JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Lederkvalifikasjoner

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2356
20180810
2356
20180810

Leiarstillingar

Etter å sett Brennpunkt om «helsetilstanden i helseforetak» på NRK2 forleden ble jeg skremt. Det var sterkt fokus på helseforetaket Vestre Viken og da spesielt på sykehuset i Drammen. Andre sykehus ble også dratt frem, og synliggjorde at også der var det økonomiske uregelmessigheter: Mange leger forsynte seg grovt av statsmidler.

Det viser seg at grådighetskulturen har dyp forankring i de fleste yrkeskategorier. Dessverre ser det ut til at det er en voksende tendens! Dette er urovekkende, men like urovekkende er det at de som skal overvåke systemene, ikke viser handlekraft. Står vi overfor kameraderi, eller har vi rett og slett for dårlige statlige ledere? På hvilke kriterier er de ansatt?

Brennpunkt trekker frem lederen for Drammen sykehus, Fredrik Wisløff. Han ble ansatt etter at de første misligheter ble avdekket, og poengterte at nå skulle det ryddes opp! Forholdene ble ikke bedre, snarere verre. Hovedtillitsmannen, Tom Henri Hansen, ble intervjuet og bedyret at ingen ved patologisk avdeling jukset til seg penger; de ansatte var hardtarbeidende og effektive og jobbet jevnt over 100 timer i uken, uten frihelger og ferie. (Jeg ville vært betenkt over å få min helsetilstand vurdert av en med jevnt 100 arbeidstimer i uken!)

Omsider ble den omstridte avdelingslederen oppsagt og fikk en god sluttpakke: statens midler. Styrelederen i Vestre Viken helseforetak, Torbjørn Almlid, ble konfrontert med denne sluttpakken og forklarte at han «ikke hadde sittet tett på forhandlingene, men kun blitt orientert om at partene hadde kommet frem til en minnelig avtale». Han antok at fornuftige grunner var lagt til grunn, og at slike saker er komplekse. Total ansvarsfraskrivelse!

Tilliten til de som forvalter statens midler, ble ikke større etter at lederen for Helfo, Ole Trapnes, uttalte seg. Helfo er de som sjekker legenes fakturaer til staten. Mange leger har fått krav om tilbakebetaling av store beløp grunnet feilfakturering, blant annet «feil koding» som ga høyere utbetaling enn berettiget. Kun to har blitt politianmeldt på tross av økonomisk utroskap. De andre fikk fortsette i yrket. Begrunnelsen var «helhetsvurdering»! En savner ledere med handlingsevne, ledere som tør! Det er også nærliggende å spørre: Hvorfor tør de ikke?

«Asinus asinum fricat» – det ene eselet klør det andre!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Leiarstillingar

Etter å sett Brennpunkt om «helsetilstanden i helseforetak» på NRK2 forleden ble jeg skremt. Det var sterkt fokus på helseforetaket Vestre Viken og da spesielt på sykehuset i Drammen. Andre sykehus ble også dratt frem, og synliggjorde at også der var det økonomiske uregelmessigheter: Mange leger forsynte seg grovt av statsmidler.

Det viser seg at grådighetskulturen har dyp forankring i de fleste yrkeskategorier. Dessverre ser det ut til at det er en voksende tendens! Dette er urovekkende, men like urovekkende er det at de som skal overvåke systemene, ikke viser handlekraft. Står vi overfor kameraderi, eller har vi rett og slett for dårlige statlige ledere? På hvilke kriterier er de ansatt?

Brennpunkt trekker frem lederen for Drammen sykehus, Fredrik Wisløff. Han ble ansatt etter at de første misligheter ble avdekket, og poengterte at nå skulle det ryddes opp! Forholdene ble ikke bedre, snarere verre. Hovedtillitsmannen, Tom Henri Hansen, ble intervjuet og bedyret at ingen ved patologisk avdeling jukset til seg penger; de ansatte var hardtarbeidende og effektive og jobbet jevnt over 100 timer i uken, uten frihelger og ferie. (Jeg ville vært betenkt over å få min helsetilstand vurdert av en med jevnt 100 arbeidstimer i uken!)

Omsider ble den omstridte avdelingslederen oppsagt og fikk en god sluttpakke: statens midler. Styrelederen i Vestre Viken helseforetak, Torbjørn Almlid, ble konfrontert med denne sluttpakken og forklarte at han «ikke hadde sittet tett på forhandlingene, men kun blitt orientert om at partene hadde kommet frem til en minnelig avtale». Han antok at fornuftige grunner var lagt til grunn, og at slike saker er komplekse. Total ansvarsfraskrivelse!

Tilliten til de som forvalter statens midler, ble ikke større etter at lederen for Helfo, Ole Trapnes, uttalte seg. Helfo er de som sjekker legenes fakturaer til staten. Mange leger har fått krav om tilbakebetaling av store beløp grunnet feilfakturering, blant annet «feil koding» som ga høyere utbetaling enn berettiget. Kun to har blitt politianmeldt på tross av økonomisk utroskap. De andre fikk fortsette i yrket. Begrunnelsen var «helhetsvurdering»! En savner ledere med handlingsevne, ledere som tør! Det er også nærliggende å spørre: Hvorfor tør de ikke?

«Asinus asinum fricat» – det ene eselet klør det andre!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken
Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken
Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn

Den rustne kjempa

Tyskland treng strategiske investeringar, men både politikarar og veljarar har angst for risiko. No blir det nyval i Europas største økonomi.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn

Den rustne kjempa

Tyskland treng strategiske investeringar, men både politikarar og veljarar har angst for risiko. No blir det nyval i Europas største økonomi.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis