Joda, regjeringen prioriterer jernbane i sørvest
NTP
Regjeringen har en offensiv satsing på jernbanen. I 2018 skal vi bruke over 9 milliarder kroner mer på jernbanen enn i 2013. Det reflekterer at ambisjonene er høye. Satsingen vil komme til å fortsette. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er hele 45 prosent av midlene til utbygging satt av til jernbaneprosjekter.
I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt opp til store tilbudsforbedringer for passasjerer og næringsliv som bruker jernbanen i de folkerike områdene mellom Oslo og Stavanger.
Ny Oslotunnel blir viktig, for den vil doble kapasiteten og øke fleksibiliteten for togtrafikken gjennom hovedstaden. Målet er at tunnelen skal stå ferdig i 2032. Samme år skal det være ferdigstilt sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Porsgrunn på Vestfoldbanen. For InterCity-tog som stopper på alle stasjoner mellom Oslo og Skien, er reisetiden anslått til å bli redusert med om lag 50 minutter. I tillegg blir det mulig å øke avgangsfrekvensen betydelig.
Tre år senere, i 2035, legger regjeringen opp til at Grenlandsbanen skal åpnes for trafikk. «Genistreken», som den også blir kalt, skal koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen mellom Porsgrunn og et sted mellom Brokelandsheia og Skorstøl i Aust-Agder. Banen blir en logisk forlengelse av dobbeltspor mot Sørlandet. Med Grenlandsbanen kan reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og videre mot Stavanger reduseres med om lag én time, fra dagens 4,5/5 timer.
På denne bakgrunn blir det feil når pensjonert førsteamanuensis Anders Langeland (UiS) i Dag og Tid 27. oktober skriver at regjeringen ikke prioriterer Sør-Vestbanen. Hovedprinsippet er at vi bygger oss innenfra og ut. Det vil si at dobbeltsporprosjektene som er nærmest Oslo i utgangspunktet, prioriteres først, for da får vi tatt ut mest mulig effekt så tidlig som mulig.
La meg også minne om at utbyggingsprosjektene også legger til rette for mer skinnegående varetransport. Når fjerntogene mellom Oslo og Stavanger går via Vestfoldbanen, frigjøres kapasitet på dagens trasé for Sørlandsbanen i Buskerud og Telemark. InterCity-prosjektene på Vestfoldbanen blir for øvrig dimensjonert for godstrafikk i tillegg til persontrafikken.
Dagens Sørlandsbane er i ferd med å dø, skriver Langeland, men det er ikke sant. Det er blitt betydelig flere avganger på strekningen under dagens regjering. I fjor kunne vi faktisk registrere en spesiell passasjerrekord: For første gang ble det foretatt mer enn 1 millioner reiser på fjerntogene mellom Oslo og Stavanger.
Ketil Solvik-Olsen er samferdsels-
minister på Stortinget.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NTP
Regjeringen har en offensiv satsing på jernbanen. I 2018 skal vi bruke over 9 milliarder kroner mer på jernbanen enn i 2013. Det reflekterer at ambisjonene er høye. Satsingen vil komme til å fortsette. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er hele 45 prosent av midlene til utbygging satt av til jernbaneprosjekter.
I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt opp til store tilbudsforbedringer for passasjerer og næringsliv som bruker jernbanen i de folkerike områdene mellom Oslo og Stavanger.
Ny Oslotunnel blir viktig, for den vil doble kapasiteten og øke fleksibiliteten for togtrafikken gjennom hovedstaden. Målet er at tunnelen skal stå ferdig i 2032. Samme år skal det være ferdigstilt sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Porsgrunn på Vestfoldbanen. For InterCity-tog som stopper på alle stasjoner mellom Oslo og Skien, er reisetiden anslått til å bli redusert med om lag 50 minutter. I tillegg blir det mulig å øke avgangsfrekvensen betydelig.
Tre år senere, i 2035, legger regjeringen opp til at Grenlandsbanen skal åpnes for trafikk. «Genistreken», som den også blir kalt, skal koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen mellom Porsgrunn og et sted mellom Brokelandsheia og Skorstøl i Aust-Agder. Banen blir en logisk forlengelse av dobbeltspor mot Sørlandet. Med Grenlandsbanen kan reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og videre mot Stavanger reduseres med om lag én time, fra dagens 4,5/5 timer.
På denne bakgrunn blir det feil når pensjonert førsteamanuensis Anders Langeland (UiS) i Dag og Tid 27. oktober skriver at regjeringen ikke prioriterer Sør-Vestbanen. Hovedprinsippet er at vi bygger oss innenfra og ut. Det vil si at dobbeltsporprosjektene som er nærmest Oslo i utgangspunktet, prioriteres først, for da får vi tatt ut mest mulig effekt så tidlig som mulig.
La meg også minne om at utbyggingsprosjektene også legger til rette for mer skinnegående varetransport. Når fjerntogene mellom Oslo og Stavanger går via Vestfoldbanen, frigjøres kapasitet på dagens trasé for Sørlandsbanen i Buskerud og Telemark. InterCity-prosjektene på Vestfoldbanen blir for øvrig dimensjonert for godstrafikk i tillegg til persontrafikken.
Dagens Sørlandsbane er i ferd med å dø, skriver Langeland, men det er ikke sant. Det er blitt betydelig flere avganger på strekningen under dagens regjering. I fjor kunne vi faktisk registrere en spesiell passasjerrekord: For første gang ble det foretatt mer enn 1 millioner reiser på fjerntogene mellom Oslo og Stavanger.
Ketil Solvik-Olsen er samferdsels-
minister på Stortinget.
Fleire artiklar
Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Naturplan utan samling
Få opposisjonspolitikarar er nøgde med korleis Noreg skal følgje opp måla i naturavtalen. Mathilde Tybring-Gjedde (H) er ikkje viss på at naturforvaltinga i Noreg kjem til å verte betre.
Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Foto: Universitetet i Bergen
Øyvind Vågnes (1972–2025)
«Øyvind Vågnes var eit funn for ein avisredaksjon.»
Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.
Foto: Fredrik Varfjell / AP / NTB
Den livsviktige satiren
Satiren må framleis ha ein heim. Ti år etter attentatet trengst det nytenking i Charlie Hebdo.
Støre og krisa i sosialdemokratiet
Må det ein ny partileiar til for å berga restane av det sosialdemokratiske innslaget i norsk politikk?
Ein politimeister les opp ein rettsordre som stoppar ein protest for veljarregistrering i Selma i Alabama i USA 9. mars 1965, framfor borgarrettsaktivistane Martin Luther King jr. (t.h.) og Andrew Young.
Foto: AP / NTB
Vald, hat, mot
Historia om kampen til dei svarte i USA er soga om ei frigjeringsrørsle som vann – til slutt. Men også om tvisyn og botnlaus menneskeleg fornedring.
Papiravisa