Animasjon

Regi: Rasmus A.
Sivertsen

Månelyst i Flåklypa

Stemmer: Kari-Ann Grønsund, Trond Høvik, Hege Schøyen

Nok ein gong tek sykkelreparatør og oppfinnar Reodor Felgen artige utfordringar som held liv i Flåklypa-universet. Solans store draum om måneferd kan gå i oppfylling, og Ludvig engstar seg som vanleg. Byråkratar skal verta den største utfordringa, viser det seg.

For alle

Byråkrat og astronaut Vigfus Skonken verkar som ei noko forvirrande blanding av kapitalistskurk og kommunistarketype, og ordførar enkefru Stengelføhn-Glad kjem i form av ei slags Trude Drevland-avstøyping med nusseleg talefeil. Begge bidreg til å gjera Flåklypa endå meir fargerik. På særs vellukka vis har dei spunne vidare på mediedekninga, både i det vilt sjølvhøgtidlege nyheitsankeret på riks-TV og vidareføringa av Flåklypas eigen avisredaktør. Det er morosamt, og ein fin måte å halda trådane samla på. Det gjer også at noko av det som fort kan bli påteke nostalgisk, altså dette vesle bygdesamfunnet som tilsynelatande er frose fast ein gong i femtiåra, no heng med i tida. I den grad det er viktig for ungane – det gjer det i alle fall festlegare for dei vaksne som òg må gå og sjå filmen.

Meir att

Kjell Aukrusts opphavlege avisspalte «Flåklypa Tidende» var aldri meint for ungar. Det burde likevel ikkje overraska at det vert barnevenleg film av rollefigurar som freidige skjorer, engstelege piggsvin og trauste, men supersmarte oppfinnarar. At dei framleis klarar å halda det sjarmerande og morosamt når dei snurrar i gang nok ein film, er mindre opplagt. Dokkefilmen til Ivo Caprino frå 1975 har lenge hatt kultstatus, men det er gledeleg å sjå at Qvisten produksjonsselskap held koken med både manus, regi, musikk og generell gjennomføring. Dei to førre Flåklypa-filmane var også god underhaldning, men denne siste er kanskje den eg synest har kome nærast å vera like leiken som Flåklypa Grand Prix. Raketten i seg sjølv og dei mange duppedittane Reodor Felgen styrer med, er ei fryd for augo, og turen i verdsrommet er komplett med valsemusikk av Strauss i beste 2001: En romodyssé-stil. Her har dei ikkje berre køyrt uinspirert på med fungerande mal. Det verkar som det ligg hjartevarme og genuin skaparglede bak Månelyst i Flåklypa.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.