Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Havbruksarbeidarar demonstrerer framfor Stortinget mot den foreslåtte grunnrenteskatten i november i fjor.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ikkje mitt vestlandsopprør
Oppdrettslobbyens bilete av seg sjølv som ei gudegåve til Kyst-Noreg har sprekker.
Havbruksarbeidarar demonstrerer framfor Stortinget mot den foreslåtte grunnrenteskatten i november i fjor.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ikkje mitt vestlandsopprør
Oppdrettslobbyens bilete av seg sjølv som ei gudegåve til Kyst-Noreg har sprekker.
Havbruksarbeidarar demonstrerer framfor Stortinget mot den foreslåtte grunnrenteskatten i november i fjor.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ikkje mitt vestlandsopprør
Oppdrettslobbyens bilete av seg sjølv som ei gudegåve til Kyst-Noreg har sprekker.
Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Forsvaret verkar ikkje
Forsvarskommisjonen påpeikar berre misforholdet mellom situasjonsskildringa vi opererer med, og den faktiske innsatsen og ressursbruken på Forsvaret, seier forskar Magnus Håkenstad.
Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Forsvaret verkar ikkje
Forsvarskommisjonen påpeikar berre misforholdet mellom situasjonsskildringa vi opererer med, og den faktiske innsatsen og ressursbruken på Forsvaret, seier forskar Magnus Håkenstad.
Onsdag denne veka la Knut Storberget fram rapporten frå den regjeringsoppnemnde forsvarskommisjonen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Forsvaret verkar ikkje
Forsvarskommisjonen påpeikar berre misforholdet mellom situasjonsskildringa vi opererer med, og den faktiske innsatsen og ressursbruken på Forsvaret, seier forskar Magnus Håkenstad.
Republikkmonumentet frå 1928, med profilen til Mustafa Kemal Atatürk, og den nye Taksim-moskeen frå 2021.
Foto: Håvard Rem
– Erdogan vil ha krig
TAKSIM-PLASSEN, ISTANBUL: Her har den sekulære republikken sitt monument, her vert 1. mai markert, her møter eg opposisjonelle, og nett her vel Erdogan å byggja ein kontroversiell kjempemoské.
Republikkmonumentet frå 1928, med profilen til Mustafa Kemal Atatürk, og den nye Taksim-moskeen frå 2021.
Foto: Håvard Rem
– Erdogan vil ha krig
TAKSIM-PLASSEN, ISTANBUL: Her har den sekulære republikken sitt monument, her vert 1. mai markert, her møter eg opposisjonelle, og nett her vel Erdogan å byggja ein kontroversiell kjempemoské.
Republikkmonumentet frå 1928, med profilen til Mustafa Kemal Atatürk, og den nye Taksim-moskeen frå 2021.
Foto: Håvard Rem
– Erdogan vil ha krig
TAKSIM-PLASSEN, ISTANBUL: Her har den sekulære republikken sitt monument, her vert 1. mai markert, her møter eg opposisjonelle, og nett her vel Erdogan å byggja ein kontroversiell kjempemoské.
I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.
Foto: Stev Bonhage
Kinesisk visdom
Ding Liren (30) gjorde alt på mystisk kinesisk vis og vart den 17. verdsmeisteren i sjakk.
I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.
Foto: Stev Bonhage
Kinesisk visdom
Ding Liren (30) gjorde alt på mystisk kinesisk vis og vart den 17. verdsmeisteren i sjakk.
I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.
Foto: Stev Bonhage
Kinesisk visdom
Ding Liren (30) gjorde alt på mystisk kinesisk vis og vart den 17. verdsmeisteren i sjakk.
SAS-fly over Bodø sentrum, med Landegode i horisonten.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Landing i Bodø
Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir, Karel Capek, Olga Scheinpflugová og Dan Cooper og eg: Burøylukta bind oss saman.
SAS-fly over Bodø sentrum, med Landegode i horisonten.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Landing i Bodø
Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir, Karel Capek, Olga Scheinpflugová og Dan Cooper og eg: Burøylukta bind oss saman.
SAS-fly over Bodø sentrum, med Landegode i horisonten.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Landing i Bodø
Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir, Karel Capek, Olga Scheinpflugová og Dan Cooper og eg: Burøylukta bind oss saman.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Ruby Dagnall og Keira LaHart spelar to systrer i debutfilmen til Franciska Eliassen.
Foto: Filmbyrået Jack
Frisk bris
Den ville debuten til Franciska Eliassen fangar tema som er i vinden med fri fantasi.
Ruby Dagnall og Keira LaHart spelar to systrer i debutfilmen til Franciska Eliassen.
Foto: Filmbyrået Jack
Frisk bris
Den ville debuten til Franciska Eliassen fangar tema som er i vinden med fri fantasi.
Ruby Dagnall og Keira LaHart spelar to systrer i debutfilmen til Franciska Eliassen.
Foto: Filmbyrået Jack
Frisk bris
Den ville debuten til Franciska Eliassen fangar tema som er i vinden med fri fantasi.
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Leiarlønsfesten har sin pris
Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Leiarlønsfesten har sin pris
Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.
Lønsvinnarar: Karl Johnny Hersvik (til venstre) i Aker BP er Noregs best betalte toppsjef med 42 millionar i løn og bonus i fjor. Også Øyvind Eriksen (til høgre) i Aker ASA er høgt på lønstoppen, og fekk 32 millionar kroner i fjor. Energiminister Terje Aasland (i midten) måtte nøye seg med 1,5 millionar kroner i løn.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Leiarlønsfesten har sin pris
Når toppsjefane får mykje sterkare lønsvekst enn dei tilsette,
har det kostnader som ikkje viser att i rekneskapane.
Ronja i fotostudio i 2015.
Foto: Eric Clement
Ikkje berre ein hund
Eit tolv år gamalt hundeliv kostar i snitt 180.000 kroner. Men kva kostar ein hundedød?
Ronja i fotostudio i 2015.
Foto: Eric Clement
Ikkje berre ein hund
Eit tolv år gamalt hundeliv kostar i snitt 180.000 kroner. Men kva kostar ein hundedød?
Ronja i fotostudio i 2015.
Foto: Eric Clement
Ikkje berre ein hund
Eit tolv år gamalt hundeliv kostar i snitt 180.000 kroner. Men kva kostar ein hundedød?
Sherab Dorji spelar læraren Ugyen som skal undervise born i landsbyen Luana i dei bhutanske fjella.
Foto: Selmer Media
Basert på ein draum
Patos og propaganda balanserer sånn passeleg med vakker natur og kultur.
Sherab Dorji spelar læraren Ugyen som skal undervise born i landsbyen Luana i dei bhutanske fjella.
Foto: Selmer Media
Basert på ein draum
Patos og propaganda balanserer sånn passeleg med vakker natur og kultur.
Sherab Dorji spelar læraren Ugyen som skal undervise born i landsbyen Luana i dei bhutanske fjella.
Foto: Selmer Media
Basert på ein draum
Patos og propaganda balanserer sånn passeleg med vakker natur og kultur.