Kjensla av tid
Karl Petter Jernberg visste at motstandaren måtte nå ferja.
Foto: Rolf Haug
Sjakknostalgi er minnet om den gongen eit sjakkparti tok tid. Lang tid. Og vi hadde publikum; dei var ikkje mange, men dei var menneske i tid og rom som slukte ein geisp eit par meter frå tausperringane. I dag går alt mykje snøggare, og alle tilskodarane sit heime på internett.
Før sjakklokka kom i bruk fyrste gong i London i 1883, gjekk det historier om parti som vart avbrotne av domaren då båe spelarane hadde sovna. Vegard Steen, ein sjakkveteran frå Gjøvik, søv berre når motstandaren er i trekket. Han vaknar automatisk av den vesle ljoden frå sjakkbrikka. Men ein gong vakna han ikkje av trekket til motstandaren, og ein måtte vekkja han: «Skal ein ikkje få sova i fred», mumla Steen og gjorde trekket sitt.
Dagbladet skreiv for 40 år sidan om ein tromsøspelar som sovna, fekk kongen i auga og måtte på sjukehus. Ei anna historie er frå Karl Petter Jernberg, æresmedlem i Tromsø sjakklubb. Han hadde tapt alt i turneringa, men fekk revansje i siste runde: «Æ sto tårn under, og han tilbydde remis. Men æ avslo. Æ vesste han måtte ta ferga.»
Mest ekstremt var postsjakk, der eit parti kunne ta fleire år. Under ein poststreik i England i 1971 rapporterte ein spelar i tidsskriftet Chess: Mellom det femte og sjette trekket mitt fekk eg bart.
I klassisk turneringssjakk var tenkjetida som regel to og ein halv time for kvar spelar på dei fyrste 40 trekka før ein fekk ny tid. Ein kunne gjerne halda det gåande i sju–åtte timar. Rekorden er 24 timar effektivt spel i eit parti på 193 trekk frå Israel i 1980.
Estlendaren Paul Keres (1916–1975), ein av dei beste stormeistrane som aldri var verdsmeister, tok seg av og til «tjue minutt» når han sjølv var i trekket. «Publikum trur eg tenkjer på noko djupt, men eg har ikkje ein tanke i hovudet. Eg nyttar ein teknikk der eg søv med opne auge.»
Til slutt eit døme på kombinasjonen av fysisk publikum og tid: Verdsmeisteren Mikhail Tal (1936–1992) hadde tenkt å gje opp partiet då stillinga på brettet var vonlaus, men kona hans fanga opp situasjonen og kviskra på latvisk: «Han har ikkje gjort 40 trekk.» Tal tok ein titt på noteringsskjemaet og klokka til motstandaren. Tal hadde vunne på tid.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sjakknostalgi er minnet om den gongen eit sjakkparti tok tid. Lang tid. Og vi hadde publikum; dei var ikkje mange, men dei var menneske i tid og rom som slukte ein geisp eit par meter frå tausperringane. I dag går alt mykje snøggare, og alle tilskodarane sit heime på internett.
Før sjakklokka kom i bruk fyrste gong i London i 1883, gjekk det historier om parti som vart avbrotne av domaren då båe spelarane hadde sovna. Vegard Steen, ein sjakkveteran frå Gjøvik, søv berre når motstandaren er i trekket. Han vaknar automatisk av den vesle ljoden frå sjakkbrikka. Men ein gong vakna han ikkje av trekket til motstandaren, og ein måtte vekkja han: «Skal ein ikkje få sova i fred», mumla Steen og gjorde trekket sitt.
Dagbladet skreiv for 40 år sidan om ein tromsøspelar som sovna, fekk kongen i auga og måtte på sjukehus. Ei anna historie er frå Karl Petter Jernberg, æresmedlem i Tromsø sjakklubb. Han hadde tapt alt i turneringa, men fekk revansje i siste runde: «Æ sto tårn under, og han tilbydde remis. Men æ avslo. Æ vesste han måtte ta ferga.»
Mest ekstremt var postsjakk, der eit parti kunne ta fleire år. Under ein poststreik i England i 1971 rapporterte ein spelar i tidsskriftet Chess: Mellom det femte og sjette trekket mitt fekk eg bart.
I klassisk turneringssjakk var tenkjetida som regel to og ein halv time for kvar spelar på dei fyrste 40 trekka før ein fekk ny tid. Ein kunne gjerne halda det gåande i sju–åtte timar. Rekorden er 24 timar effektivt spel i eit parti på 193 trekk frå Israel i 1980.
Estlendaren Paul Keres (1916–1975), ein av dei beste stormeistrane som aldri var verdsmeister, tok seg av og til «tjue minutt» når han sjølv var i trekket. «Publikum trur eg tenkjer på noko djupt, men eg har ikkje ein tanke i hovudet. Eg nyttar ein teknikk der eg søv med opne auge.»
Til slutt eit døme på kombinasjonen av fysisk publikum og tid: Verdsmeisteren Mikhail Tal (1936–1992) hadde tenkt å gje opp partiet då stillinga på brettet var vonlaus, men kona hans fanga opp situasjonen og kviskra på latvisk: «Han har ikkje gjort 40 trekk.» Tal tok ein titt på noteringsskjemaet og klokka til motstandaren. Tal hadde vunne på tid.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.