Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Ei husmor (Elizabeth Banks) sluttar seg til abortkollektivet Jane for å kjempa for kvinnerettar.
Foto: Another World Entertainment
Men Jane, då!
Trass i ei relevant historie og underhaldande grep lèt Call Jane etter seg ein unødvendig emmen smak i munnen.
Ei husmor (Elizabeth Banks) sluttar seg til abortkollektivet Jane for å kjempa for kvinnerettar.
Foto: Another World Entertainment
Men Jane, då!
Trass i ei relevant historie og underhaldande grep lèt Call Jane etter seg ein unødvendig emmen smak i munnen.
Ei husmor (Elizabeth Banks) sluttar seg til abortkollektivet Jane for å kjempa for kvinnerettar.
Foto: Another World Entertainment
Men Jane, då!
Trass i ei relevant historie og underhaldande grep lèt Call Jane etter seg ein unødvendig emmen smak i munnen.
Kenja, far og son i Long Pelaban ved Kayan-elva i Borneo cirka 1915.
Foto frå boka: Carl Lumholtz
Kulturhistorisk kaleidoskop
Morten A. Strøksnes har lagt ut på ein ambisiøs seglas, og kjem vel i hamn.
Kenja, far og son i Long Pelaban ved Kayan-elva i Borneo cirka 1915.
Foto frå boka: Carl Lumholtz
Kulturhistorisk kaleidoskop
Morten A. Strøksnes har lagt ut på ein ambisiøs seglas, og kjem vel i hamn.
Kenja, far og son i Long Pelaban ved Kayan-elva i Borneo cirka 1915.
Foto frå boka: Carl Lumholtz
Kulturhistorisk kaleidoskop
Morten A. Strøksnes har lagt ut på ein ambisiøs seglas, og kjem vel i hamn.
Sandra (Léa Seydoux) bur i eit lite husvære i Paris saman med den åtte år gamle dottera. Ho besøker jamt far sin (Pascal Greggory), som lir av ein nevrodegenerativ sjukdom.
Foto: Another World Entertainment
Jag vill tacka helsevesenet
Å leva, det er å elska, men også å bli gamal og sjuk.
Sandra (Léa Seydoux) bur i eit lite husvære i Paris saman med den åtte år gamle dottera. Ho besøker jamt far sin (Pascal Greggory), som lir av ein nevrodegenerativ sjukdom.
Foto: Another World Entertainment
Jag vill tacka helsevesenet
Å leva, det er å elska, men også å bli gamal og sjuk.
Sandra (Léa Seydoux) bur i eit lite husvære i Paris saman med den åtte år gamle dottera. Ho besøker jamt far sin (Pascal Greggory), som lir av ein nevrodegenerativ sjukdom.
Foto: Another World Entertainment
Jag vill tacka helsevesenet
Å leva, det er å elska, men også å bli gamal og sjuk.
Nina Lykke debuterte med ei novellesamling i 2010 og har hatt stor sukess med romanane ho har skrive etterpå.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kosteleg lesing
Nina Lykke serverer bitande, leikande, drivande god samfunnssatire.
Nina Lykke debuterte med ei novellesamling i 2010 og har hatt stor sukess med romanane ho har skrive etterpå.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kosteleg lesing
Nina Lykke serverer bitande, leikande, drivande god samfunnssatire.
Nina Lykke debuterte med ei novellesamling i 2010 og har hatt stor sukess med romanane ho har skrive etterpå.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kosteleg lesing
Nina Lykke serverer bitande, leikande, drivande god samfunnssatire.
Lasteskipet «Navy Star» kryssar Bosporos i Istanbul. Både det og sundet Dardanellane tilhøyrer Tyrkia og gjev Erdogan mykje makt.
Foto: Emrah Gurel / AP / NTB
Alt heng saman med alt
Det er det overordna perspektivet i midten av boka som gjer ho mest interessant.
Lasteskipet «Navy Star» kryssar Bosporos i Istanbul. Både det og sundet Dardanellane tilhøyrer Tyrkia og gjev Erdogan mykje makt.
Foto: Emrah Gurel / AP / NTB
Alt heng saman med alt
Det er det overordna perspektivet i midten av boka som gjer ho mest interessant.
Lasteskipet «Navy Star» kryssar Bosporos i Istanbul. Både det og sundet Dardanellane tilhøyrer Tyrkia og gjev Erdogan mykje makt.
Foto: Emrah Gurel / AP / NTB
Alt heng saman med alt
Det er det overordna perspektivet i midten av boka som gjer ho mest interessant.
Björk er ute med album nummer ti.
Tverrpersonleg technokorsong
Björks tiande er ein Alice i Eventyrland-aktig gravetur gjennom jordsmonn og det umedvitne.
Björk er ute med album nummer ti.
Tverrpersonleg technokorsong
Björks tiande er ein Alice i Eventyrland-aktig gravetur gjennom jordsmonn og det umedvitne.
Björk er ute med album nummer ti.
Tverrpersonleg technokorsong
Björks tiande er ein Alice i Eventyrland-aktig gravetur gjennom jordsmonn og det umedvitne.
Professor Berge Furre på kontoret sitt på Det teologiske fakultetet i 2001.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hovdingen
Arbeidet med arkivkjelder og eigne intervju imponerer, men ein må spørje seg om biografen har gått for langt i å rive ned hovdingbiletet av Berge Furre.
Professor Berge Furre på kontoret sitt på Det teologiske fakultetet i 2001.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hovdingen
Arbeidet med arkivkjelder og eigne intervju imponerer, men ein må spørje seg om biografen har gått for langt i å rive ned hovdingbiletet av Berge Furre.
Professor Berge Furre på kontoret sitt på Det teologiske fakultetet i 2001.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hovdingen
Arbeidet med arkivkjelder og eigne intervju imponerer, men ein må spørje seg om biografen har gått for langt i å rive ned hovdingbiletet av Berge Furre.
Magne Furuhomen, Morten Harket og Paal Waaktaar-Savoy drog til Bodø og spelte inn musikk saman med Arktisk Filharmoni.
Foto: Stian Andersen
Skogen for berre tre
Det finst både nye og gamle takter på a-has nye True North.
Magne Furuhomen, Morten Harket og Paal Waaktaar-Savoy drog til Bodø og spelte inn musikk saman med Arktisk Filharmoni.
Foto: Stian Andersen
Skogen for berre tre
Det finst både nye og gamle takter på a-has nye True North.
Magne Furuhomen, Morten Harket og Paal Waaktaar-Savoy drog til Bodø og spelte inn musikk saman med Arktisk Filharmoni.
Foto: Stian Andersen
Skogen for berre tre
Det finst både nye og gamle takter på a-has nye True North.
Kjartan Hatløy har skrive fleire diktsamlingar. I 2021 fekk han Doblougprisen for heile forfattarskapen.
Foto: Oddleiv Apneseth
Dobbelt og einskapleg i same snuen
Kjartan Hatløys nye diktbok er sterkt prega av filosofisk tankegods, men dei kjende motiva er der. Og også desse dikta overraskar.
Kjartan Hatløy har skrive fleire diktsamlingar. I 2021 fekk han Doblougprisen for heile forfattarskapen.
Foto: Oddleiv Apneseth
Dobbelt og einskapleg i same snuen
Kjartan Hatløys nye diktbok er sterkt prega av filosofisk tankegods, men dei kjende motiva er der. Og også desse dikta overraskar.
Kjartan Hatløy har skrive fleire diktsamlingar. I 2021 fekk han Doblougprisen for heile forfattarskapen.
Foto: Oddleiv Apneseth
Dobbelt og einskapleg i same snuen
Kjartan Hatløys nye diktbok er sterkt prega av filosofisk tankegods, men dei kjende motiva er der. Og også desse dikta overraskar.
Å få ei ny plate frå Alela Diane i hendene kjennest litt som å få postkort frå ein gammal ven, meiner Øyvind Vågnes.
Pressefoto
Drøym ei elv
Alela Diane og Bill Callahan held fram med å lage påliteleg solide plater.
Å få ei ny plate frå Alela Diane i hendene kjennest litt som å få postkort frå ein gammal ven, meiner Øyvind Vågnes.
Pressefoto
Drøym ei elv
Alela Diane og Bill Callahan held fram med å lage påliteleg solide plater.
Å få ei ny plate frå Alela Diane i hendene kjennest litt som å få postkort frå ein gammal ven, meiner Øyvind Vågnes.
Pressefoto
Drøym ei elv
Alela Diane og Bill Callahan held fram med å lage påliteleg solide plater.