forfattarstudiet i Tromsø. No kjem den første boka hennar ut på Samlaget.
Foto: Marius Fiskum
Ønskjer meir debatt om psykiatrien
Når ein miljøterapeut skriv roman om ein miljøterapeut på ein psykiatrisk institusjon der ho sjølv har arbeidd i mange år, blir det så brennbart at boka må utstyrast med ei erklæring om at alt er fiksjon.
Therese Bakkevoll har studert litterär gestaltning i Göteborg og gått på forfattarstudiet i Tromsø. No kjem den første boka hennar ut på Samlaget.
Foto: Marius Fiskum
Ønskjer meir debatt om psykiatrien
Når ein miljøterapeut skriv roman om ein miljøterapeut på ein psykiatrisk institusjon der ho sjølv har arbeidd i mange år, blir det så brennbart at boka må utstyrast med ei erklæring om at alt er fiksjon.
Therese Bakkevoll har studert litterär gestaltning i Göteborg og gått på forfattarstudiet i Tromsø. No kjem den første boka hennar ut på Samlaget.
Foto: Marius Fiskum
Ønskjer meir debatt om psykiatrien
Når ein miljøterapeut skriv roman om ein miljøterapeut på ein psykiatrisk institusjon der ho sjølv har arbeidd i mange år, blir det så brennbart at boka må utstyrast med ei erklæring om at alt er fiksjon.
Forfattaren Guri Sørumgård Botheim har sterk tilknyting til fjellet.
Foto: Benedikte Skarvik
Høglydt om høgfjellet
I den sterkt meiningsbrytande romanen Høgfjellsmeldinga skriv Guri Sørumgård Botheim om konfliktbiletet kring bruken av Dovrefjell.
Forfattaren Guri Sørumgård Botheim har sterk tilknyting til fjellet.
Foto: Benedikte Skarvik
Høglydt om høgfjellet
I den sterkt meiningsbrytande romanen Høgfjellsmeldinga skriv Guri Sørumgård Botheim om konfliktbiletet kring bruken av Dovrefjell.
Forfattaren Guri Sørumgård Botheim har sterk tilknyting til fjellet.
Foto: Benedikte Skarvik
Høglydt om høgfjellet
I den sterkt meiningsbrytande romanen Høgfjellsmeldinga skriv Guri Sørumgård Botheim om konfliktbiletet kring bruken av Dovrefjell.
Krigssafari ved verdsens yttergrense
Krig har sett Falklandsøyane på kartet. Terrenget der er prega av krigsminnesmerke og soldatgraver. Og britiske krigsveteranar alle stader.
Krigssafari ved verdsens yttergrense
Krig har sett Falklandsøyane på kartet. Terrenget der er prega av krigsminnesmerke og soldatgraver. Og britiske krigsveteranar alle stader.
Krigssafari ved verdsens yttergrense
Krig har sett Falklandsøyane på kartet. Terrenget der er prega av krigsminnesmerke og soldatgraver. Og britiske krigsveteranar alle stader.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.