Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Eigedomsretten til mennesket

Colson Whitehead har skrive ei skakande forteljing om slaveriet, med historisk medvit og dramaturgisk teft.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3702
20170804
3702
20170804

ROMAN

COLSON WHITEHEAD:

Den underjordiske jernbanen

OMSETT AV KNUT JOHANSEN
KAGGE FORLAG

At eigedom er tjuveri, er eit faktum som berre er synleg for den eigedomslause. Eller som Marcus Tullius Cicero skreiv: Summum jus, summa injuria. Den høgste retten er den høgste uretten. Mykje har vore rett etter lova opp gjennom tidene, mellom anna slaveri, men ettertida har stundom konkludert med at lova var eit brotsverk. Det var forresten neppe Cicero sjølv som skreiv ned det om den høgste retten. Det var vel helst slaven hans, Marcus Tullius Tiro. Men Cicero gjorde Tiro til ein fri mann, det skal seiast!

OPPRIVANDE FORTELJING

Med romanen Den underjordiske jernbanen har Colson Whitehead skrive ei opprivande forteljing om slavesystemet i USA. I boka møter me Cora, ei ung jente som er slave på bomullsplantasjen til brørne Randall – James og Terrance – i Georgia ein gong på 1800-talet. Tilhøva er forferdelege, valden utspekulert og skrekkeleg. No og då prøver ein slave å rømma, men han eller ho eig ikkje seg sjølv etter lova, og dei fleste vert fanga av folk som lever av slik verksemd, altså som slavefangarar, til dømes Ridgeway, ein sann meister i faget. Når slaven så kjem attende til den «rettmessige» eigaren sin, ventar det han eller henne til dels grufulle straffer. Særleg Terrance Randall syner stor kreativitet når det gjeld å pønska ut groteske måtar å seigpina eignelutane sine til døde på. Forfattaren skildrar desse hendingane tørt og kjenslelaust, og berre såleis kan vel lesaren forstå den tida og det systemet boka handlar om. Ein les elles med slik lærdom ein har tileigna seg i si eiga tid, og ser med gru på den vantande medkjensla og humaniteten til folk som høyrde til i ein annan epoke. Ein identifiserer seg ikkje med slaveeigarane, og kjenner seg difor rein og rettvis, utan å undersøka om lovene ein sjølv lever etter representerer ein endeleg etisk fasit, og likeins utan å stilla seg viktige spørsmål om saka, til dømes slik: Korleis hadde eg tedd meg, om eg åtte ein bomullsplantasje i sørstatane før borgarkrigen? Ja, det var no eit dårleg døme, forresten, ein betre versjon er slik: Korleis hadde du tedd deg?

Ein kjenner att ei moralsk rett handling ved å sjå henne som eit ålment prinsipp ein kan godta, med andre ord: Gjer mot andre slik du vil at andre skal gjera mot deg. Problemet under slaveriet var at plantasjeeigarane ikkje såg på slavane som andre, men som eigedom.

SOM SKAPT FOR FILM

Romantittelen syner til eit omgrep nytta om fluktruter for slavar i USA, og det var ein jernbane slik Shetlandsbussen var ein buss. Men Whitehead diktar opp ein røynleg underjordisk jernbane med skinner og vogner, resultatet av eit enormt slit utført av anonyme slaverimotstandarar. Og kanskje er det eit godt bilete på det personlege offeret og det store motet til dei som fungerte som losar langs fluktrutene. Elles minner dette grepet om slikt ein kan finna hjå den russiske forfattaren Vladimir Sorokin, men hjå Whitehead står denne konkrete utgåva av ein metafor heilt åleine i teksten, som det einaste medvitne brotet med realismen, og såleis får lesaren noko å gruvla over. Elles tykkjer eg at nokre av personane vert litt for outrerte og karikerte, som Terrance Randall, men det er driv i forteljinga, det er liv og farge, spenning og intelligent dramaturgi, og romanen er som skapt for film, for det vesentlege ved ei bok som denne går ikkje tapt ved overføring til eit anna medium.

ODD W. SURéN

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

ROMAN

COLSON WHITEHEAD:

Den underjordiske jernbanen

OMSETT AV KNUT JOHANSEN
KAGGE FORLAG

At eigedom er tjuveri, er eit faktum som berre er synleg for den eigedomslause. Eller som Marcus Tullius Cicero skreiv: Summum jus, summa injuria. Den høgste retten er den høgste uretten. Mykje har vore rett etter lova opp gjennom tidene, mellom anna slaveri, men ettertida har stundom konkludert med at lova var eit brotsverk. Det var forresten neppe Cicero sjølv som skreiv ned det om den høgste retten. Det var vel helst slaven hans, Marcus Tullius Tiro. Men Cicero gjorde Tiro til ein fri mann, det skal seiast!

