Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Kunnskap

Undervurderte undersåttar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2375
20171124
2375
20171124

Når undergangen er nær, hjelper det lite å gå under jorda. Der finst det underjordiske som radt underheld seg med å tyna og terga deg. Det er strevsamt å bu under same tak som slike skøyarar, særleg om dei har underbuksehumor i tillegg. Men før me underkastar oss kaoskreftene, lyt me spørja: Har me under under kontroll?

Under høyrer til den undergruppa av preposisjonar som gjerne vert kalla vekselpreposisjonar. Under visse vilkår styrer preposisjonen akkusativ (typisk ved rørsle til staden: «Legg det under føtene»), i andre tilfelle styrer han dativ (typisk ved ro eller rørsle staden: «Det ligg under fotom»). Kasusbøyinga har mesta bukka under hjå oss, men i islandsk (undir) og tysk (unter) held preposisjonen på som før. Under høyrer dessutan inn under same ordflokk som latin inferus (‘nedre’), inferi (‘dei daude, underverda’), infernus (‘nedre; underjordisk; som høyrer til underverda’) og infra (‘nedanfor’). Førefestet infra- målber gjerne at eitkvart ligg under ei grense. Infraljod ligg til dømes under høyregrensa for menneske.

Det er lett å skriva under på at under har fått luft under vengene. Under hovudtydinga ‘nedanfor, på nedsida av’ yrer det av viktige nyansar. Det er stor skilnad på liggja under bordet og å liggja under Danmark, og ein tunnel under fjorden plar ikkje stå under vatn, endå han har vatn over seg. Og kvar ligg undermedvitet, tru? Me underdriv ikkje om me seier at utforminga av medvitet er ei gåte, men me kan i alle fall notera oss at norrønt – og islandsk – har substantivet undirhyggja («undertanke»), som tyder ‘baktanke; svik’. Anten me talar om baktankar eller undertankar, skjønar me at det ligg noko under.

Dei som lever av å undersøkja ord og ordtydingar og underretta oss om det dei finn, kan hjelpa oss med å få oversyn i underskogen av undertydingar. Artikkelen om under i Norsk Ordbok viser til dømes at me stundom brukar ordet i tydinga ‘i ly av’ («sitja under eit tre»), stundom i tydinga ‘omslutta av’ («sova under open himmel»). Stundom er det tale om nedsida av noko («sand under skorne»), andre gonger er det innsida av noko («sveitta under kleda»). Men verst er det å vera undergjeven nokon som finn glede i å underkua. Då er det freistande å byrja undergrava all slags over- og underordning.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Når undergangen er nær, hjelper det lite å gå under jorda. Der finst det underjordiske som radt underheld seg med å tyna og terga deg. Det er strevsamt å bu under same tak som slike skøyarar, særleg om dei har underbuksehumor i tillegg. Men før me underkastar oss kaoskreftene, lyt me spørja: Har me under under kontroll?

Under høyrer til den undergruppa av preposisjonar som gjerne vert kalla vekselpreposisjonar. Under visse vilkår styrer preposisjonen akkusativ (typisk ved rørsle til staden: «Legg det under føtene»), i andre tilfelle styrer han dativ (typisk ved ro eller rørsle staden: «Det ligg under fotom»). Kasusbøyinga har mesta bukka under hjå oss, men i islandsk (undir) og tysk (unter) held preposisjonen på som før. Under høyrer dessutan inn under same ordflokk som latin inferus (‘nedre’), inferi (‘dei daude, underverda’), infernus (‘nedre; underjordisk; som høyrer til underverda’) og infra (‘nedanfor’). Førefestet infra- målber gjerne at eitkvart ligg under ei grense. Infraljod ligg til dømes under høyregrensa for menneske.

Det er lett å skriva under på at under har fått luft under vengene. Under hovudtydinga ‘nedanfor, på nedsida av’ yrer det av viktige nyansar. Det er stor skilnad på liggja under bordet og å liggja under Danmark, og ein tunnel under fjorden plar ikkje stå under vatn, endå han har vatn over seg. Og kvar ligg undermedvitet, tru? Me underdriv ikkje om me seier at utforminga av medvitet er ei gåte, men me kan i alle fall notera oss at norrønt – og islandsk – har substantivet undirhyggja («undertanke»), som tyder ‘baktanke; svik’. Anten me talar om baktankar eller undertankar, skjønar me at det ligg noko under.

Dei som lever av å undersøkja ord og ordtydingar og underretta oss om det dei finn, kan hjelpa oss med å få oversyn i underskogen av undertydingar. Artikkelen om under i Norsk Ordbok viser til dømes at me stundom brukar ordet i tydinga ‘i ly av’ («sitja under eit tre»), stundom i tydinga ‘omslutta av’ («sova under open himmel»). Stundom er det tale om nedsida av noko («sand under skorne»), andre gonger er det innsida av noko («sveitta under kleda»). Men verst er det å vera undergjeven nokon som finn glede i å underkua. Då er det freistande å byrja undergrava all slags over- og underordning.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Foto: arkiv / NTB

BokMeldingar

Året 1936 bak nyhenda

Ingen medvitne nordmenn tvilte på storkrig.

Aage G.Sivertsen
Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Foto: arkiv / NTB

BokMeldingar

Året 1936 bak nyhenda

Ingen medvitne nordmenn tvilte på storkrig.

Aage G.Sivertsen

Teikning: May Linn Clement

Feature

Flyplassblues

Ingen stad kjenner eg meg så trygg som på ein flyplass.

May Linn Clement

Teikning: May Linn Clement

Feature

Flyplassblues

Ingen stad kjenner eg meg så trygg som på ein flyplass.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis