I ein lang periode i barndommen kunne eg heile morsealfabetet, du veit det der med prikkar og strekar i staden for bokstavar. Og eg liker å tru at eg hadde ei viss nytte av det, at eg både kunne kommunisere med likesinna og bruke det som party- og sjekketriks. Men eg heldt det ikkje ved like, det hadde si tid, som så mangt anna, og i dag hugsar eg berre det vanlege: SOS (… _ _ _ …), pluss bokstaven e, som berre var ein prikk. Av og til får eg det føre meg at livet mitt hadde vore litt annleis i dag om eg framleis kunne heile morsealfabetet. Men eg er litt usikker på kor mykje som eigentleg ville vore annleis. Og no er eg redd eg aldri vil finne det ut.