Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Den norske presse og innvandring

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2083
20171027
2083
20171027

MEDIA

I en kommentarartikkel i Dag og Tid 20. oktober setter frilansjournalist Oddrun Midtbø fokus på blant annet pressestøtte og det hun mener er

manglende dekning av innvandrere sin kamp for å få opphold i Norge. Ifølge Midtbø får innvandrere som ønsker opphold i Norge, altfor liten oppmerksomhet i norske medier, og hvis pressestøtten blir kuttet, risikerer vi visstnok at denne underdekningen blir enda verre.

Hvis vi skal se på hvordan pressestøtten har fungert når det gjelder å skape et meningsmangfold innenfor innvandringsproblematikken, må det vel sies å ha vært svært mislykket. Med noen hederlige unntak, blant annet Dag og Tid, har etablert norsk massemedia vært blant pådriverne av en innvandringspolitikk som er i ferd med å endre både Norge og Europa for all fremtid. Den store delen av Norges befolkning som er kritisk til den fremmedkulturelle masseinnvandringen, har måttet gå til alternative nyhetskanaler som document.no, rights.no og nå senest resett.no for å få sine perspektiv og synspunkt løftet frem, og det er ikke pressestøtten som har bidratt til at disse alternative mediene har sett dagens lys.

Det derimot norske medier er veldig flinke til, er nettopp å kjøre frem de enkeltsakene som Midtbø savner. Norske medier har gjennom en årrekke vært særdeles gode på å løfte frem enkeltsaker til stakkars asylsøkere og flyktninger som risikerer å bli kastet ut av Norge, og bare den siste uken har VG, Dagbladet og TV 2 alle hatt denne type saker på topp. Men dette er altså ikke nok for Midtbø, og hun ønsker og forventer at norske journalister i hopetall skal dekke saker der afrikanske menn setter seg til motverge mot å bli sendt ut av Norge.

Dette er akkurat det motsatte av hva norsk media trenger mer av, og blir det enda mer slikt stoff i etablert norsk media, er det i alle fall sikkert at de vil miste flere lesere. Da er det snart bare en statlig pressestøtte som kan holde de i live, men selv heller ikke pengene til et folk som ikke vil lese hva de skriver, vil vare i evig tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

MEDIA

I en kommentarartikkel i Dag og Tid 20. oktober setter frilansjournalist Oddrun Midtbø fokus på blant annet pressestøtte og det hun mener er

manglende dekning av innvandrere sin kamp for å få opphold i Norge. Ifølge Midtbø får innvandrere som ønsker opphold i Norge, altfor liten oppmerksomhet i norske medier, og hvis pressestøtten blir kuttet, risikerer vi visstnok at denne underdekningen blir enda verre.

Hvis vi skal se på hvordan pressestøtten har fungert når det gjelder å skape et meningsmangfold innenfor innvandringsproblematikken, må det vel sies å ha vært svært mislykket. Med noen hederlige unntak, blant annet Dag og Tid, har etablert norsk massemedia vært blant pådriverne av en innvandringspolitikk som er i ferd med å endre både Norge og Europa for all fremtid. Den store delen av Norges befolkning som er kritisk til den fremmedkulturelle masseinnvandringen, har måttet gå til alternative nyhetskanaler som document.no, rights.no og nå senest resett.no for å få sine perspektiv og synspunkt løftet frem, og det er ikke pressestøtten som har bidratt til at disse alternative mediene har sett dagens lys.

Det derimot norske medier er veldig flinke til, er nettopp å kjøre frem de enkeltsakene som Midtbø savner. Norske medier har gjennom en årrekke vært særdeles gode på å løfte frem enkeltsaker til stakkars asylsøkere og flyktninger som risikerer å bli kastet ut av Norge, og bare den siste uken har VG, Dagbladet og TV 2 alle hatt denne type saker på topp. Men dette er altså ikke nok for Midtbø, og hun ønsker og forventer at norske journalister i hopetall skal dekke saker der afrikanske menn setter seg til motverge mot å bli sendt ut av Norge.

Dette er akkurat det motsatte av hva norsk media trenger mer av, og blir det enda mer slikt stoff i etablert norsk media, er det i alle fall sikkert at de vil miste flere lesere. Da er det snart bare en statlig pressestøtte som kan holde de i live, men selv heller ikke pengene til et folk som ikke vil lese hva de skriver, vil vare i evig tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt

Feature

Arvingane til Amundsen

Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.

Hallgeir Opedal

Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt

Feature

Arvingane til Amundsen

Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.

Hallgeir Opedal
Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Naturplan utan samling

Få opposisjonspolitikarar er nøgde med korleis Noreg skal følgje opp måla i naturavtalen. Mathilde Tybring-Gjedde (H) er ikkje viss på at naturforvaltinga i Noreg kjem til å verte betre.

Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Foto: Universitetet i Bergen

MinneordSamfunn
Svein Gjerdåker

Øyvind Vågnes (1972–2025)

«Øyvind Vågnes var eit funn for ein avisredaksjon.»

Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.

Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.

Foto: Fredrik Varfjell / AP / NTB

KommentarSamfunn
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Den livsviktige satiren

Satiren må framleis ha ein heim. Ti år etter attentatet trengst det nytenking i Charlie Hebdo.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis