Rudolf Steiner

Jan-Erik Ebbestad Hansen

Jeg ser at Kaj Skagen har falt for fristelsen til å benytte sin rolle som kommentator i Dag og Tid til å misjonere for Rudolf Steiner og antroposofien (Dag og Tid 13.7.).

Denne gang er anledningen fremstillingen av Steiners antisemittisme i min bok En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet (Press 2018). Jeg må i denne forbindelse presisere at temaet for min bok verken er antroposofien, Rudolf Steiners rasisme eller hans antisemittisme, men Alf Larsens jødehat.

Etter hva jeg forstår, er Skagens hovedpoeng at Steiners antisemittisme bare er en liten del av hans omfattende oeuvre. Vi er enige om at Steiner var antisemitt, noe som fremgår av min bok, der jeg krediterer Skagen for hans fremstilling av den unge Steiners antisemittisme. I tillegg legger jeg vekt på antisemittismen i Steiners teosofi og antroposofi.

Skagen besværer seg over at jeg ikke har fremhevet Steiners angrep på tidens antisemitter og ikke forstått at Steiners antisemittisme var noe annet enn tidens biologisk begrunnede antisemittisme. Har han lest boken, burde han ha fått med seg at det har jeg helt eksplisitt gjort. Han mener videre at det er få kilder hos Steiner jeg har å vise til, han nevner fem. Skagen vet selvfølgelig at det i min fremstilling også henvises til andre kilder. Han er nok også klar over at jeg ikke pretenderer å gi en total oversikt over Steiners antisemittiske utsagn, altså at det finnes flere steder der Steiner gir en negativ fremstilling av jødedommen. Han underslår dessuten at jeg henviser til forskningslitteratur om temaet. Skagen bagatelliserer også utviklingstankens betydning for Steiners antisemittisme. Det vesentlige her er ikke utviklingstanken i seg selv, men Steiners kobling av denne ideen med en okkult kristologi.

Jeg vil nødig beskylde Skagen for å være morsom, men det er vanskelig å oppfatte ham annerledes når han har regnet ut at Steiners antisemittisme bare utgjør 0,036 prosent av alt han har uttalt seg om.

Til orientering kan jeg nevne at den israelske professor Israel Koren i år kommer med et tobindsverk om Rudolf Steiner og antisemittismen.

Uansett prosentsatsen av Steiners antisemittisme i hans skrifter, den hadde en betydelig virkningshistorie. Det er et vesentlig poeng i min bok, noe Skagen behendig nok unnlater å forholde seg til. Fremtredende antroposofer i Tyskland, Italia, Sveits og Norge videreførte og videreutviklet Steiners syn på jødedommen både i mellomkrigstiden og etter krigen. Den norske storantroposofen Alf Larsen har den tvilsomme æren av å være en av de mest ekstreme.

Verken Skagen eller den bevegelsen han identifiserer seg med, kan være tjent med denne form for apologetisk polemikk.