Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Asbjørn Lauvstad er ein ivrig trimmar, og fleire gonger i veka går han i hurtig tempo frå leilegheita til Tryvannstårnet.
Lektoren frå Tørdal
Asbjørn Lauvstad er lektoren som blei aksjespekulant, så raka fant.
Han fann det gode livet i statsbyråkratiet.
Asbjørn Lauvstad er ein ivrig trimmar, og fleire gonger i veka går han i hurtig tempo frå leilegheita til Tryvannstårnet.
Lektoren frå Tørdal
Asbjørn Lauvstad er lektoren som blei aksjespekulant, så raka fant.
Han fann det gode livet i statsbyråkratiet.
Asbjørn Lauvstad er ein ivrig trimmar, og fleire gonger i veka går han i hurtig tempo frå leilegheita til Tryvannstårnet.
Lektoren frå Tørdal
Asbjørn Lauvstad er lektoren som blei aksjespekulant, så raka fant.
Han fann det gode livet i statsbyråkratiet.
Lars Eirik Tjeldflåt vaks opp som einebarn i bygda Åkra og fekk med seg tankegods som han meiner fort kan vere frå slutten av 1700-talet. Han kom til Odda i 1980 og var ei eldsjel som brann for Gud og menneske, kor, konfirmantar, nærradio og barokkmusikk.
Unotar
Lars Eirik Tjeldflåt (67) ville oss det beste,
men møtte oss på vårt verste.
Lars Eirik Tjeldflåt vaks opp som einebarn i bygda Åkra og fekk med seg tankegods som han meiner fort kan vere frå slutten av 1700-talet. Han kom til Odda i 1980 og var ei eldsjel som brann for Gud og menneske, kor, konfirmantar, nærradio og barokkmusikk.
Unotar
Lars Eirik Tjeldflåt (67) ville oss det beste,
men møtte oss på vårt verste.
Lars Eirik Tjeldflåt vaks opp som einebarn i bygda Åkra og fekk med seg tankegods som han meiner fort kan vere frå slutten av 1700-talet. Han kom til Odda i 1980 og var ei eldsjel som brann for Gud og menneske, kor, konfirmantar, nærradio og barokkmusikk.
Unotar
Lars Eirik Tjeldflåt (67) ville oss det beste,
men møtte oss på vårt verste.
Utsikt frå cockpiten: saktesegling nesten utan vind. Krakhellesundet forut.
Sånn akkurat middels modig
Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.
Utsikt frå cockpiten: saktesegling nesten utan vind. Krakhellesundet forut.
Sånn akkurat middels modig
Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.
Utsikt frå cockpiten: saktesegling nesten utan vind. Krakhellesundet forut.
Sånn akkurat middels modig
Ein skikkeleg redd liten eventyrar reiser på sin fyrste solosegltur.
Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Heilagdom i betong
PALESTRINA: Med Fortuna Primigenia-tempelet fridde romarane seg frå hevdvunnen byggjeskikk og omskapte for fyrste gong eit naturleg høgdedrag til kolossalarkitektur.
Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Heilagdom i betong
PALESTRINA: Med Fortuna Primigenia-tempelet fridde romarane seg frå hevdvunnen byggjeskikk og omskapte for fyrste gong eit naturleg høgdedrag til kolossalarkitektur.
Det kultiske klimaks: Toppen av Fortuna-tempelet er forma som eit teater. Herifrå skimtar ein på klåre dagar Roma og Tyrrenhavet i vest.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Heilagdom i betong
PALESTRINA: Med Fortuna Primigenia-tempelet fridde romarane seg frå hevdvunnen byggjeskikk og omskapte for fyrste gong eit naturleg høgdedrag til kolossalarkitektur.
Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.
Foto: K. Knudsen / Universitetetsbiblioteket i Bergen
Frå eliteklubb til breiddeorganisasjon
Då Norges Jeger- og Fiskerforbund blei stifta for 150 år sidan, var motivet å halda arbeidarklassen og husmenn unna viltet og fisken.
Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.
Foto: K. Knudsen / Universitetetsbiblioteket i Bergen
Frå eliteklubb til breiddeorganisasjon
Då Norges Jeger- og Fiskerforbund blei stifta for 150 år sidan, var motivet å halda arbeidarklassen og husmenn unna viltet og fisken.
Frå midten av 1800-talet auka interessa for sportsfiske hjå kondisjonerte nordmenn. Knud Knudsen (1832–1915) har her fotografert to av dei i Bondhusdalen i Kvinnherad.
Foto: K. Knudsen / Universitetetsbiblioteket i Bergen
Frå eliteklubb til breiddeorganisasjon
Då Norges Jeger- og Fiskerforbund blei stifta for 150 år sidan, var motivet å halda arbeidarklassen og husmenn unna viltet og fisken.
Hauk Buen spelar ein av sine siste slåttar for publikum under lanseringa av Førnesbrunen, der Hallvard T. Bjørgum, i bakgrunnen, var medspelar på utgjevinga han gav ut på Sylvartun Folkemusikk, plateforlaget hans. Staden er Nordgarden, etter meisterspelemannen Torkjell Haugerud, og høvet var Landskappleiken i 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Me – dei heldige – fekk høyre han
Hauk Buen, den eldste i syskenflokken, døydde 1. mars i år, 87 år gamal, og kviler sine bein ved Jondalen kyrkje, nokre kilometer frå Kongsberg.
Hauk Buen spelar ein av sine siste slåttar for publikum under lanseringa av Førnesbrunen, der Hallvard T. Bjørgum, i bakgrunnen, var medspelar på utgjevinga han gav ut på Sylvartun Folkemusikk, plateforlaget hans. Staden er Nordgarden, etter meisterspelemannen Torkjell Haugerud, og høvet var Landskappleiken i 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Me – dei heldige – fekk høyre han
Hauk Buen, den eldste i syskenflokken, døydde 1. mars i år, 87 år gamal, og kviler sine bein ved Jondalen kyrkje, nokre kilometer frå Kongsberg.
Hauk Buen spelar ein av sine siste slåttar for publikum under lanseringa av Førnesbrunen, der Hallvard T. Bjørgum, i bakgrunnen, var medspelar på utgjevinga han gav ut på Sylvartun Folkemusikk, plateforlaget hans. Staden er Nordgarden, etter meisterspelemannen Torkjell Haugerud, og høvet var Landskappleiken i 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Me – dei heldige – fekk høyre han
Hauk Buen, den eldste i syskenflokken, døydde 1. mars i år, 87 år gamal, og kviler sine bein ved Jondalen kyrkje, nokre kilometer frå Kongsberg.
Illustrasjon: Björk Bjarkadottir
Falsens ekko
I dag veit nesten ingen lenger at Christian Magnus Falsen også var justitiarius i Høgsterett. Ettermælet ebbar ut. Kva bør flestalle vita om han? At han endra meining i ei rad grunnleggjande statssaker på «konstitusjonelt» vis: i lys av røynsle.
Illustrasjon: Björk Bjarkadottir
Falsens ekko
I dag veit nesten ingen lenger at Christian Magnus Falsen også var justitiarius i Høgsterett. Ettermælet ebbar ut. Kva bør flestalle vita om han? At han endra meining i ei rad grunnleggjande statssaker på «konstitusjonelt» vis: i lys av røynsle.
Illustrasjon: Björk Bjarkadottir
Falsens ekko
I dag veit nesten ingen lenger at Christian Magnus Falsen også var justitiarius i Høgsterett. Ettermælet ebbar ut. Kva bør flestalle vita om han? At han endra meining i ei rad grunnleggjande statssaker på «konstitusjonelt» vis: i lys av røynsle.
Zhi Heng Li serverer komle med heilmjølk på den kinesiske restauranten i Kopervik på Karmøy. På kjøkenet står systera hans, som har kome frå Shanghai-provinsen for å hjelpa bror sin.
Alle foto: Håvard Rem
Kinakomle i Kopervik
KOPERVIK: Den haugalandske livretten er eldre enn poteten her i landet, og lokale variantar peikar mot både fortid og framtid.
Zhi Heng Li serverer komle med heilmjølk på den kinesiske restauranten i Kopervik på Karmøy. På kjøkenet står systera hans, som har kome frå Shanghai-provinsen for å hjelpa bror sin.
Alle foto: Håvard Rem
Kinakomle i Kopervik
KOPERVIK: Den haugalandske livretten er eldre enn poteten her i landet, og lokale variantar peikar mot både fortid og framtid.
Zhi Heng Li serverer komle med heilmjølk på den kinesiske restauranten i Kopervik på Karmøy. På kjøkenet står systera hans, som har kome frå Shanghai-provinsen for å hjelpa bror sin.
Alle foto: Håvard Rem
Kinakomle i Kopervik
KOPERVIK: Den haugalandske livretten er eldre enn poteten her i landet, og lokale variantar peikar mot både fortid og framtid.
Andrej Sakharov kjem med tog frå Gorkij til Moskva i desember 1986, etter nær sju år i indre eksil.
Foto: Boris Yurchenko / AP / NTB
Sakharovs visjonar
Andrej Sakharovs hadde ei ukueleg tru på at dei politiske systema ikkje ville kunne kue trongen til fridom. 21. mai var det hundre år sidan han vart fødd.
Andrej Sakharov kjem med tog frå Gorkij til Moskva i desember 1986, etter nær sju år i indre eksil.
Foto: Boris Yurchenko / AP / NTB
Sakharovs visjonar
Andrej Sakharovs hadde ei ukueleg tru på at dei politiske systema ikkje ville kunne kue trongen til fridom. 21. mai var det hundre år sidan han vart fødd.
Andrej Sakharov kjem med tog frå Gorkij til Moskva i desember 1986, etter nær sju år i indre eksil.
Foto: Boris Yurchenko / AP / NTB
Sakharovs visjonar
Andrej Sakharovs hadde ei ukueleg tru på at dei politiske systema ikkje ville kunne kue trongen til fridom. 21. mai var det hundre år sidan han vart fødd.
Gamalt or Setesdal
Synet på Setesdal som eit avstengt og kulturkonservativt område av Noreg er vanleg. Også i dag.
Gamalt or Setesdal
Synet på Setesdal som eit avstengt og kulturkonservativt område av Noreg er vanleg. Også i dag.
Gamalt or Setesdal
Synet på Setesdal som eit avstengt og kulturkonservativt område av Noreg er vanleg. Også i dag.