JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Kjensla av tid

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Karl Petter Jernberg visste at motstandaren måtte nå ferja.

Karl Petter Jernberg visste at motstandaren måtte nå ferja.

Foto: Rolf Haug

Karl Petter Jernberg visste at motstandaren måtte nå ferja.

Karl Petter Jernberg visste at motstandaren måtte nå ferja.

Foto: Rolf Haug

2222
20210611
2222
20210611

Sjakknostalgi er minnet om den gongen eit sjakkparti tok tid. Lang tid. Og vi hadde publikum; dei var ikkje mange, men dei var menneske i tid og rom som slukte ein geisp eit par meter frå tausperringane. I dag går alt mykje snøggare, og alle tilskodarane sit heime på internett.

Før sjakklokka kom i bruk fyrste gong i London i 1883, gjekk det historier om parti som vart avbrotne av domaren då båe spelarane hadde sovna. Vegard Steen, ein sjakkveteran frå Gjøvik, søv berre når motstandaren er i trekket. Han vaknar automatisk av den vesle ljoden frå sjakkbrikka. Men ein gong vakna han ikkje av trekket til motstandaren, og ein måtte vekkja han: «Skal ein ikkje få sova i fred», mumla Steen og gjorde trekket sitt.

Dagbladet skreiv for 40 år sidan om ein tromsøspelar som sovna, fekk kongen i auga og måtte på sjukehus. Ei anna historie er frå Karl Petter Jernberg, æresmedlem i Tromsø sjakklubb. Han hadde tapt alt i turneringa, men fekk revansje i siste runde: «Æ sto tårn under, og han tilbydde remis. Men æ avslo. Æ vesste han måtte ta ferga.»

Mest ekstremt var postsjakk, der eit parti kunne ta fleire år. Under ein poststreik i England i 1971 rapporterte ein spelar i tidsskriftet Chess: Mellom det femte og sjette trekket mitt fekk eg bart.

I klassisk turneringssjakk var tenkjetida som regel to og ein halv time for kvar spelar på dei fyrste 40 trekka før ein fekk ny tid. Ein kunne gjerne halda det gåande i sju–åtte timar. Rekorden er 24 timar effektivt spel i eit parti på 193 trekk frå Israel i 1980.

Estlendaren Paul Keres (1916–1975), ein av dei beste stormeistrane som aldri var verdsmeister, tok seg av og til «tjue minutt» når han sjølv var i trekket. «Publikum trur eg tenkjer på noko djupt, men eg har ikkje ein tanke i hovudet. Eg nyttar ein teknikk der eg søv med opne auge.»

Til slutt eit døme på kombinasjonen av fysisk publikum og tid: Verdsmeisteren Mikhail Tal (1936–1992) hadde tenkt å gje opp partiet då stillinga på brettet var vonlaus, men kona hans fanga opp situasjonen og kviskra på latvisk: «Han har ikkje gjort 40 trekk.» Tal tok ein titt på noteringsskjemaet og klokka til motstandaren. Tal hadde vunne på tid.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Sjakknostalgi er minnet om den gongen eit sjakkparti tok tid. Lang tid. Og vi hadde publikum; dei var ikkje mange, men dei var menneske i tid og rom som slukte ein geisp eit par meter frå tausperringane. I dag går alt mykje snøggare, og alle tilskodarane sit heime på internett.

Før sjakklokka kom i bruk fyrste gong i London i 1883, gjekk det historier om parti som vart avbrotne av domaren då båe spelarane hadde sovna. Vegard Steen, ein sjakkveteran frå Gjøvik, søv berre når motstandaren er i trekket. Han vaknar automatisk av den vesle ljoden frå sjakkbrikka. Men ein gong vakna han ikkje av trekket til motstandaren, og ein måtte vekkja han: «Skal ein ikkje få sova i fred», mumla Steen og gjorde trekket sitt.

Dagbladet skreiv for 40 år sidan om ein tromsøspelar som sovna, fekk kongen i auga og måtte på sjukehus. Ei anna historie er frå Karl Petter Jernberg, æresmedlem i Tromsø sjakklubb. Han hadde tapt alt i turneringa, men fekk revansje i siste runde: «Æ sto tårn under, og han tilbydde remis. Men æ avslo. Æ vesste han måtte ta ferga.»

Mest ekstremt var postsjakk, der eit parti kunne ta fleire år. Under ein poststreik i England i 1971 rapporterte ein spelar i tidsskriftet Chess: Mellom det femte og sjette trekket mitt fekk eg bart.

I klassisk turneringssjakk var tenkjetida som regel to og ein halv time for kvar spelar på dei fyrste 40 trekka før ein fekk ny tid. Ein kunne gjerne halda det gåande i sju–åtte timar. Rekorden er 24 timar effektivt spel i eit parti på 193 trekk frå Israel i 1980.

Estlendaren Paul Keres (1916–1975), ein av dei beste stormeistrane som aldri var verdsmeister, tok seg av og til «tjue minutt» når han sjølv var i trekket. «Publikum trur eg tenkjer på noko djupt, men eg har ikkje ein tanke i hovudet. Eg nyttar ein teknikk der eg søv med opne auge.»

Til slutt eit døme på kombinasjonen av fysisk publikum og tid: Verdsmeisteren Mikhail Tal (1936–1992) hadde tenkt å gje opp partiet då stillinga på brettet var vonlaus, men kona hans fanga opp situasjonen og kviskra på latvisk: «Han har ikkje gjort 40 trekk.» Tal tok ein titt på noteringsskjemaet og klokka til motstandaren. Tal hadde vunne på tid.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Foto: Chess.com

Kunnskap
Atle Grønn

Skandaleduellen

«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Klår kulokk

Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis