Etter tre timar med laber sosialantropologisk forsking i København-gatene, tok eg fram den vesle datamaskina eg ofte har i lomma, og googla «danskar + lykke», «halloween + jul» og diverse relaterte omgrep. Og jaggu sa eg smørje igjen: Ifølge Lonely Planet, som viser til World Happiness Report, lir 12 prosent av danskane av SAD (Seasonal Affective Disorder) – vinterdepresjon, kort sagt.

«A friendly shoulder to lean on can come in quite handy as autumn’s leaves flutter to the ground and another long, gloomy Danish winter looms», las eg.

– Uff, sa eg, og så gjekk eg tilbake til mannen på benken, han på biletet over, og sette meg ved sida av han. – Det er kanskje ikkje så lett å vere dansk heller?

Eg la ein arm rundt han.

– Har du lyst til å prate om det?

Nei, han hadde ikkje lyst til å prate om det.

Han utstrålte rett og slett svært lite varme. Eg blei reint deppa.

– Eg skjøner ikkje kva som er så deilig her, sa eg, og så spurta eg tilbake til norskebåten og kvoten.