Ukritisk iPad-reklame
Elever med iPad og mobil i klasserommet.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det er så ein må gni seg i auga. På nettsidene til Apple kan ein no sjå skuleelevar, lærarar og skuleleiarar i Oslo ta del i ein reklamefilm for iPad. Ein etter ein hyllar lærarane iPaden som læringsverktøy. iPaden er lett å bruke, gjer undervisninga visuell og kreativ, og gjer det lettare å tilpasse nivået til den enkelte eleven, får vi høyre. Ei verkeleg solskinshistorie får vi frå Trosterud skule. Her viste statistikken at elevane hadde utfordringar både med lesing og skriving. Men så, simsalabim, kom iPaden.
Bodskapen i reklamefilmen kolliderer med den kvardagen ein del foreldre og lærarar opplever landet rundt. Ni av ti barneskuleelevar har sitt eige nettbrett på skulen. Vi får høyre om iPadar som er tomme for batteri, om mangelfull konsentrasjon og om tilgang til valdeleg og pornografisk innhald. Heime kan det vere vanskeleg å halde ungane unna skulenettbrettet.
At den offentlege skulen deltek i reklame for Apple, har vekt oppsikt. Foreldre ved Trosterud skule ytra uro for Apple-reklamen i eit debattinnlegg i Aftenposten alt i 2023, då filmen skulle spelast inn. Svaret dei fekk frå divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten, står fram som pinleg naivt. Han skildrar interessa frå Apple som ei anerkjenning.
Skulebyråd i Oslo Julie Remen Midtgarden (H) seier til Klassekampen at ho ikkje ønskjer at skulen skal reklamere for enkeltaktørar. Det burde vere ei sjølvfølgje for alle norske skular. Midtgarden har elles markert seg ved å oppmode til meir papir og blyant i klasserommet, som eit ekko av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Meiningane om iPad kan vere delte, men skuleelevar og lærarar må vere skåna for å få kommersielle aktørar inn i klasseromma. At Utdanningsetaten i Oslo har late det skje, er urovekkjande. Ei så ukritisk haldning til kommersielle teknologigigantar er ikkje til å leve med.
Christiane Jordheim Larsen
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er så ein må gni seg i auga. På nettsidene til Apple kan ein no sjå skuleelevar, lærarar og skuleleiarar i Oslo ta del i ein reklamefilm for iPad. Ein etter ein hyllar lærarane iPaden som læringsverktøy. iPaden er lett å bruke, gjer undervisninga visuell og kreativ, og gjer det lettare å tilpasse nivået til den enkelte eleven, får vi høyre. Ei verkeleg solskinshistorie får vi frå Trosterud skule. Her viste statistikken at elevane hadde utfordringar både med lesing og skriving. Men så, simsalabim, kom iPaden.
Bodskapen i reklamefilmen kolliderer med den kvardagen ein del foreldre og lærarar opplever landet rundt. Ni av ti barneskuleelevar har sitt eige nettbrett på skulen. Vi får høyre om iPadar som er tomme for batteri, om mangelfull konsentrasjon og om tilgang til valdeleg og pornografisk innhald. Heime kan det vere vanskeleg å halde ungane unna skulenettbrettet.
At den offentlege skulen deltek i reklame for Apple, har vekt oppsikt. Foreldre ved Trosterud skule ytra uro for Apple-reklamen i eit debattinnlegg i Aftenposten alt i 2023, då filmen skulle spelast inn. Svaret dei fekk frå divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten, står fram som pinleg naivt. Han skildrar interessa frå Apple som ei anerkjenning.
Skulebyråd i Oslo Julie Remen Midtgarden (H) seier til Klassekampen at ho ikkje ønskjer at skulen skal reklamere for enkeltaktørar. Det burde vere ei sjølvfølgje for alle norske skular. Midtgarden har elles markert seg ved å oppmode til meir papir og blyant i klasserommet, som eit ekko av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Meiningane om iPad kan vere delte, men skuleelevar og lærarar må vere skåna for å få kommersielle aktørar inn i klasseromma. At Utdanningsetaten i Oslo har late det skje, er urovekkjande. Ei så ukritisk haldning til kommersielle teknologigigantar er ikkje til å leve med.
Christiane Jordheim Larsen
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.