Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2606
20170908
2606
20170908

Velferd

Kravet om velferd uten profitt er alt annet en fake news. Grunnen til at velferdsprofitører er blitt et sentralt valgkamptema dette året, er ikke, som Arild Furuseth påstår i Dag og Tid 1. september, at jeg skrev en bok med en provokativ forside eller at Dag og Tids-dekning er fake news. Denne debatten kommer nå fordi vi nå også i Norge begynner å se konsekvensene av å slippe kommersielle aktører til i de skattefinansierte velferdstjenestene. En av disse konsekvensene er fremveksten av velferdsprofitører, som altså er en betegnelse på de henter ut privat profitt på skattefinansierte velferdstjenester.

Det er nemlig ikke selvsagt som Furuseth påstår, at «leverandører av velferdstjenester tjener penger». Den norske velferdsstaten er bygget opp av ideelle aktører og offentlige tilbud. Ingen av disse leverandørene er i velferdstjenestene for å tjene penger. De er der kun for å velferdstilbud for innbyggerne. Det er nettopp dette som skiller disse fra de kommersielle aktørene, som vi altså kaller velferdsprofitører fordi det nettopp er profittmotivet som skiller dem ut fra de andre leverandørene. Begrepet ble valgt i en politisk situasjon der høyresiden omtalte frislipp av kommersielle aktører i velferden som å «slippe alle gode krefter til», og der «private aktører» var ansett som et nøytralt begrep. Problemet med sistnevnte er at når man kun skiller mellom offentlige og private aktører, oversees den dramatiske kommersialiseringen som har skjedd innen «de private» de siste 20 årene. Når finansielle oppkjøpsfond har blitt den mest sentrale eierformen i den private delen av det norske barnevernet, bør dette tematiseres. Men så lenge vi snakker om «de private», ser vi ikke forskjell på finansfond og Frelsesarmeen. Da får vi en dårlig debatt.

På slutten av 90-tallet var det sentrumspolitikk å ikke gi offentlig støtte til «barnehager med forretningsmessig formål». Det er det på god vei til å bli igjen. Selv om kravet om profittfri velferd har vært tydeligst fremmet av SV og Rødt, har både Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet vært klare i sine bekymringer for kommersialisering av velferdstjenestene. For de kommersielle aktørene er dette åpenbart et problem fordi det er snakk om enormt store potensielle markeder, og det provoserer høyresiden fordi de taper politisk terreng. Og når man har en dårlig sak, skrur man gjerne opp retorikken, personangrepene og indignasjonen. Det er det vi har sett i nå i valgkampen, og Furuseths innlegg er intet unntak.

Linn Herning er dagleg leiar i For velferdsstaten.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Velferd

Kravet om velferd uten profitt er alt annet en fake news. Grunnen til at velferdsprofitører er blitt et sentralt valgkamptema dette året, er ikke, som Arild Furuseth påstår i Dag og Tid 1. september, at jeg skrev en bok med en provokativ forside eller at Dag og Tids-dekning er fake news. Denne debatten kommer nå fordi vi nå også i Norge begynner å se konsekvensene av å slippe kommersielle aktører til i de skattefinansierte velferdstjenestene. En av disse konsekvensene er fremveksten av velferdsprofitører, som altså er en betegnelse på de henter ut privat profitt på skattefinansierte velferdstjenester.

Det er nemlig ikke selvsagt som Furuseth påstår, at «leverandører av velferdstjenester tjener penger». Den norske velferdsstaten er bygget opp av ideelle aktører og offentlige tilbud. Ingen av disse leverandørene er i velferdstjenestene for å tjene penger. De er der kun for å velferdstilbud for innbyggerne. Det er nettopp dette som skiller disse fra de kommersielle aktørene, som vi altså kaller velferdsprofitører fordi det nettopp er profittmotivet som skiller dem ut fra de andre leverandørene. Begrepet ble valgt i en politisk situasjon der høyresiden omtalte frislipp av kommersielle aktører i velferden som å «slippe alle gode krefter til», og der «private aktører» var ansett som et nøytralt begrep. Problemet med sistnevnte er at når man kun skiller mellom offentlige og private aktører, oversees den dramatiske kommersialiseringen som har skjedd innen «de private» de siste 20 årene. Når finansielle oppkjøpsfond har blitt den mest sentrale eierformen i den private delen av det norske barnevernet, bør dette tematiseres. Men så lenge vi snakker om «de private», ser vi ikke forskjell på finansfond og Frelsesarmeen. Da får vi en dårlig debatt.

På slutten av 90-tallet var det sentrumspolitikk å ikke gi offentlig støtte til «barnehager med forretningsmessig formål». Det er det på god vei til å bli igjen. Selv om kravet om profittfri velferd har vært tydeligst fremmet av SV og Rødt, har både Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet vært klare i sine bekymringer for kommersialisering av velferdstjenestene. For de kommersielle aktørene er dette åpenbart et problem fordi det er snakk om enormt store potensielle markeder, og det provoserer høyresiden fordi de taper politisk terreng. Og når man har en dårlig sak, skrur man gjerne opp retorikken, personangrepene og indignasjonen. Det er det vi har sett i nå i valgkampen, og Furuseths innlegg er intet unntak.

Linn Herning er dagleg leiar i For velferdsstaten.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Marita Liabø
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis