Foto: Ukjent / NTB
Denne gongen omtalar eg ei attdikting Olav Nygard gjorde av poesien til Robert Burns – «Sonnet Written On The Author’s Birthday» frå 1793. Eg gjev att dei to siste verslinene i fyrste strofe i originalen: «See aged Winter, ‘mid his surly reign,/ At thy blythe carol, clears his furrowed brow». Av språkforma ser vi at det ikkje dreier seg om engelsk, men skotsk – eit språk som enno blir tala og skrive i Skottland og Nord-Irland og på Orknøyane og Shetlandsøyane.
Det er ikkje tilfeldig at eg valde nett dette diktet. Vinteren er kanskje enno ikkje «aldrug», men den sterke kuldeperioden har gjeve seg, og mange stader kan vi høyre småfuglar syngje i trea. Og ikkje minst: I går var det åremålsdagen hans Robert Burns, som vart feira med det tradisjonsrike Burns Night, med «Burns supper» – klassisk skotsk haggis – fleire stader i verda.
Ei attdikting blir rekna som åndsverket til attdiktaren, så difor har vi eit foto av Olav Nygard attmed, og det er heller ikkje utan grunn eg nemner nett han. I år er det hundre år sidan denne særeigne nynorskskalden døydde. Det blir markert med tilstellingar gjennom året, mellom anna på heimstaden til Nygard, Modalen. Det er ikkje mange nynorskdiktarar frå mellomkrigstida som enno kveikjer unge forfattarar – men det gjer Nygard. I fjor kom Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt ut, og i februar kjem Liv, eg har drukke av Dag og Tids Erlend Skjetne.
Diktet er prenta i Dikt av Robert Burns (1923). Det er den einaste samlinga attdiktingar Nygard gav ut. Nygard må ha kjent seg att i livslagnaden hans – med bakgrunn i ein fattig bondestand, dei døydde òg om lag like gamle, Burns vart 37 og Nygard 39. Interessa for folkekultur stod òg sterk hjå begge, liksom hjå andre som har sett om dikt av Burns til norsk, som Johannes Gjerdåker.
Men likevel er Nygard i sine beste dikt ulik Burns, ja, mindre «folkeleg», meir intrikat, men med ein stor himmel over seg. Det vil eg skrive om i denne avisa til dagen han gjekk bort, 11. februar.
Ronny Spaans
Sonnett
Skriven paa fødedagen til skalden; han høyrde ei maaltrast syngje med han gjekk tidleg ein morgon.
Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,
syng, blide fugl, du fangar hugen min.
Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein
av smil ved kvike lovsongstonen din.
Slik sit paa einsleg Armods aude strand
den milde Nøgd med hjarta ljost og lett,
tek augneblinken blidt som solarsprett,
spør ei kva von eller misvon d’er fyr hand.
Takk, du som skaper denne unge dag,
som gyller austanhimlen med di sol!
Um ikkje eg fekk rom i rikdoms stol –
Di gaave gjev ei frygd av reinar slag.
So kom, du armodsbarn, me set kje krav,
men skifter skjerven høge himlen gav.
Robert Burns
Attdikting ved Olav Nygard
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne gongen omtalar eg ei attdikting Olav Nygard gjorde av poesien til Robert Burns – «Sonnet Written On The Author’s Birthday» frå 1793. Eg gjev att dei to siste verslinene i fyrste strofe i originalen: «See aged Winter, ‘mid his surly reign,/ At thy blythe carol, clears his furrowed brow». Av språkforma ser vi at det ikkje dreier seg om engelsk, men skotsk – eit språk som enno blir tala og skrive i Skottland og Nord-Irland og på Orknøyane og Shetlandsøyane.
Det er ikkje tilfeldig at eg valde nett dette diktet. Vinteren er kanskje enno ikkje «aldrug», men den sterke kuldeperioden har gjeve seg, og mange stader kan vi høyre småfuglar syngje i trea. Og ikkje minst: I går var det åremålsdagen hans Robert Burns, som vart feira med det tradisjonsrike Burns Night, med «Burns supper» – klassisk skotsk haggis – fleire stader i verda.
Ei attdikting blir rekna som åndsverket til attdiktaren, så difor har vi eit foto av Olav Nygard attmed, og det er heller ikkje utan grunn eg nemner nett han. I år er det hundre år sidan denne særeigne nynorskskalden døydde. Det blir markert med tilstellingar gjennom året, mellom anna på heimstaden til Nygard, Modalen. Det er ikkje mange nynorskdiktarar frå mellomkrigstida som enno kveikjer unge forfattarar – men det gjer Nygard. I fjor kom Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt ut, og i februar kjem Liv, eg har drukke av Dag og Tids Erlend Skjetne.
Diktet er prenta i Dikt av Robert Burns (1923). Det er den einaste samlinga attdiktingar Nygard gav ut. Nygard må ha kjent seg att i livslagnaden hans – med bakgrunn i ein fattig bondestand, dei døydde òg om lag like gamle, Burns vart 37 og Nygard 39. Interessa for folkekultur stod òg sterk hjå begge, liksom hjå andre som har sett om dikt av Burns til norsk, som Johannes Gjerdåker.
Men likevel er Nygard i sine beste dikt ulik Burns, ja, mindre «folkeleg», meir intrikat, men med ein stor himmel over seg. Det vil eg skrive om i denne avisa til dagen han gjekk bort, 11. februar.
Ronny Spaans
Sonnett
Skriven paa fødedagen til skalden; han høyrde ei maaltrast syngje med han gjekk tidleg ein morgon.
Syng, blide maaltrast, paa di nakne grein,
syng, blide fugl, du fangar hugen min.
Sjaa regnsur aldrug Vinter fær ein glein
av smil ved kvike lovsongstonen din.
Slik sit paa einsleg Armods aude strand
den milde Nøgd med hjarta ljost og lett,
tek augneblinken blidt som solarsprett,
spør ei kva von eller misvon d’er fyr hand.
Takk, du som skaper denne unge dag,
som gyller austanhimlen med di sol!
Um ikkje eg fekk rom i rikdoms stol –
Di gaave gjev ei frygd av reinar slag.
So kom, du armodsbarn, me set kje krav,
men skifter skjerven høge himlen gav.
Robert Burns
Attdikting ved Olav Nygard
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.
Foto: Agnete Brun
Når rikdom blir eit problem
Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Alle auge på Grønland
NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk.