Ho er for ljos til det
Så vart det endeleg sommarvêr over bokstova. I ei uhøgtideleg rundspørjing her i Klok-redaksjonen kjem det fram at når me skal rangere årstidene, er sommaren utan unnatak med på lista over dei fire mest populære.
Som elles i året er sommaren ei fin tid for å lese opp dikt. Når boklækjaren er i festhumør medan resten av selskapet viser teikn til oppbrot, har eg eit uimotståeleg triks på lager. Samstundes som eg skjenker sjenerøst i glasa til gjestane, gjer eg det klart at no er det tid for poesi. Så tek eg fram Eld av steinar av Aslaug Låstad Lygre og deklamerer diktet «Vi skal ikkje sova». Som oftast vert det seint.
Så til svaret på oppgåve 1487. Gunnar Bæra skriv: «Den austerrikske romanforfattaren og filosofiske essayisten Hermann Broch (1886–1951) debuterte med den store trilogien Søvngjengerne i 1930-åra. Som jøde vart han nøydd til å emigrere til USA i 1938. Her heldt han fram med å analysere dei historiske drivkreftene bak verdioppløysinga i nyare tid, spesielt med Vergils død og litt seinare med De skyldløse, der han gav det tyske borgarskapet skylda for nazismen. Første bandet av trilogien vart omsett av Kjell Askildsen i 1968 med tittelen: Søvngjengerne. Første roman 1888 – Pasenow eller romantikken. Dama frå Böhmen som har mykje å seie for hovudpersonen, heiter Ruzena.»
Eli Hegna skriv: «Søvngjengerne av den østerrikske, jødiske forfatteren Hermann Broch er en filosofisk romantrilogi; ukas sitat er hentet fra del 1: 1888 – Pasenow eller romantikken. Hovedpersonen, offiser Pasenow, er sterkt tiltrukket av den bøhmiske prostituerte Ruzena. Mine kilder forteller at Hermann Broch var sterkt påvirket av Marcel Proust og James Joyce, og at han har blitt sammenliknet med både Franz Kafka og Thomas Mann. Milan Kundera har omtalt Hermann Broch og Robert Musil som kanskje de minst kjente av vår tids største forfattere.»
Petter Kristensen skriv: «Gratulerer med jubileet, Medikus Libri. Stå på! Løsningen denne gangen er første bok i romantrilogien Søvngjengerne, og forfatteren var østerrikeren Hermann Broch. Oppgaven var krevende og førte meg langt av sted og på villspor. En stund var jeg sikker på at forfatteren var en annen jødisk østerriker, Joseph Roth (1894–1939). Men det passet bare nesten. Jeg merket meg også at sitatet i ukas oppgave var i én setning, og prøvde å finne sentraleuropeiske forfattere som gjerne skrev lange setninger. Da er det ironisk at løsningsromanen ble oversatt av Kjell Askildsen.»
Robert Øfsti skriv: «Nok ei bok som eg berre har høyrt om, og som Klok på bok får meg til å lese. Stor takk for det!»
Vakne og ved fullt medvit fann desse klokingane fram til løysinga på oppgåve 1487: Eli Winjum, Bjørn Myrvang, Vigdis Hegna Myrvang, Jon Grepstad, Skeisebibliotekaren i LASK, Ingebjørg Sogge, Laurits Killingbergtrø, Signar Myrvang, Inger Anne Hammervoll, John Olav Johnsen, Nils Farstad, Kjell Helge Moe, Gunder Runde, Tor Inge Tennfjord, Bjørn Gjermundsen, Eli Hegna, Laura Killingbergtrø, Sjur Joakim Fretheim, Magnhild Reisæter, Olav B. Larsen, Petter Kristensen, Ragnhild Eggen, Jorunn Øxnevad Lie, Fritjof Lampe, Brita Lundeland, Jan Alfred Sørensen, Jan Erik Røed, Else Gjesdahl Sørensen, Folke Kjelleberg, Jorunn Røyset, Eva Sunde, Inger Margrethe Berge, Per Trygve Karstensen, Reidar Birkeland, Olav Holten, Gunnar Bæra, Gunnar Eide, Robert Øfsti, Eirik Holten, Dei kvasse på Fana, Ole G. Evensen og Kari Rørtveit. I dag er Jorunn Øxnevad Lie bokvinnar. Gratulerer!
Klok på bok 1489
Dersom jeg svarte bekreftende på at dette hadde vært den første dagen, sa jeg samtidig at det ville komme en andre dag, og det orket jeg ikke tanken på. Etter en andre dag ville det komme en tredje dag, og deretter en fjerde dag, og etter den en femte, og en sjette, og før jeg visste ordet av det, ville hele livet ha gått.
Sitatet er frå s. 23 i boklækjarutgåva (1999). Denne gongen skal me fram til ein allsidig kunstnar som er fødd i eit år då ein fransk forfattar vart utropt til vinnar av Nobelprisen i litteratur. På nasjonaldagen får hovudpersonen i boka gleda (?) av å høyre ein song frå Melodi Grand Prix to gonger, og før eg godkjenner svaret, vil eg vite kva for ein song dette var. Send namn på 17. mai-song, forfattar og verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 10. juli.
Medikus Libri
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Så vart det endeleg sommarvêr over bokstova. I ei uhøgtideleg rundspørjing her i Klok-redaksjonen kjem det fram at når me skal rangere årstidene, er sommaren utan unnatak med på lista over dei fire mest populære.
Som elles i året er sommaren ei fin tid for å lese opp dikt. Når boklækjaren er i festhumør medan resten av selskapet viser teikn til oppbrot, har eg eit uimotståeleg triks på lager. Samstundes som eg skjenker sjenerøst i glasa til gjestane, gjer eg det klart at no er det tid for poesi. Så tek eg fram Eld av steinar av Aslaug Låstad Lygre og deklamerer diktet «Vi skal ikkje sova». Som oftast vert det seint.
Så til svaret på oppgåve 1487. Gunnar Bæra skriv: «Den austerrikske romanforfattaren og filosofiske essayisten Hermann Broch (1886–1951) debuterte med den store trilogien Søvngjengerne i 1930-åra. Som jøde vart han nøydd til å emigrere til USA i 1938. Her heldt han fram med å analysere dei historiske drivkreftene bak verdioppløysinga i nyare tid, spesielt med Vergils død og litt seinare med De skyldløse, der han gav det tyske borgarskapet skylda for nazismen. Første bandet av trilogien vart omsett av Kjell Askildsen i 1968 med tittelen: Søvngjengerne. Første roman 1888 – Pasenow eller romantikken. Dama frå Böhmen som har mykje å seie for hovudpersonen, heiter Ruzena.»
Eli Hegna skriv: «Søvngjengerne av den østerrikske, jødiske forfatteren Hermann Broch er en filosofisk romantrilogi; ukas sitat er hentet fra del 1: 1888 – Pasenow eller romantikken. Hovedpersonen, offiser Pasenow, er sterkt tiltrukket av den bøhmiske prostituerte Ruzena. Mine kilder forteller at Hermann Broch var sterkt påvirket av Marcel Proust og James Joyce, og at han har blitt sammenliknet med både Franz Kafka og Thomas Mann. Milan Kundera har omtalt Hermann Broch og Robert Musil som kanskje de minst kjente av vår tids største forfattere.»
Petter Kristensen skriv: «Gratulerer med jubileet, Medikus Libri. Stå på! Løsningen denne gangen er første bok i romantrilogien Søvngjengerne, og forfatteren var østerrikeren Hermann Broch. Oppgaven var krevende og førte meg langt av sted og på villspor. En stund var jeg sikker på at forfatteren var en annen jødisk østerriker, Joseph Roth (1894–1939). Men det passet bare nesten. Jeg merket meg også at sitatet i ukas oppgave var i én setning, og prøvde å finne sentraleuropeiske forfattere som gjerne skrev lange setninger. Da er det ironisk at løsningsromanen ble oversatt av Kjell Askildsen.»
Robert Øfsti skriv: «Nok ei bok som eg berre har høyrt om, og som Klok på bok får meg til å lese. Stor takk for det!»
Vakne og ved fullt medvit fann desse klokingane fram til løysinga på oppgåve 1487: Eli Winjum, Bjørn Myrvang, Vigdis Hegna Myrvang, Jon Grepstad, Skeisebibliotekaren i LASK, Ingebjørg Sogge, Laurits Killingbergtrø, Signar Myrvang, Inger Anne Hammervoll, John Olav Johnsen, Nils Farstad, Kjell Helge Moe, Gunder Runde, Tor Inge Tennfjord, Bjørn Gjermundsen, Eli Hegna, Laura Killingbergtrø, Sjur Joakim Fretheim, Magnhild Reisæter, Olav B. Larsen, Petter Kristensen, Ragnhild Eggen, Jorunn Øxnevad Lie, Fritjof Lampe, Brita Lundeland, Jan Alfred Sørensen, Jan Erik Røed, Else Gjesdahl Sørensen, Folke Kjelleberg, Jorunn Røyset, Eva Sunde, Inger Margrethe Berge, Per Trygve Karstensen, Reidar Birkeland, Olav Holten, Gunnar Bæra, Gunnar Eide, Robert Øfsti, Eirik Holten, Dei kvasse på Fana, Ole G. Evensen og Kari Rørtveit. I dag er Jorunn Øxnevad Lie bokvinnar. Gratulerer!
Klok på bok 1489
Dersom jeg svarte bekreftende på at dette hadde vært den første dagen, sa jeg samtidig at det ville komme en andre dag, og det orket jeg ikke tanken på. Etter en andre dag ville det komme en tredje dag, og deretter en fjerde dag, og etter den en femte, og en sjette, og før jeg visste ordet av det, ville hele livet ha gått.
Sitatet er frå s. 23 i boklækjarutgåva (1999). Denne gongen skal me fram til ein allsidig kunstnar som er fødd i eit år då ein fransk forfattar vart utropt til vinnar av Nobelprisen i litteratur. På nasjonaldagen får hovudpersonen i boka gleda (?) av å høyre ein song frå Melodi Grand Prix to gonger, og før eg godkjenner svaret, vil eg vite kva for ein song dette var. Send namn på 17. mai-song, forfattar og verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 10. juli.
Medikus Libri
Fleire artiklar
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.