JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Feature
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Alternativet i aust.

Alternativet i aust.

Alternativet i aust.

Alternativet i aust.

2558
20170303
2558
20170303

BYPLANLEGGING

I Dag og Tid 17. februar har Ronny Spaans en artikkel om byutvikling og jernbane. Han mener at stasjonene som ble lagt i sentrum for 100 år siden, også må ligge der i fremtiden for at byene ikke skal utarmes.

I Hamar ble faktisk stasjonen lagt utenfor bygrensen da Grunsetbanen ble åpnet i 1862 og sentrum lå et stykke unna i den andre enden. Spaans skriver at «stasjonen ligg vakkert midt i byen». Stasjonen ligger ikke midt i byen, men ned mot Mjøsa, noe som medfører at halvparten av området rundt er vann.

Vi er enig i at Hamar har en av landets fineste stasjonsbygninger. I dag er dette i praksis landets fineste kiosk og venterom. Billetter kjøper de fleste på telefonen, og ingen har greid å drive den gamle jernbanekafeen på svært mange år. Folk haster til stasjonen før toget går og er like raske på hjemvei etter avstigning.

Hvorfor vil så de over 8000 som har skrevet under på våre lister, flytte jernbanen gjennom Hamar?

Hovedgrunnen er strandsonen. Hamars byplan ble tegnet i 1848 med hovedvekt på beliggenheten ned mot Mjøsa. Vi ønsker å benytte denne historiske anledningen til å frigjøre strandsonen foran sentrum for jernbane og utvikle den for allmennheten.

Vi har i over fem år arbeidet for dette, uten å ta stilling til hvilke alternativ som burde velges. Da kommunestyret med klart vedtak (38–1) gikk inn for alternativ Øst med stasjon ved Vikingskipet, så støtter vi dette fullt ut.

Dette vil gi Hamar mye:

n En jernbanefri strandsone foran sentrum

n En ny moderne tidsmessig stasjon, kun få hundre meter fra den gamle

n God forbindelse til hovedveier utenfor byen (E6, riksvei 25 mot Elverum og riksvei 222 mot Stange)

n God forbindelse innover i byen

n Bedre mulighet for et bilfritt sentrum

n Bedre parkeringsforhold

n Nærhet til Vikingskipet som nasjonalarena

n Et sentrum uten anleggsarbeid i fronten mot Mjøsa i svært mange år.

Det Spaans synes å glemme, er at Hamar stasjon er en regionstasjon. Det betyr at man må ta høyde for god kommunikasjon mot hovedveier, tilbringerløsninger og ikke minst parkering.

Vi sier ikke at det var feil å legge jernbanen der den ble lagt da det skjedde. Det var en løsning basert på den tidens tenkning og behov. I dag er tenkningen helt annerledes. Friområder og tilgang til vann er noe de aller fleste mennesker verdsetter meget høyt. Da bygger man ikke ned det fineste området man har med et dobbeltspor.

Geir Bjørnar Smebye er leiar i Folkeaksjonen for jernbanefri strandsone i Hamar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

BYPLANLEGGING

I Dag og Tid 17. februar har Ronny Spaans en artikkel om byutvikling og jernbane. Han mener at stasjonene som ble lagt i sentrum for 100 år siden, også må ligge der i fremtiden for at byene ikke skal utarmes.

I Hamar ble faktisk stasjonen lagt utenfor bygrensen da Grunsetbanen ble åpnet i 1862 og sentrum lå et stykke unna i den andre enden. Spaans skriver at «stasjonen ligg vakkert midt i byen». Stasjonen ligger ikke midt i byen, men ned mot Mjøsa, noe som medfører at halvparten av området rundt er vann.

Vi er enig i at Hamar har en av landets fineste stasjonsbygninger. I dag er dette i praksis landets fineste kiosk og venterom. Billetter kjøper de fleste på telefonen, og ingen har greid å drive den gamle jernbanekafeen på svært mange år. Folk haster til stasjonen før toget går og er like raske på hjemvei etter avstigning.

Hvorfor vil så de over 8000 som har skrevet under på våre lister, flytte jernbanen gjennom Hamar?

Hovedgrunnen er strandsonen. Hamars byplan ble tegnet i 1848 med hovedvekt på beliggenheten ned mot Mjøsa. Vi ønsker å benytte denne historiske anledningen til å frigjøre strandsonen foran sentrum for jernbane og utvikle den for allmennheten.

Vi har i over fem år arbeidet for dette, uten å ta stilling til hvilke alternativ som burde velges. Da kommunestyret med klart vedtak (38–1) gikk inn for alternativ Øst med stasjon ved Vikingskipet, så støtter vi dette fullt ut.

Dette vil gi Hamar mye:

n En jernbanefri strandsone foran sentrum

n En ny moderne tidsmessig stasjon, kun få hundre meter fra den gamle

n God forbindelse til hovedveier utenfor byen (E6, riksvei 25 mot Elverum og riksvei 222 mot Stange)

n God forbindelse innover i byen

n Bedre mulighet for et bilfritt sentrum

n Bedre parkeringsforhold

n Nærhet til Vikingskipet som nasjonalarena

n Et sentrum uten anleggsarbeid i fronten mot Mjøsa i svært mange år.

Det Spaans synes å glemme, er at Hamar stasjon er en regionstasjon. Det betyr at man må ta høyde for god kommunikasjon mot hovedveier, tilbringerløsninger og ikke minst parkering.

Vi sier ikke at det var feil å legge jernbanen der den ble lagt da det skjedde. Det var en løsning basert på den tidens tenkning og behov. I dag er tenkningen helt annerledes. Friområder og tilgang til vann er noe de aller fleste mennesker verdsetter meget høyt. Da bygger man ikke ned det fineste området man har med et dobbeltspor.

Geir Bjørnar Smebye er leiar i Folkeaksjonen for jernbanefri strandsone i Hamar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Foto: Bergingstenesta i Ukraina

KrigSamfunn

Putin og fullmånen

Trump har lova å få slutt på Russlands krigføring 21. januar. Spørsmålet er kor Musk og Orbán står då, og kor sint Putin er.

Andrej Kurkov
Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Foto: Bergingstenesta i Ukraina

KrigSamfunn

Putin og fullmånen

Trump har lova å få slutt på Russlands krigføring 21. januar. Spørsmålet er kor Musk og Orbán står då, og kor sint Putin er.

Andrej Kurkov
Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Foto: Sindre Deschington

ReportasjeFeature

Mikrobrikkene som formar framtida

Finst det ein snarveg til å forstå stormaktsspelet og teknologien bak dei viktige databrikkene? Ja, ein kan ta turen til Sintefs laboratorium på Blindern i Oslo.

Christiane Jordheim Larsen
Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Foto: Sindre Deschington

ReportasjeFeature

Mikrobrikkene som formar framtida

Finst det ein snarveg til å forstå stormaktsspelet og teknologien bak dei viktige databrikkene? Ja, ein kan ta turen til Sintefs laboratorium på Blindern i Oslo.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis