Diktet: Gunnar Berge
Foto: H//O//F Forlag
Gunnar Berge (f. 1965) er filosof, omsettar og poet og kan hende ein av dei best bevarte løyndomane i norsk poesi. Han debuterte som poet i 2011 og gav same år ut eit teoretisk verk om collage, funnen poesi og andre «post-poetiske» praksisar: Klippe lime kopiere. Bøkene hans blir gjerne sette i dikthylla på biblioteket, men kunne like gjerne ha vore plasserte saman med bøker om filosofi, kunst eller språkvitskap.
Berge er oppteken av å bryte ned skiljelinene mellom desse kategoriane og bruker poesiens frie og opne form til å drive aktiv utforsking av språket og korleis vi nyttar det i ulike medium og samanhengar.
Korleis les du diktet ved sida av? I kva rekkefølge les du tekstbitane? Noko som blir tydeleg, er korleis hjernen vår arbeider hardt for å rydde og skape ein samanheng – ei forteljing. Sjølv om orda og delsetningane er forståelege kvar for seg, er dei stokka om og etterlèt oss i villreie, som på isflak som flyt frå kvarandre så snart vi freistar å gå tørrskodde mellom dei. I debutboka siterte Berge Wittgenstein: «Glem ikke at selv om poesien er skrevet på informasjonens språk, brukes den ikke i informasjonens språkspill.»
Dette diktet stod første gong på trykk i 2016-utgåva av den årlege diktantologien Den engelske kanal, som blei redigert av Jørn H. Sværen i åra 2013–2019 (Kolon forlag). Berge har vore ein fast bidragsytar til Sværens ulike poesiprosjekt, anten som poet eller som omsettar. Det seinaste prosjektet heiter «Gresshoppene har ingen konge» og er eit genialt publiseringsprosjekt som ikkje finst på eiga hand, i eitt eige medium, men kjem ut med ujamne mellomrom i ulike andre tidsskrift, som ein gjest eller ein parasitt, alt etter korleis ein ser det.
Poesien er eit rom å tenkje i, særleg om ein vil tenkje utanfor boksen: vende opp ned, gjere om, gje seg over.
Cathrine Strøm
Fortellingen uteblir
Faller på plass faller fra hverandre
brikkene
antallet bilder
teller stavelser
På grensen til prosa
Gir seg hen det som er om å gjøre
gir slipp på
Gjøres om
seg selv i beskrivelsen
som brytes ned
Erfaringen den hver gang like
fanget i et som
Tar seg ut hvor de
sin egen
Forbindelsen
en linje synlig til kunnskap
nølingen
er den stofflige
En vei til en sammenheng
Gunnar Berge
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Gunnar Berge (f. 1965) er filosof, omsettar og poet og kan hende ein av dei best bevarte løyndomane i norsk poesi. Han debuterte som poet i 2011 og gav same år ut eit teoretisk verk om collage, funnen poesi og andre «post-poetiske» praksisar: Klippe lime kopiere. Bøkene hans blir gjerne sette i dikthylla på biblioteket, men kunne like gjerne ha vore plasserte saman med bøker om filosofi, kunst eller språkvitskap.
Berge er oppteken av å bryte ned skiljelinene mellom desse kategoriane og bruker poesiens frie og opne form til å drive aktiv utforsking av språket og korleis vi nyttar det i ulike medium og samanhengar.
Korleis les du diktet ved sida av? I kva rekkefølge les du tekstbitane? Noko som blir tydeleg, er korleis hjernen vår arbeider hardt for å rydde og skape ein samanheng – ei forteljing. Sjølv om orda og delsetningane er forståelege kvar for seg, er dei stokka om og etterlèt oss i villreie, som på isflak som flyt frå kvarandre så snart vi freistar å gå tørrskodde mellom dei. I debutboka siterte Berge Wittgenstein: «Glem ikke at selv om poesien er skrevet på informasjonens språk, brukes den ikke i informasjonens språkspill.»
Dette diktet stod første gong på trykk i 2016-utgåva av den årlege diktantologien Den engelske kanal, som blei redigert av Jørn H. Sværen i åra 2013–2019 (Kolon forlag). Berge har vore ein fast bidragsytar til Sværens ulike poesiprosjekt, anten som poet eller som omsettar. Det seinaste prosjektet heiter «Gresshoppene har ingen konge» og er eit genialt publiseringsprosjekt som ikkje finst på eiga hand, i eitt eige medium, men kjem ut med ujamne mellomrom i ulike andre tidsskrift, som ein gjest eller ein parasitt, alt etter korleis ein ser det.
Poesien er eit rom å tenkje i, særleg om ein vil tenkje utanfor boksen: vende opp ned, gjere om, gje seg over.
Cathrine Strøm
Fortellingen uteblir
Faller på plass faller fra hverandre
brikkene
antallet bilder
teller stavelser
På grensen til prosa
Gir seg hen det som er om å gjøre
gir slipp på
Gjøres om
seg selv i beskrivelsen
som brytes ned
Erfaringen den hver gang like
fanget i et som
Tar seg ut hvor de
sin egen
Forbindelsen
en linje synlig til kunnskap
nølingen
er den stofflige
En vei til en sammenheng
Gunnar Berge
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.
Papiravisa