Hvorfor var øst best?
Bilete frå ein 8 mm-film frå byrjinga av 60-talet, der underskrivne og broren spelar fotball slik dei gjorde det på den tida.
Fotball
Håvard Rem har gitt oss en meget interessant beskrivelse av dagens fotball-VM med historisk perspektiv i flere artikler. I sin analyse 29. juni konkluderte han med at Vest-Europa er best. Men det har ikke alltid vært slik. På 50- og 60-tallet hadde Ungarn, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Sovjet meget sterke lag. Jeg har fulgt VM i fotball siden 1962, og navn som Garrincha, Pelé, Vava og Masopust blir stående for evig i mitt minne.
Men hva var grunnen til denne østeuropeiske dominansen? I denne perioden var fotball både idrett og underholdning for proletariatet. Og i Øst-Europa hadde alle barn og ungdom proletarisk oppvekst. Alt man trengte, var en ball og et par billige sko, men man klarte seg også uten sko. Østeuropeiske fotballigaer var dominert av flere fotballag som var en del av den kommunistiske hæren. Dukla Praha og Budapest Honved er typiske eksempler. De utvalgte spillerne for disse lagene fikk militær rank, og var de facto proffer som unngikk en krevende militærtjeneste.
Men alt forandret seg etter fallet av jernteppet. Kommunistene mistet sine privilegier, og det var ikke lenger trendy å tilhøre proletariatet. Ungdommen begynte å satse på ny idrett som tennis eller snowboard. I samme perioden begynte migrasjonsbølgen fra afrikanske og karibiske land til Vest-Europa. Spillerne fra disse landene erstattet det europeiske proletariatet. Clyde Best var den første fargede spilleren i engelsk Premier League (siden 1969) og Viv Anderson ble den første fargede spilleren som representerte det engelske landslaget i 1980. I dag dominerer fargede spillere vesteuropeisk toppfotball.
Årets VM var preget av mange kjedelige kamper med litt spenning på slutten i forbindelse med straffesparkkonkurranser. Det fantes noen unntak, som den fenomenale kampen mellom Belgia og Brasil. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg tror Islands fotballfeber er et forbigående fenomen, og at fremtidig «proletariat» finnes i Afrika eller Asia. Japan har vist strålende fotball, og kanskje Kina våkner en dag. Men årets fotballag er uten tvil Wild Boars’ ungdomslag fra Thailand, som har vunnet våre hjerter.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Fotball
Håvard Rem har gitt oss en meget interessant beskrivelse av dagens fotball-VM med historisk perspektiv i flere artikler. I sin analyse 29. juni konkluderte han med at Vest-Europa er best. Men det har ikke alltid vært slik. På 50- og 60-tallet hadde Ungarn, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Sovjet meget sterke lag. Jeg har fulgt VM i fotball siden 1962, og navn som Garrincha, Pelé, Vava og Masopust blir stående for evig i mitt minne.
Men hva var grunnen til denne østeuropeiske dominansen? I denne perioden var fotball både idrett og underholdning for proletariatet. Og i Øst-Europa hadde alle barn og ungdom proletarisk oppvekst. Alt man trengte, var en ball og et par billige sko, men man klarte seg også uten sko. Østeuropeiske fotballigaer var dominert av flere fotballag som var en del av den kommunistiske hæren. Dukla Praha og Budapest Honved er typiske eksempler. De utvalgte spillerne for disse lagene fikk militær rank, og var de facto proffer som unngikk en krevende militærtjeneste.
Men alt forandret seg etter fallet av jernteppet. Kommunistene mistet sine privilegier, og det var ikke lenger trendy å tilhøre proletariatet. Ungdommen begynte å satse på ny idrett som tennis eller snowboard. I samme perioden begynte migrasjonsbølgen fra afrikanske og karibiske land til Vest-Europa. Spillerne fra disse landene erstattet det europeiske proletariatet. Clyde Best var den første fargede spilleren i engelsk Premier League (siden 1969) og Viv Anderson ble den første fargede spilleren som representerte det engelske landslaget i 1980. I dag dominerer fargede spillere vesteuropeisk toppfotball.
Årets VM var preget av mange kjedelige kamper med litt spenning på slutten i forbindelse med straffesparkkonkurranser. Det fantes noen unntak, som den fenomenale kampen mellom Belgia og Brasil. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg tror Islands fotballfeber er et forbigående fenomen, og at fremtidig «proletariat» finnes i Afrika eller Asia. Japan har vist strålende fotball, og kanskje Kina våkner en dag. Men årets fotballag er uten tvil Wild Boars’ ungdomslag fra Thailand, som har vunnet våre hjerter.
Fleire artiklar
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Alle auge på Grønland
NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk.
Afghanarane som spelar i filmen til Raha Amirfazli og Alireza Ghasemi, har flykta frå Iran.
Foto frå filmen
Filmglede
Det er alltid kjekt å opne det nye året med mykje film.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.