Skipstunnel

Vidar Ystad

vidar@dagogtid.no

«Våre medlemmer kommer ikke til å benytte seg av tunnelen hovedsakelig fordi det medfører en mer utfordrende seilas i trangt farvann som vil ta lengre tid enn å gå rundt Stadlandet og Vestkapp», skriv Rederiforbundet i eit innspel til arbeidet med kvalitetssikring av tunnelprosjektet.

Brevet er signert Amund Drønen Ringdal, som er næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund. Han har bakgrunn som mellom anna statssekretær for Høgre i åra 2013–2016 i Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og Fiskeridepartementet og Samferdsledepartementet.

Alvorleg svekt

Det kan no brygge opp til ein ny kamp om tunnelen skal byggast og i tilfelle kor stor han skal vere. Finansdepartementet har i alle år vore mot å bygge tunnelen med grunngjevinga at tunnelen, uansett storleik, kjem til å vere samfunnsøkonomisk ulønsam.

I førre veke vart det kjent at det norske samfunnet vil få eit tap gjennom 40 år på 26.000 kroner for kvart fartøy som vil passere i ein stor skipstunnel slik han er planlagd gjennom Stadlandet. Netto nytteverdi blir svekt frå minus 1,4 til minus 3,1 milliardar kroner. Dette er éin av konklusjonane frå konsulentane Atkins Norge AS og Oslo Economics, som saman har gjennomført ei uavhengig kvalitetssikring av prosjektet. Konsulentane var engasjerte av Samferdsledepartementet og Finansdepartementet.

Ingenting å spare

–Vi har hatt organisasjonsmessig behandling av denne saka mellom medlemene våre, som trafikkerer kysten med meir enn 150 skip i storleiken 500–75.000 bruttotonn. Fleire av medlemene våre har skip som går i faste ruter kvar veke forbi Stad, opplyser Ringdal til Dag og Tid.

Skipa blir nøydde til å redusere farten i tronge farvatn og å manøvrere seg inn og ut av tunnelen. I tillegg vil dei måtte ankre opp og vente eller seinke farten for å kome til tildelt gjennomseglingstid. Difor vil det ikkje vere tidsmessig gunstig å gjere bruk av tunnelen. Det vil heller ikkje vere noko å spare i seglingsdistanse på å gå gjennom tunnelen, går det fram av dokumentet Rederiforbundet har sendt til kvalitetssikrarane.

Vanskelegare

«I de tilfeller hvor tunnelen er tenkt å redusere risikoen for skipsulykker. Det vil si når det er dårlig vær, vil det være enda mer utfordrende å manøvrere skipet i det trange farvannet og inn i tunnelen. Tilbakemeldinger fra seilende med erfaring er at vindforholdene fra nordvest vil bli et problem når skip skal entre tunnelen fra øst. Skipene som går langs norskekysten i dag, er større, mer stabile og bedre teknisk utrustet enn for få år siden og vil ikke være like utsatt som tidligere. I tillegg tilsier godt sjømannskap at man i dårlig vær går så langt fra land som mulig for å kunne håndtere sjøen på en sikker måte og minimere sannsynligheten for grunnstøting ved eventuell teknisk svikt».

– Vi seier ikkje dette for å snakke prosjektet ned, men vi har funne grunn til å klargjere meiningane våre når ein skal vurdere behovet for å bygge ein skipstunnel. Vi er klare over at andre interessentar kan ha andre oppfatningar om nytten av eit slikt prosjekt, og vi har full forståing for det. Dette er ingen kampanje for å stoppe prosjektet. På den andre sida vil vi heller ikkje bli tekne til inntekt for å bygge tunnelen ved å halde oss tause. Sidan medlemene våre ikkje kjem til å nytte tunnelen, finn vi ikkje grunnlag for å støtte prosjektet, seier Ringdal.

Ringdal peikar også på eitt punkt som er uavklart: Det er framtidige kostnadar ved drift av ein tunnel. Han viser til at det er usannsynleg at det skal vere bompengar ved passeringar gjennom tunnelen, og om ikkje staten tek rekninga over statsbudsjettet, vil ho verte bakt inn i brukargebyr for alle. Der har vi ei direkte interesse og vil motsette oss auka brukarbetalingar. Kystfarten er i dag underlagd nesten 100 prosent brukarfinansiering. Ytterlegare auke her vil gå imot Stortingets ynske om at meir gods skal gå sjøvegen framfor landevegen.

Rekninga

Tidlegare utgreiingar har vist at ein mindre tunnel ikkje vil vere like samfunnsøkonomisk ulønsam som ein stor tunnel. Det er ein stor tunnel, dimensjonert for å kunne ta imot fartøy som dei største hurtigrutene, som gjev millionane bein å gå på. Utbyggingsinteressene gjekk inn for å dimensjonere tunnelen slik at hurtigruta kunne passere, for å skape eit ekstra argument. Men hurtigruteselskapet, Hurtigruten, har aldri støtta prosjektet. Derimot har selskapet protestert mot å bli misbrukt i marknadsføringa av prosjektet.

Den nye konsulentrapporten slår fast at byggekostnadane vil bli 3,8 milliardar kroner.

Så seint som i fjor opererte Solberg-regjeringa med ei kostnadsramme på 2,699 milliardar for anlegget.

Konsulentane meiner Stortinget bør inviterast til å vedta ei kostnadsramme på 4,35 milliardar kroner for å ha ein liten reserve om regjeringa vel å fremje saka for Stortinget.

Samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen er ikkje budd på å svare på kva konsekvensar funna og konklusjonane frå konsulentane vil få:

– Vi vil no vurdere rapporten nøye før vi tek stilling til vidare handtering av prosjektet, er alt han vil seie i dag.