Spørsmål til K.G. Berg
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Israel
En artikkel i Dag og Tid 7. juli vekker undring og uro. Det gjelder et intervju med Høgskolen NLAs førsteamanuensis Kjersti G. Berg om Israel.
Hennes mange tvilsomme påstander tyder på såpass manglende innsikt og integritet at det er grunn til å stille henne noen spørsmål, siden hun er lærer og kunnskapsformidler for unge mennesker ved en anerkjent læreinstitusjon. Hennes utsagn i artikkelen tyder også på en sterk binding til Palestina-komiteen fremfor Høgskolen NLA.
La meg ta noen eksempler:
1. Hun sier at tolv personer inklusive «tre born» ble drept under «angrepet på flyktningleiren Jenin». Det var ikke et angrep på flyktningleiren, men på terrorceller i leiren for å avvæpne terrorister. De tre barna var ungdommer som var aktive soldater i terrorgrupper.
I en stor artikkel nylig i avisen Midtøsten i fokus står det at de tre «barna» var en 16-åring og to 17-åringer, alle bevæpnede militante. Artikkelen var illustrert med bilder av slike ungdommer med automatgevær, publisert av terrorgruppene selv, som disse tenåringene var medlemmer av.
2. Hun sier videre at de palestinske styresmaktene har «jobba hardt for å slå desse gruppene ned». Hvor har hun det fra?
De palestinske selvstyremyndighetene, PA, er styrt av Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden, og de har i sitt charter som mål å utslette jødestaten Israel. Problemet er at PA etter Oslo-avtalen har undertegnet på at de vil bekjempe denne palestinske terrorvirksomheten, men at de har mistet kontrollen. Det viser alle terrorcellene med bomber og våpen av mange slag som Israel avdekket i Jenin.
Dette er bevis på en vedvarende trussel om terror mot sivile israelere som vi har sett mange eksempler på. Både nrk.no, VG.no og aftenposten.no har artikler om dette. Så langt i år har det vært femti skyteangrep fra terrorister i Jenin, og det siste året er femten israelere drept i terrorangrep som har sitt utspring i Jenin, står det i kildeartikkelen jeg viste til. Dessverre har også mange palestinere mistet livet, også mindreårige barn, i forbindelse med Israels forsøk på å få stanset terrorvirksomheten.
Var det etter Bergs mening unødvendig med en aksjon for å stoppe disse terrorcellene og våpenlagrene i Jenin når PA selv ikke gjør det?
3. Videre: «Så lenge okkupasjon, kolonisering og apartheid held fram, vil palestinarane gjere motstand på ulike måtar.»
Den såkalte okkupasjonen var og er lovlig etter at Israel ble angrepet i 1967, og ingen fredsavtale er inngått. Apartheid er det som foregår hos palestinerne som ikke tillater at jøder bor på Vestbredden. I Israel bor det to millioner arabere med alle demokratiske rettigheter. I område A på Vestbredden har PA etter Oslo-avtalen fullt ansvar. Ingen jøder tillates å bo der. Når det gjelder områdene B og C har PA begrenset myndighet, og dermed ikke samme mulighet til å avvise jøder. Det gir seg imidlertid utslag i terrorangrep på jødiske bosettere, trolig de eneste mennesker i hele verden som ikke har lov til å sende «flyttemelding» dit. Vet Berg om andre mennesker som prinsipielt nektes å bygge og bo på Vestbredden?
Krigens regler er som følger: Når en stat blir angrepet, har den en selvsagt rett til å forsvare seg og drive angriperen tilbake inn på fiendens område, og til å sikre seg mot nye angrep ved å okkupere fiendens område i påvente av en gjensidig fremforhandlet fredsavtale. Slik avtale mellom Israel og Jordan ble undertegnet 24. oktober 1994, men ikke med palestinerne som nekter å anerkjenne Israel. At palestinaaraberne i stedet protesterer med vold og terror mot sivile jøder, er i strid med folkeretten.
4. Nok en grov og udokumentert påstand: «Israel har i stor grad hatt straffefridom for [...] brot på folkeretten.» Hvilke folkerettsbrudd kan hun dokumentere? Hun nevner ingen, av naturlige årsaker.
5. Hun sier også: «Den viktigaste årsaka [til palestinsk terror] er den langvarige og brutale okkupasjonen.» Dette er feil, igjen. Årsaken er Israels blotte eksistens, og palestinsk terror mot jødene eskalerte for alvor i 1929 med den beryktede Hebron-massakren, for ikke å snakke om 1948 og tiden etter, altså lenge før den lovlige okkupasjonen fra 1967. Er det også ukjent for Berg?
6. Hun opererer med betegnelsen «palestinsk land» på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Det er jødisk land, jf. den ovennevnte fredsavtalen med Jordan, så hun tar feil. Det er ikke noe som heter palestinsk land. I Palestina har det alltid bodd jøder og arabere om hverandre.
7. Hun snakker om at Israel vil «annektere Vestbredden». Hvor har hun det fra? Det er en insinuasjon uten dekning i faktisk israelsk politikk.
Jeg stusser over at en førsteamanuensis ved Høgskolen NLA har så innsnevret kunnskap om denne Midtøsten-konflikten, og over hennes frimodighet til å avsløre seg selv så grundig.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Israel
En artikkel i Dag og Tid 7. juli vekker undring og uro. Det gjelder et intervju med Høgskolen NLAs førsteamanuensis Kjersti G. Berg om Israel.
Hennes mange tvilsomme påstander tyder på såpass manglende innsikt og integritet at det er grunn til å stille henne noen spørsmål, siden hun er lærer og kunnskapsformidler for unge mennesker ved en anerkjent læreinstitusjon. Hennes utsagn i artikkelen tyder også på en sterk binding til Palestina-komiteen fremfor Høgskolen NLA.
La meg ta noen eksempler:
1. Hun sier at tolv personer inklusive «tre born» ble drept under «angrepet på flyktningleiren Jenin». Det var ikke et angrep på flyktningleiren, men på terrorceller i leiren for å avvæpne terrorister. De tre barna var ungdommer som var aktive soldater i terrorgrupper.
I en stor artikkel nylig i avisen Midtøsten i fokus står det at de tre «barna» var en 16-åring og to 17-åringer, alle bevæpnede militante. Artikkelen var illustrert med bilder av slike ungdommer med automatgevær, publisert av terrorgruppene selv, som disse tenåringene var medlemmer av.
2. Hun sier videre at de palestinske styresmaktene har «jobba hardt for å slå desse gruppene ned». Hvor har hun det fra?
De palestinske selvstyremyndighetene, PA, er styrt av Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden, og de har i sitt charter som mål å utslette jødestaten Israel. Problemet er at PA etter Oslo-avtalen har undertegnet på at de vil bekjempe denne palestinske terrorvirksomheten, men at de har mistet kontrollen. Det viser alle terrorcellene med bomber og våpen av mange slag som Israel avdekket i Jenin.
Dette er bevis på en vedvarende trussel om terror mot sivile israelere som vi har sett mange eksempler på. Både nrk.no, VG.no og aftenposten.no har artikler om dette. Så langt i år har det vært femti skyteangrep fra terrorister i Jenin, og det siste året er femten israelere drept i terrorangrep som har sitt utspring i Jenin, står det i kildeartikkelen jeg viste til. Dessverre har også mange palestinere mistet livet, også mindreårige barn, i forbindelse med Israels forsøk på å få stanset terrorvirksomheten.
Var det etter Bergs mening unødvendig med en aksjon for å stoppe disse terrorcellene og våpenlagrene i Jenin når PA selv ikke gjør det?
3. Videre: «Så lenge okkupasjon, kolonisering og apartheid held fram, vil palestinarane gjere motstand på ulike måtar.»
Den såkalte okkupasjonen var og er lovlig etter at Israel ble angrepet i 1967, og ingen fredsavtale er inngått. Apartheid er det som foregår hos palestinerne som ikke tillater at jøder bor på Vestbredden. I Israel bor det to millioner arabere med alle demokratiske rettigheter. I område A på Vestbredden har PA etter Oslo-avtalen fullt ansvar. Ingen jøder tillates å bo der. Når det gjelder områdene B og C har PA begrenset myndighet, og dermed ikke samme mulighet til å avvise jøder. Det gir seg imidlertid utslag i terrorangrep på jødiske bosettere, trolig de eneste mennesker i hele verden som ikke har lov til å sende «flyttemelding» dit. Vet Berg om andre mennesker som prinsipielt nektes å bygge og bo på Vestbredden?
Krigens regler er som følger: Når en stat blir angrepet, har den en selvsagt rett til å forsvare seg og drive angriperen tilbake inn på fiendens område, og til å sikre seg mot nye angrep ved å okkupere fiendens område i påvente av en gjensidig fremforhandlet fredsavtale. Slik avtale mellom Israel og Jordan ble undertegnet 24. oktober 1994, men ikke med palestinerne som nekter å anerkjenne Israel. At palestinaaraberne i stedet protesterer med vold og terror mot sivile jøder, er i strid med folkeretten.
4. Nok en grov og udokumentert påstand: «Israel har i stor grad hatt straffefridom for [...] brot på folkeretten.» Hvilke folkerettsbrudd kan hun dokumentere? Hun nevner ingen, av naturlige årsaker.
5. Hun sier også: «Den viktigaste årsaka [til palestinsk terror] er den langvarige og brutale okkupasjonen.» Dette er feil, igjen. Årsaken er Israels blotte eksistens, og palestinsk terror mot jødene eskalerte for alvor i 1929 med den beryktede Hebron-massakren, for ikke å snakke om 1948 og tiden etter, altså lenge før den lovlige okkupasjonen fra 1967. Er det også ukjent for Berg?
6. Hun opererer med betegnelsen «palestinsk land» på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Det er jødisk land, jf. den ovennevnte fredsavtalen med Jordan, så hun tar feil. Det er ikke noe som heter palestinsk land. I Palestina har det alltid bodd jøder og arabere om hverandre.
7. Hun snakker om at Israel vil «annektere Vestbredden». Hvor har hun det fra? Det er en insinuasjon uten dekning i faktisk israelsk politikk.
Jeg stusser over at en førsteamanuensis ved Høgskolen NLA har så innsnevret kunnskap om denne Midtøsten-konflikten, og over hennes frimodighet til å avsløre seg selv så grundig.
Fleire artiklar
Trea vil fortelje meg noko, skriv Ranveig Lovise Bungum.
Foto: Trond Mjøs
Kva ospa og dei andre trea kan fortelje oss
Anders Hovden.
Foto via Wikimedia Commons
Hovdens fredssalme
I 1923 sende Anders Hovden salmen «Joleklokker yver jordi» til bladet Under Kirkehvælv, der han kom på trykk same året.
I kvardagen kan det verte litt stress, til dømes får du ikkje den grøne pynten heilt perfekt. Men her er den herlege tomatsuppa mi med skrei.
Foto: Dagfinn Nordbø
Kvardagen
Det er dei det er flest av, kvardagane.
Teikning: May Linn Clement
Det skulle berre mangla
Det er nok ikkje manglande hjartelag som gjer at folk er interesserte i ord.
Språkrådet har kåra «beredskapsvenn» til årets nyord. Direktør i Språkrådet Åse Wetås seier det var eit openbert val.
Foto: Mariam Butt / NTB
Eit bilete på året som har gått
Språkdirektør Åse Wetås synest årets nyord er godt. At nye ord har stor påverknad, er fjorårets nyord, KI-generert, eit døme på.