OPPRIVANDE FORTELJING

Med romanen Den underjordiske jernbanen har Colson Whitehead skrive ei opprivande forteljing om slavesystemet i USA. I boka møter me Cora, ei ung jente som er slave på bomullsplantasjen til brørne Randall – James og Terrance – i Georgia ein gong på 1800-talet. Tilhøva er forferdelege, valden utspekulert og skrekkeleg. No og då prøver ein slave å rømma, men han eller ho eig ikkje seg sjølv etter lova, og dei fleste vert fanga av folk som lever av slik verksemd, altså som slavefangarar, til dømes Ridgeway, ein sann meister i faget. Når slaven så kjem attende til den «rettmessige» eigaren sin, ventar det han eller henne til dels grufulle straffer. Særleg Terrance Randall syner stor kreativitet når det gjeld å pønska ut groteske måtar å seigpina eignelutane sine til døde på. Forfattaren skildrar desse hendingane tørt og kjenslelaust, og berre såleis kan vel lesaren forstå den tida og det systemet boka handlar om. Ein les elles med slik lærdom ein har tileigna seg i si eiga tid, og ser med gru på den vantande medkjensla og humaniteten til folk som høyrde til i ein annan epoke. Ein identifiserer seg ikkje med slaveeigarane, og kjenner seg difor rein og rettvis, utan å undersøka om lovene ein sjølv lever etter representerer ein endeleg etisk fasit, og likeins utan å stilla seg viktige spørsmål om saka, til dømes slik: Korleis hadde eg tedd meg, om eg åtte ein bomullsplantasje i sørstatane før borgarkrigen? Ja, det var no eit dårleg døme, forresten, ein betre versjon er slik: Korleis hadde du tedd deg?

Ein kjenner att ei moralsk rett handling ved å sjå henne som eit ålment prinsipp ein kan godta, med andre ord: Gjer mot andre slik du vil at andre skal gjera mot deg. Problemet under slaveriet var at plantasjeeigarane ikkje såg på slavane som andre, men som eigedom.

SOM SKAPT FOR FILM

Romantittelen syner til eit omgrep nytta om fluktruter for slavar i USA, og det var ein jernbane slik Shetlandsbussen var ein buss. Men Whitehead diktar opp ein røynleg underjordisk jernbane med skinner og vogner, resultatet av eit enormt slit utført av anonyme slaverimotstandarar. Og kanskje er det eit godt bilete på det personlege offeret og det store motet til dei som fungerte som losar langs fluktrutene. Elles minner dette grepet om slikt ein kan finna hjå den russiske forfattaren Vladimir Sorokin, men hjå Whitehead står denne konkrete utgåva av ein metafor heilt åleine i teksten, som det einaste medvitne brotet med realismen, og såleis får lesaren noko å gruvla over. Elles tykkjer eg at nokre av personane vert litt for outrerte og karikerte, som Terrance Randall, men det er driv i forteljinga, det er liv og farge, spenning og intelligent dramaturgi, og romanen er som skapt for film, for det vesentlege ved ei bok som denne går ikkje tapt ved overføring til eit anna medium.

ODD W. SURéN

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Det er liv og farge, spenning og intelligent dramaturgi i denne romanen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Foto: arkiv / NTB

BokMeldingar

Året 1936 bak nyhenda

Ingen medvitne nordmenn tvilte på storkrig.

Aage G.Sivertsen
Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Henry «Tippen» Johanson reddar i kampen mot Tyskland i OL i Berlin i 1936. Då det var 2‒0 til Noreg, gjekk Hitler og følgjet hans.

Foto: arkiv / NTB

BokMeldingar

Året 1936 bak nyhenda

Ingen medvitne nordmenn tvilte på storkrig.

Aage G.Sivertsen

Teikning: May Linn Clement

Feature

Flyplassblues

Ingen stad kjenner eg meg så trygg som på ein flyplass.

May Linn Clement

Teikning: May Linn Clement

Feature

Flyplassblues

Ingen stad kjenner eg meg så trygg som på ein flyplass.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis