Sarah Kirsch (1935–2013)

Mellomlandinga

Når det nærmar seg jul

reiser diktarane heim att

til dei dugande konene sine

og slik som dei har traska

jorda rundt, heile året

kva har dei ikkje høyrt kva

har dei ikkje tenkt over, skrive i avisa

spasert gjennom fabrikkar, dei gav potetene

leksjonar i menneskelege omgangsformer, såg

og røyken som ringlar seg og stig

og alt har dei slukt stundom Manhattan-

cocktails på grunn av namnet, dei fekk fart

i klassekampen mediterte

over det abstrakte ved fiskane, men omsider

kjem kulden gjennom dei tynne frakkane deira

lengsel

etter ein verkeleg fisk på fatet

kjem over dei og minnet

om ei kvinne som har varma seg ved peisen

da blir

harmen tilbake i storbyane, dei kjem

med rare hattar til barna

vaskar til og med klede spelar piano, men

på nyåret har dei fått nok, da

legg dei opp krangel, går sin veg, letta,

i hanskane som låg under juletreet

Til norsk ved Åse-Marie Nesse

Frå Poetisk modernisme

Det Norske Samlaget, 1995