SØR-SUDAN

BIBIANA DAHLE PIENE

MAREN SÆBØ

Oslo

Terje Tvedt skal ha takk for å prøve å dra i gang en debatt om Norges forhold til Sør-Sudan. Men særlig en professor bør holde styr på fakta.

De siste ukene har Tvedt signert to innlegg i Dag og Tid, et om Norge i Sør-Sudan og et om medienes rolle i formidlingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Vi svarte på den første i en kronikk i VG, blant annet fordi vi opplevde at teksten inneholdt en del feil og unøyaktigheter. For eksempel påstanden om at Norge har brukt 15 milliarder kroner i Sør-Sudan. Hvor kommer dette tallet fra? Det ligger skyhøyt over andre anslag. Dette må Tvedt dokumentere. Gjennom et selektivt og etter vår mening tendensiøst utvalg eksempler virker det som om Tvedt bruker eksempelet Sør-Sudan for å befeste sine (nokså gamle) teorier på feltet om «godhetstyranni» og naive bistandsarbeidere. Det er et lite fruktbart utgangspunkt for debatt.

Vi er begge journalister som har rapportert mye fra og om Sør-Sudan, nettopp fordi vi mener dette er et kapittel i norsk utenrikspolitikk som fortjener mer kritisk oppmerksomhet. Bibiana Piene har skrevet en bok om Norges engasjement i Sudan og Sør-Sudan. Maren Sæbø var i Juba i fjor for å skrive om nettopp dette, da det brøt ut kamper og hun måtte evakueres etter fem døgn i dekning.

Men i stedet for å svare på våre påpekninger går Tvedts siste innlegg til angrep på journalister, der nærmest alle skjæres over én kam som en ukritisk heiagjeng for myndighetenes eurosentriske utenrikspolitikk. Med utgangspunkt i vår kronikk angriper han særlig VG, forunderlig nok uten å nevne våre navn, som om det var VG som fremmet kritikken(!). Han må ha vært vel vitende om at kronikken ikke var et uttrykk for avisas redaksjonelle linje, ettersom VGs debattredaktør Hans Petter Sjøli gjorde uttrykkelig oppmerksom på dette i en tråd på Tvedts egen Facebook-side.

Tvedt velger også å se bort i den pågående kritikken og erkjennelsen innen pressen om dekningen av norsk utviklingspolitikk og samrøret mellom journalister og aktører på bistandsfeltet. Som kommentator har Sæbø gjentatte ganger tatt opp dette i både spalter og debatter. I fjor kritiserte hun blant annet tendensen til norske mediehus med å bruke foto og materiale fra organisasjonene i stedet for å reise selv, et poeng Tvedt har plukket opp i sin egen tekst. Begge har vi også sittet i styret til Internasjonal Reporter, som jobbet for å få slutt på at UD delte ut journaliststipend. Ordningen ble derfor flyttet til Pressens stipendkomite (men er nå avviklet). Det har imidlertid ikke ført til at redaksjonene har bladd opp mer penger til slike reiser, og dekningen av verden i sør og øst nå er enda mer tilfeldig og vilkårlig enn tidligere. Dette er alvorlig, og noe vi gjerne skulle sett en debatt på.

Men den må være redelig.

Maren Sæbø er historikar, journalist og kommentator, og Bibiana Dahle Piene er journalist og forfattar.