Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Nærkamp mellom austerrikarar og russarar i forsvaret for Przemysl i januar 1915. Illustrasjonen er henta frå ei tysk avis.
Urkatastrofen
Kvar kom det etniske hatet som langt på veg øydela Sentral-Europa mellom 1939 og 1945, frå? Ein del av svaret ligg i kampen om fortet og byen Przemysl i Galicia i 1914–1915. Det jødiske kvarteret er i dag ein polsk parkeringsplass.
Nærkamp mellom austerrikarar og russarar i forsvaret for Przemysl i januar 1915. Illustrasjonen er henta frå ei tysk avis.
Urkatastrofen
Kvar kom det etniske hatet som langt på veg øydela Sentral-Europa mellom 1939 og 1945, frå? Ein del av svaret ligg i kampen om fortet og byen Przemysl i Galicia i 1914–1915. Det jødiske kvarteret er i dag ein polsk parkeringsplass.
Nærkamp mellom austerrikarar og russarar i forsvaret for Przemysl i januar 1915. Illustrasjonen er henta frå ei tysk avis.
Urkatastrofen
Kvar kom det etniske hatet som langt på veg øydela Sentral-Europa mellom 1939 og 1945, frå? Ein del av svaret ligg i kampen om fortet og byen Przemysl i Galicia i 1914–1915. Det jødiske kvarteret er i dag ein polsk parkeringsplass.
Jan Nepomnjasjtsjij vann tevlinga om å få utfordra verdsmeister Magnus Calsen. Maria Jemeljanova i Chess.com gratulerer.
Foto: Lennart Ootes / FIDE
Vår tids helt
Russaren Jan Nepomnjasjtsjij er Carlsens beste kompis i verdseliten. No vert han òg Carlsens neste VM-utfordrar.
Jan Nepomnjasjtsjij vann tevlinga om å få utfordra verdsmeister Magnus Calsen. Maria Jemeljanova i Chess.com gratulerer.
Foto: Lennart Ootes / FIDE
Vår tids helt
Russaren Jan Nepomnjasjtsjij er Carlsens beste kompis i verdseliten. No vert han òg Carlsens neste VM-utfordrar.
Jan Nepomnjasjtsjij vann tevlinga om å få utfordra verdsmeister Magnus Calsen. Maria Jemeljanova i Chess.com gratulerer.
Foto: Lennart Ootes / FIDE
Vår tids helt
Russaren Jan Nepomnjasjtsjij er Carlsens beste kompis i verdseliten. No vert han òg Carlsens neste VM-utfordrar.
Kari Wærness fotografert då ho fekk orden og diplom som riddar av 1. klasse av Den kongelege norske St. Olavs Orden i september 2017.
Foto: Torill Sommerfeldt Ervik / Universitetet i Bergen
Sosiologinestor tyr til Nightingale for koronaråd
– Vi må gå attende til Florence Nightingale-modellen, slik ho teikna sjukehus med tanke på smitte, seier professor emerita i sosiologi Kari Wærness.
Kari Wærness fotografert då ho fekk orden og diplom som riddar av 1. klasse av Den kongelege norske St. Olavs Orden i september 2017.
Foto: Torill Sommerfeldt Ervik / Universitetet i Bergen
Sosiologinestor tyr til Nightingale for koronaråd
– Vi må gå attende til Florence Nightingale-modellen, slik ho teikna sjukehus med tanke på smitte, seier professor emerita i sosiologi Kari Wærness.
Kari Wærness fotografert då ho fekk orden og diplom som riddar av 1. klasse av Den kongelege norske St. Olavs Orden i september 2017.
Foto: Torill Sommerfeldt Ervik / Universitetet i Bergen
Sosiologinestor tyr til Nightingale for koronaråd
– Vi må gå attende til Florence Nightingale-modellen, slik ho teikna sjukehus med tanke på smitte, seier professor emerita i sosiologi Kari Wærness.
Ein profilhøvel har same forma på undersida av trestykket som på høveltanna. Heilt til høgre ligg høvelstokken ned på den flate fjøla og stansar høvlinga når profilen er så djup som han skal vere.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim
Eldre verktøy livar opp att skamfarne hus
I alle tider har folk gjort det vakkert rundt seg. Hus som står igjen frå mellomalderen, er ikkje berre solid bygde av øvde hender og utvalde stokkar. Mange er rikt utrusta med detaljar til glede for auget.
Ein profilhøvel har same forma på undersida av trestykket som på høveltanna. Heilt til høgre ligg høvelstokken ned på den flate fjøla og stansar høvlinga når profilen er så djup som han skal vere.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim
Eldre verktøy livar opp att skamfarne hus
I alle tider har folk gjort det vakkert rundt seg. Hus som står igjen frå mellomalderen, er ikkje berre solid bygde av øvde hender og utvalde stokkar. Mange er rikt utrusta med detaljar til glede for auget.
Ein profilhøvel har same forma på undersida av trestykket som på høveltanna. Heilt til høgre ligg høvelstokken ned på den flate fjøla og stansar høvlinga når profilen er så djup som han skal vere.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim
Eldre verktøy livar opp att skamfarne hus
I alle tider har folk gjort det vakkert rundt seg. Hus som står igjen frå mellomalderen, er ikkje berre solid bygde av øvde hender og utvalde stokkar. Mange er rikt utrusta med detaljar til glede for auget.
«Jeg har en utpreget følelse av at jeg står på en tung, fast klode og at jeg fra denne ser ut i et uendelig verdensrom», sa Harald Sohlberg om synet av Rondane. I framgrunnen: Atnasjøen buktar seg som ei elv etter breen.
Alle foto: Håvard Rem
Allheimen i fjellheimen
ATNASJØEN: Vest i Østerdalen får ein sjå Rondane og Dovre. Synet festar seg. Harald Sohlberg og Aasmund Olavsson Vinje har gjeve det eit langt liv i bilete og dikt.
«Jeg har en utpreget følelse av at jeg står på en tung, fast klode og at jeg fra denne ser ut i et uendelig verdensrom», sa Harald Sohlberg om synet av Rondane. I framgrunnen: Atnasjøen buktar seg som ei elv etter breen.
Alle foto: Håvard Rem
Allheimen i fjellheimen
ATNASJØEN: Vest i Østerdalen får ein sjå Rondane og Dovre. Synet festar seg. Harald Sohlberg og Aasmund Olavsson Vinje har gjeve det eit langt liv i bilete og dikt.
«Jeg har en utpreget følelse av at jeg står på en tung, fast klode og at jeg fra denne ser ut i et uendelig verdensrom», sa Harald Sohlberg om synet av Rondane. I framgrunnen: Atnasjøen buktar seg som ei elv etter breen.
Alle foto: Håvard Rem
Allheimen i fjellheimen
ATNASJØEN: Vest i Østerdalen får ein sjå Rondane og Dovre. Synet festar seg. Harald Sohlberg og Aasmund Olavsson Vinje har gjeve det eit langt liv i bilete og dikt.
Murtuza (9), Omid (8) og Mosda (5) kjem frå Afghanistan og bur på Drevsjø asylmottak.
Alle foto: Håvard Rem
Bomtur til Drevsjø
ENGERDAL: Kommunen hadde ein gullalder i 1960-åra då engerdølen Gjermund Eggen vann tre gull i ski-VM. Sidan har folketalet gått kraftig ned, og nedgangen held fram. Men eg møter mange born.
Murtuza (9), Omid (8) og Mosda (5) kjem frå Afghanistan og bur på Drevsjø asylmottak.
Alle foto: Håvard Rem
Bomtur til Drevsjø
ENGERDAL: Kommunen hadde ein gullalder i 1960-åra då engerdølen Gjermund Eggen vann tre gull i ski-VM. Sidan har folketalet gått kraftig ned, og nedgangen held fram. Men eg møter mange born.
Murtuza (9), Omid (8) og Mosda (5) kjem frå Afghanistan og bur på Drevsjø asylmottak.
Alle foto: Håvard Rem
Bomtur til Drevsjø
ENGERDAL: Kommunen hadde ein gullalder i 1960-åra då engerdølen Gjermund Eggen vann tre gull i ski-VM. Sidan har folketalet gått kraftig ned, og nedgangen held fram. Men eg møter mange born.
Til venstre ein vanleg navar som gjev koniske hol, om ein ikkje borer heilt gjennom veden. Til høgre ein skeinavar som liknar den som arkeologane har funne i Osebergskipet og på Bryggen i Bergen.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim
Enno i dag treng vi bitjarn frå vikingtida
Den som skal lafte, treng ein reiskap attåt øksa for å få stokkane tett i hop. Frå gamalt var det ein med eller eit medrag.
Til venstre ein vanleg navar som gjev koniske hol, om ein ikkje borer heilt gjennom veden. Til høgre ein skeinavar som liknar den som arkeologane har funne i Osebergskipet og på Bryggen i Bergen.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim
Enno i dag treng vi bitjarn frå vikingtida
Den som skal lafte, treng ein reiskap attåt øksa for å få stokkane tett i hop. Frå gamalt var det ein med eller eit medrag.
Til venstre ein vanleg navar som gjev koniske hol, om ein ikkje borer heilt gjennom veden. Til høgre ein skeinavar som liknar den som arkeologane har funne i Osebergskipet og på Bryggen i Bergen.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim
Enno i dag treng vi bitjarn frå vikingtida
Den som skal lafte, treng ein reiskap attåt øksa for å få stokkane tett i hop. Frå gamalt var det ein med eller eit medrag.
Ei stor bile, med 5–6 tommar (12,5–15 cm) lang egg, er god til å fjerne det som skal vekk av ved på ein rund stokk. Ei liknande øks, men mindre, er standardreiskapen til byggjearbeidet. I midten er ei lettare skogsøks og til høgre ei smaløks til bruk der ei lang egg tek for stor plass.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim.
Med øks reiste dei bygningsarven
Med øks bygde dei sine hus og sine båtar. Dei felte, kappa og delte tre med øks som einaste bitjarnet. Bygningsarven vår er i stor grad reist med tømmermannsøksa som viktigaste hjelpemiddelet. For dei som vil vøle eldre trebygningar, er det uråd å komme utanom denne reiskapen.
Ei stor bile, med 5–6 tommar (12,5–15 cm) lang egg, er god til å fjerne det som skal vekk av ved på ein rund stokk. Ei liknande øks, men mindre, er standardreiskapen til byggjearbeidet. I midten er ei lettare skogsøks og til høgre ei smaløks til bruk der ei lang egg tek for stor plass.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim.
Med øks reiste dei bygningsarven
Med øks bygde dei sine hus og sine båtar. Dei felte, kappa og delte tre med øks som einaste bitjarnet. Bygningsarven vår er i stor grad reist med tømmermannsøksa som viktigaste hjelpemiddelet. For dei som vil vøle eldre trebygningar, er det uråd å komme utanom denne reiskapen.
Ei stor bile, med 5–6 tommar (12,5–15 cm) lang egg, er god til å fjerne det som skal vekk av ved på ein rund stokk. Ei liknande øks, men mindre, er standardreiskapen til byggjearbeidet. I midten er ei lettare skogsøks og til høgre ei smaløks til bruk der ei lang egg tek for stor plass.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim.
Med øks reiste dei bygningsarven
Med øks bygde dei sine hus og sine båtar. Dei felte, kappa og delte tre med øks som einaste bitjarnet. Bygningsarven vår er i stor grad reist med tømmermannsøksa som viktigaste hjelpemiddelet. For dei som vil vøle eldre trebygningar, er det uråd å komme utanom denne reiskapen.
Teikning: May Linn Clement
Faste eller frie lansar?
Det tydelegaste teiknet på at denne permisjonen
gjer meg godt, finn eg i nakken.
Teikning: May Linn Clement
Faste eller frie lansar?
Det tydelegaste teiknet på at denne permisjonen
gjer meg godt, finn eg i nakken.
Teikning: May Linn Clement
Faste eller frie lansar?
Det tydelegaste teiknet på at denne permisjonen
gjer meg godt, finn eg i nakken.
Teikning: May Linn Clement
Kva er meininga med permisjonslivet?
Livet i permisjon må berre gå seg til. Då trengst det riktig fottøy.
Teikning: May Linn Clement
Kva er meininga med permisjonslivet?
Livet i permisjon må berre gå seg til. Då trengst det riktig fottøy.
Teikning: May Linn Clement
Kva er meininga med permisjonslivet?
Livet i permisjon må berre gå seg til. Då trengst det riktig fottøy.