Miljødirektoratet har byrja å planleggje eit større prosjekt for å kartleggje insektbestandar i Noreg, men det vil ta lang tid å få tidsseriar som gjer det mogleg å sjå endringar. Men det er grunn til å tru at insekta er mindre utsette her enn lenger sør i Europa: Noreg er tynt folkesett, og det menneskelege avtrykket på landskapet er mykje mindre enn i dei aller fleste land i Europa. Berre 3 prosent av det norske landarealet er dyrka mark eller innmarksbeite, medan over halve arealet i Tyskland og Nederland er nytta til landbruk. Og det blir brukt langt mindre sprøytemiddel per dekar her enn i dei fleste andre europeiske land.

Likevel meiner forskarane at fleire slag humler og andre insektartar går attende også i Noreg. Ironisk nok er ein del av fallet i norske insektbestandar eit resultat av at gamle kulturlandskap går attende til naturen: Når gamle slåtteenger og kystlyngheiar gror att, får mange bier og andre insekt som var tilpassa desse landskapa, mindre plass å leve på. Og også i Noreg har landbruket blitt meir intensivt dei siste tiåra.

At klimaendringane gjer Noreg varmare, kan i seg sjølv føre til større insektmangfald. Men artar som er tilpassa eit kjølig klima i fjellet, kan få problem. I tillegg utgjer skogbruket eit trugsmål for insektartar i Noreg, påpeikar Anne Sverdrup-Thygeson.

– Ein tredjedel av dei kring 20.000 insektartane i skogen i Noreg lever i og på død ved, og fleire av desse slit. Rett nok er det meir død ved i skogen no enn det var tidleg på 1900-talet. Men da hadde det vore eit svært stort uttak av skog over lang tid. Samanlikna med tilstanden før tømmereksporten tok til på 1500-talet, er det framleis lite død ved i norsk skog.