JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Klok_Innsida
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2643
20170407
2643
20170407

7. april 1989 braut det ut brann i den sovjetiske atomubåten Komsomolets K-278, den nye juvelen i Nordflåten, 180 kilometer sørvest for Bjørnøya og snautt 400 meter under vassflata.

Klokka elleve om føremiddagen hadde gasten Nodari Bukhnikashvili rapportert frå skott 7, heilt akter, at alt var vel. Like etter sprang ei trykkluftkopling der. Ein dusj av olje hamna på ei heit overflate. Eld braut ut, med rikeleg tilførsel av oksygen. Bukhnikashvili var den fyrste som døydde.

Brannen spreidde seg via kabelgjennomføringane mellom elles tette skott, og var snart ute av kontroll. Atomreaktoren blei køyrt ned, skipet miste krafta og manøvreringsevna. Men kapteinen hadde framleis kontroll med oppdrifta. Han kunne tøma ballasttankar, og berre 11 minutt etter at brannen blei rapportert, var ubåten på overflata. Kaptein Vanin sende SOS, men i kode, etter protokollen, mynta berre på eiga redningsteneste – ikkje den norske, nærare, som kunne reagert raskare. Nordmennene fanga naudmeldinga likevel, men avventa, i fall det skulle vera ei øving.

Så langt kunne dei fleste ombord ha kome frå det med skrekken. Ubåten bar, sovjetiske styresmakter var varsla, hjelp var på veg. Veret var godt, men i endring. Snart bles det opp. Etter fem timar i brann byrja ubåten dessutan å luta til eine sida, slik at dei overlevande samla på dekket måtte klamra seg fast. Det var tid for å forlata det søkkande skipet. Men framleis hadde inga bergingshjelp nådd fram. Eit sovjetisk fly gav von, men kunne lite gjera, anna enn å kasta ut små redningsflåtar som dreiv unna.

Snart låg 50 mann i det iskalde havet, utan overlevingsdrakter, somme hengande på utsida av flåten. Når hendene ikkje orka meir, skulle dei bita seg fast med tennene, sa skipsdoktor Zayats.

Då mannskapet hadde forlate ubåten og siste mann stengt luka, var kaptein Vanin att, saman med dei som aldri kom seg ut.

Komsomolets K-278 sokk no med 6 overlevande ombord, og kapteinen freista å leia dei til redningskapselen som ubåten var utstyrt med. Dit kom fem av dei seg. Men kapselen ville ikkje sleppa tak i den raskt søkkande ubåten – ikkje før ein ny eksplosjon skaka skroget på meir enn 400 meters djup. Då løyste redningskapselen seg og skaut mot overflata. Han opna seg, men blei fylt av bølgjene. Berre éin av dei fem kom seg ut: offiseren Slyusarenko.

Då det næraste sovjetiske skipet kom til, sju timar etter at brannen braut ut, fann dei 28 overlevande av ein mannskap på 69. Sidan døydde tre av dei skadde.

Komsomolets K-278 ligg framleis på botnen, 1700 meter under overflata, med reaktor og to torpedoatomstridshovud, under eit veksande, vernande lag gjørme og gløymsle.

Jox

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

7. april 1989 braut det ut brann i den sovjetiske atomubåten Komsomolets K-278, den nye juvelen i Nordflåten, 180 kilometer sørvest for Bjørnøya og snautt 400 meter under vassflata.

Klokka elleve om føremiddagen hadde gasten Nodari Bukhnikashvili rapportert frå skott 7, heilt akter, at alt var vel. Like etter sprang ei trykkluftkopling der. Ein dusj av olje hamna på ei heit overflate. Eld braut ut, med rikeleg tilførsel av oksygen. Bukhnikashvili var den fyrste som døydde.

Brannen spreidde seg via kabelgjennomføringane mellom elles tette skott, og var snart ute av kontroll. Atomreaktoren blei køyrt ned, skipet miste krafta og manøvreringsevna. Men kapteinen hadde framleis kontroll med oppdrifta. Han kunne tøma ballasttankar, og berre 11 minutt etter at brannen blei rapportert, var ubåten på overflata. Kaptein Vanin sende SOS, men i kode, etter protokollen, mynta berre på eiga redningsteneste – ikkje den norske, nærare, som kunne reagert raskare. Nordmennene fanga naudmeldinga likevel, men avventa, i fall det skulle vera ei øving.

Så langt kunne dei fleste ombord ha kome frå det med skrekken. Ubåten bar, sovjetiske styresmakter var varsla, hjelp var på veg. Veret var godt, men i endring. Snart bles det opp. Etter fem timar i brann byrja ubåten dessutan å luta til eine sida, slik at dei overlevande samla på dekket måtte klamra seg fast. Det var tid for å forlata det søkkande skipet. Men framleis hadde inga bergingshjelp nådd fram. Eit sovjetisk fly gav von, men kunne lite gjera, anna enn å kasta ut små redningsflåtar som dreiv unna.

Snart låg 50 mann i det iskalde havet, utan overlevingsdrakter, somme hengande på utsida av flåten. Når hendene ikkje orka meir, skulle dei bita seg fast med tennene, sa skipsdoktor Zayats.

Då mannskapet hadde forlate ubåten og siste mann stengt luka, var kaptein Vanin att, saman med dei som aldri kom seg ut.

Komsomolets K-278 sokk no med 6 overlevande ombord, og kapteinen freista å leia dei til redningskapselen som ubåten var utstyrt med. Dit kom fem av dei seg. Men kapselen ville ikkje sleppa tak i den raskt søkkande ubåten – ikkje før ein ny eksplosjon skaka skroget på meir enn 400 meters djup. Då løyste redningskapselen seg og skaut mot overflata. Han opna seg, men blei fylt av bølgjene. Berre éin av dei fem kom seg ut: offiseren Slyusarenko.

Då det næraste sovjetiske skipet kom til, sju timar etter at brannen braut ut, fann dei 28 overlevande av ein mannskap på 69. Sidan døydde tre av dei skadde.

Komsomolets K-278 ligg framleis på botnen, 1700 meter under overflata, med reaktor og to torpedoatomstridshovud, under eit veksande, vernande lag gjørme og gløymsle.

Jox

Emneknaggar

Fleire artiklar

Magnus Lysberg (t.v.) og Harald Stolt Nielsen har arbeidd som krimjournalistar i Aftenposten i fleire år.

Magnus Lysberg (t.v.) og Harald Stolt Nielsen har arbeidd som krimjournalistar i Aftenposten i fleire år.

Foto: Astrid Waller

BokMeldingar

Ei vill mafiahistorie frå Noreg

Harald Stolt-Nielsen og Magnus Lysberg har skrive ei veldokumentert norsk-marokkansk mafiahistorie.

EinarHaakaas
Magnus Lysberg (t.v.) og Harald Stolt Nielsen har arbeidd som krimjournalistar i Aftenposten i fleire år.

Magnus Lysberg (t.v.) og Harald Stolt Nielsen har arbeidd som krimjournalistar i Aftenposten i fleire år.

Foto: Astrid Waller

BokMeldingar

Ei vill mafiahistorie frå Noreg

Harald Stolt-Nielsen og Magnus Lysberg har skrive ei veldokumentert norsk-marokkansk mafiahistorie.

EinarHaakaas
Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Vår Juliette har overraskande tyngde til å vera pakka inn så lett

Brit Aksnes
Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Vår Juliette har overraskande tyngde til å vera pakka inn så lett

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis