Nasepust
At ein av verdas beste fotballspelarar, frå Jæren, satsar på nasepust, fekk meg til å tenke meir på saka.
Er munnteip berre jåleri?
Skjerdump frå YouTube-kanalen: High Intensity Health
Sport før og no
Sport før og no
Eg høyrde på radioen at Erling Braut Haaland søv med teip over munnen. Frå før visste eg at Mr. Pimp Lotion og diverse andre treningsinfluensarar både har trena og sove med munnteip. Men det at ein av verdas beste fotballspelarar, frå Jæren, satsar på nasepust, fekk meg til å tenke meir på saka.
Poenget med teipen over munnen er at lufta blir tvinga gjennom nasen. Slik skal musklane langs nasevengene bli trena opp. Viss ein trenar med munnen igjen, vil ein venje seg til denne måte å puste på og etter kvart ta opp meir oksygen. Grunnen til at folk søv med teip, er håp om betre søvn. Å puste gjennom nasen skal også verke avslappande.
I yoga har ein gjort nasepust i fleire tusen år.
Foto: Mary Bagot Stack / Wikimedia Commons
Sjølv hadde eg kategorisert munnteip som eit TikTok-fenomen, her fanst det jo ikkje forsking. Men etter å ha høyrt Ekko-episoden om munnteip med Harald Rhubus-Strøm, overlege i øyre-nase-hals og forskar på nasepust, endra eg syn. Det finst lovande resultat på nasepusting, me har berre altfor lite studiar å generalisere ut frå.
Både øyre-nase-hals-legar og ikkje minst dei som praktiserer yoga, har i lang tid fokusert på nasepust. Praksis som har vart i tusenvis av år, kan lett feiast vekk dersom det ikkje finst gode forskingsfunn. Men ein skal ikkje gløyme at visse ting er nærast umoglege å forske på. Til dømes er det svært vanskeleg å måle nøyaktig kor mykje ein faktisk pustar med nase og munn. Spørjeskjema fungerer heller ikkje.
Noregs idrettshøgskole har no eit prosjekt der dei skal finne ut korleis nasepust verkar inn på kroppen i intervalltrening. Med så lite forsking på temaet frå før blir funna det ein kan kalle banebrytande.
Maren Bø
Maren Bø er frilansskribent og idrettspedagog.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg høyrde på radioen at Erling Braut Haaland søv med teip over munnen. Frå før visste eg at Mr. Pimp Lotion og diverse andre treningsinfluensarar både har trena og sove med munnteip. Men det at ein av verdas beste fotballspelarar, frå Jæren, satsar på nasepust, fekk meg til å tenke meir på saka.
Poenget med teipen over munnen er at lufta blir tvinga gjennom nasen. Slik skal musklane langs nasevengene bli trena opp. Viss ein trenar med munnen igjen, vil ein venje seg til denne måte å puste på og etter kvart ta opp meir oksygen. Grunnen til at folk søv med teip, er håp om betre søvn. Å puste gjennom nasen skal også verke avslappande.
I yoga har ein gjort nasepust i fleire tusen år.
Foto: Mary Bagot Stack / Wikimedia Commons
Sjølv hadde eg kategorisert munnteip som eit TikTok-fenomen, her fanst det jo ikkje forsking. Men etter å ha høyrt Ekko-episoden om munnteip med Harald Rhubus-Strøm, overlege i øyre-nase-hals og forskar på nasepust, endra eg syn. Det finst lovande resultat på nasepusting, me har berre altfor lite studiar å generalisere ut frå.
Både øyre-nase-hals-legar og ikkje minst dei som praktiserer yoga, har i lang tid fokusert på nasepust. Praksis som har vart i tusenvis av år, kan lett feiast vekk dersom det ikkje finst gode forskingsfunn. Men ein skal ikkje gløyme at visse ting er nærast umoglege å forske på. Til dømes er det svært vanskeleg å måle nøyaktig kor mykje ein faktisk pustar med nase og munn. Spørjeskjema fungerer heller ikkje.
Noregs idrettshøgskole har no eit prosjekt der dei skal finne ut korleis nasepust verkar inn på kroppen i intervalltrening. Med så lite forsking på temaet frå før blir funna det ein kan kalle banebrytande.
Maren Bø
Maren Bø er frilansskribent og idrettspedagog.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement