Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Putin kan alltid gå lenger
I Vinterkrigen tapte store russiske avdelingar mot finske infanterisoldatar med lette våpen. Det same har skjedd i Ukraina-krigen.
Putin kan alltid gå lenger
I Vinterkrigen tapte store russiske avdelingar mot finske infanterisoldatar med lette våpen. Det same har skjedd i Ukraina-krigen.
Putin kan alltid gå lenger
I Vinterkrigen tapte store russiske avdelingar mot finske infanterisoldatar med lette våpen. Det same har skjedd i Ukraina-krigen.
Dette biletet syner drepne innbyggjarar i den ukrainske byen Mariupol og er publisert i ei gruppe på Telegram med tett opp mot 500.000 abonnentar.
Alle foto frå Telegram
Tragiske telegram
Russisk sensur stoppar journalistikk om krigen i Ukraina. Men overgrepa frå slagmarka kjem likevel fram til mange russarar – ufiltrerte, direktesende på appen Telegram.
Dette biletet syner drepne innbyggjarar i den ukrainske byen Mariupol og er publisert i ei gruppe på Telegram med tett opp mot 500.000 abonnentar.
Alle foto frå Telegram
Tragiske telegram
Russisk sensur stoppar journalistikk om krigen i Ukraina. Men overgrepa frå slagmarka kjem likevel fram til mange russarar – ufiltrerte, direktesende på appen Telegram.
Dette biletet syner drepne innbyggjarar i den ukrainske byen Mariupol og er publisert i ei gruppe på Telegram med tett opp mot 500.000 abonnentar.
Alle foto frå Telegram
Tragiske telegram
Russisk sensur stoppar journalistikk om krigen i Ukraina. Men overgrepa frå slagmarka kjem likevel fram til mange russarar – ufiltrerte, direktesende på appen Telegram.
Kampen mot straumrekninga
Det kostar mykje å sjå så billeg ut, sa Dolly Parton om seg sjølv med glimt
i auget. Det same kan seiast om straumrekninga til foreldra mine.
Kampen mot straumrekninga
Det kostar mykje å sjå så billeg ut, sa Dolly Parton om seg sjølv med glimt
i auget. Det same kan seiast om straumrekninga til foreldra mine.
Kampen mot straumrekninga
Det kostar mykje å sjå så billeg ut, sa Dolly Parton om seg sjølv med glimt
i auget. Det same kan seiast om straumrekninga til foreldra mine.
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.
Foto: Pool / Reuters / NTB
Tysk paradigmeskifte
Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.
Foto: Pool / Reuters / NTB
Tysk paradigmeskifte
Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.
Foto: Pool / Reuters / NTB
Tysk paradigmeskifte
Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.
11. september 2021: Vladimir Putin og patriark Kirill i den russiske ortodokse kyrkja tenner talglys på ein minnestad ved Peipussjøen, der slaget på isen skal ha stått i 1242.
Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB
Kyrkja støttar Putin, men det er neppe nok
Dei neste kritiske dagane vil den russiske kyrkja vera ei konserverande kraft. Men det er langt frå sikkert at det kan redda Putin.
11. september 2021: Vladimir Putin og patriark Kirill i den russiske ortodokse kyrkja tenner talglys på ein minnestad ved Peipussjøen, der slaget på isen skal ha stått i 1242.
Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB
Kyrkja støttar Putin, men det er neppe nok
Dei neste kritiske dagane vil den russiske kyrkja vera ei konserverande kraft. Men det er langt frå sikkert at det kan redda Putin.
11. september 2021: Vladimir Putin og patriark Kirill i den russiske ortodokse kyrkja tenner talglys på ein minnestad ved Peipussjøen, der slaget på isen skal ha stått i 1242.
Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB
Kyrkja støttar Putin, men det er neppe nok
Dei neste kritiske dagane vil den russiske kyrkja vera ei konserverande kraft. Men det er langt frå sikkert at det kan redda Putin.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Med sylvpapirhatten på snei
Er eg «konspirasjonsteoretikar» når eg trekker fram historier som syner at det kan ta tid før vitskapen får alt rett, og at den praktiske bruken av vitskap alltid ligg framføre vitskapens sjølvinnsikt?
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Med sylvpapirhatten på snei
Er eg «konspirasjonsteoretikar» når eg trekker fram historier som syner at det kan ta tid før vitskapen får alt rett, og at den praktiske bruken av vitskap alltid ligg framføre vitskapens sjølvinnsikt?
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Med sylvpapirhatten på snei
Er eg «konspirasjonsteoretikar» når eg trekker fram historier som syner at det kan ta tid før vitskapen får alt rett, og at den praktiske bruken av vitskap alltid ligg framføre vitskapens sjølvinnsikt?
Nyreist står loftet i kopi av originalen, truleg reist mellom år 1500 og 1700. Svala i fronten av første høgda er ikkje ferdig fordi det er uklart korleis veggene der var frå først av.
Alle foto minus eitt: Erik Solheim
Eit nyvølt loft i Bykle
På garden Haugen i grenda Breive vest for Hovden nord i Setesdalen er juvelen i tunet, eit gamalt loft, nyleg restaurert og reist på nytt.
Nyreist står loftet i kopi av originalen, truleg reist mellom år 1500 og 1700. Svala i fronten av første høgda er ikkje ferdig fordi det er uklart korleis veggene der var frå først av.
Alle foto minus eitt: Erik Solheim
Eit nyvølt loft i Bykle
På garden Haugen i grenda Breive vest for Hovden nord i Setesdalen er juvelen i tunet, eit gamalt loft, nyleg restaurert og reist på nytt.
Nyreist står loftet i kopi av originalen, truleg reist mellom år 1500 og 1700. Svala i fronten av første høgda er ikkje ferdig fordi det er uklart korleis veggene der var frå først av.
Alle foto minus eitt: Erik Solheim
Eit nyvølt loft i Bykle
På garden Haugen i grenda Breive vest for Hovden nord i Setesdalen er juvelen i tunet, eit gamalt loft, nyleg restaurert og reist på nytt.
Skuggesida
Var det Facebook som fekk meg til å svikte Edvin?
Skuggesida
Var det Facebook som fekk meg til å svikte Edvin?
Skuggesida
Var det Facebook som fekk meg til å svikte Edvin?
Kven kan venta forutan skjerm?
Kven kan gå utan meining?
Kven kan venta forutan skjerm?
Kven kan gå utan meining?
Kven kan venta forutan skjerm?
Kven kan gå utan meining?
Regjeringa vurderer å innføre krav om koronasertifikat når dei etter kvart skal lempe på tiltaka.
Foto: Stian Lysberg Solum
Kjem koronasertifikatet?
I fleire land har koronapasset vore nøkkelen til å opne samfunnet igjen. Her heime nøler regjeringa. Kva talar for og imot innføringa av eit koronasertifikat?
Regjeringa vurderer å innføre krav om koronasertifikat når dei etter kvart skal lempe på tiltaka.
Foto: Stian Lysberg Solum
Kjem koronasertifikatet?
I fleire land har koronapasset vore nøkkelen til å opne samfunnet igjen. Her heime nøler regjeringa. Kva talar for og imot innføringa av eit koronasertifikat?
Regjeringa vurderer å innføre krav om koronasertifikat når dei etter kvart skal lempe på tiltaka.
Foto: Stian Lysberg Solum
Kjem koronasertifikatet?
I fleire land har koronapasset vore nøkkelen til å opne samfunnet igjen. Her heime nøler regjeringa. Kva talar for og imot innføringa av eit koronasertifikat?