Newton, tvil og Einstein
Massive objekter bøyer romtid.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Vitskap
Anders Skartveit skrev en meget interessant artikkel med tittelen «Descartes, Newton og tvilen» (Dag og Tid 29. juni) hvor han illustrerer at Isaac Newton tvilte på sin gravitasjonsteori. Teorien hans er enkel, elegant og forklarer hvordan epler faller til bakken og planeter beveger seg i solsystemet. Man trenger beskjedne ferdigheter i matematikk for å forstå den. Men Newtons teori er basert på empirisk tilnærming og forklarer ikke tyngdekraftens opprinnelse. Newton tvilte på teorien sin når han skrev: «Tyngdekraften må komme av et eller annet som handler etter visse lover, men hva dette som handler er, overlater jeg til leserne mine å finne ut av.»
Men det tok nesten 300 år før en av Newtons lesere med navnet Albert Einstein løste gravitasjonsteorigåten. Han forkastet Newtons teori og erstattet den med sin gravitasjonsligning, som er et resultat av hans generelle relativitetsteori. Dette er nærmere beskrevet i Dag og Tid 3. november 2017. I forhold til Newtons teori er Einsteins generelle relativitetsteori mye mer komplisert. Den inneholder tung matematikk som ikke var tilgjengelig på Newtons tid, og som forklarer gravitasjonen som krumning av romtid.
Einsteins teori er så banebrytende og underlig at mange fremragende forskere (inkludert Einstein selv!) tvilte på den. Men det finnes mange eksperimentelle bevis (de fleste etter Einsteins død) på at kjernen av teorien er korrekt. Men gåten er ikke løst ennå. Kanskje vi en dag finner en ny teori som samler Einsteins generelle relativitetsteori og kvantemekanikk under ett tak. Tvil og nysgjerrighet er motoren til sivilisasjonens fremgang, mens politisk korrekthet er vår undergang.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitetet i Durham i England.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Vitskap
Anders Skartveit skrev en meget interessant artikkel med tittelen «Descartes, Newton og tvilen» (Dag og Tid 29. juni) hvor han illustrerer at Isaac Newton tvilte på sin gravitasjonsteori. Teorien hans er enkel, elegant og forklarer hvordan epler faller til bakken og planeter beveger seg i solsystemet. Man trenger beskjedne ferdigheter i matematikk for å forstå den. Men Newtons teori er basert på empirisk tilnærming og forklarer ikke tyngdekraftens opprinnelse. Newton tvilte på teorien sin når han skrev: «Tyngdekraften må komme av et eller annet som handler etter visse lover, men hva dette som handler er, overlater jeg til leserne mine å finne ut av.»
Men det tok nesten 300 år før en av Newtons lesere med navnet Albert Einstein løste gravitasjonsteorigåten. Han forkastet Newtons teori og erstattet den med sin gravitasjonsligning, som er et resultat av hans generelle relativitetsteori. Dette er nærmere beskrevet i Dag og Tid 3. november 2017. I forhold til Newtons teori er Einsteins generelle relativitetsteori mye mer komplisert. Den inneholder tung matematikk som ikke var tilgjengelig på Newtons tid, og som forklarer gravitasjonen som krumning av romtid.
Einsteins teori er så banebrytende og underlig at mange fremragende forskere (inkludert Einstein selv!) tvilte på den. Men det finnes mange eksperimentelle bevis (de fleste etter Einsteins død) på at kjernen av teorien er korrekt. Men gåten er ikke løst ennå. Kanskje vi en dag finner en ny teori som samler Einsteins generelle relativitetsteori og kvantemekanikk under ett tak. Tvil og nysgjerrighet er motoren til sivilisasjonens fremgang, mens politisk korrekthet er vår undergang.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitetet i Durham i England.
Fleire artiklar
Det kjæraste eg har? Min ser ikkje slik ut, men eg er ganske glad i han, ja.
Foto via Wikimedia Commons
Smørbutten min får du nok aldri
Ei flygande badstove skal få ny heim, sit det nokon inni alt?
Foto: Maren Bø
Badstovene tek av
Det er interessant korleis badstove inne kan vere så ut, mens badstove ute er så in.
Morgonfrisk fersking
«Ein kan kjenna seg frisk og sterk, vera åndsfrisk eller endåtil frisk som ein fisk, friskna til, verta frisk att frå sjukdomen og heilt friskmeld.»
150-årsjubilant: den austerrikske komponisten Arnold Schönberg (1874–1951).
Fredshymne
Kammerchor Stuttgart tolkar Schönbergs «illusjon for blandakor» truverdig.
Marianne Nielsen i hovudrolla som Winnie. Gerald Pettersen spelar Willie.
Foto: Sebastian Dalseide
Beckett-klassikar av godt merke
Glade dager byr på ein strålande skodespelarprestasjon av Marianne Nielsen.