JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Inge Krokann

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

2231
20220408
2231
20220408

Diktaren Inge Krokann (f. 1893 i Oppdal, d. 1962 i Gausdal) var ein stor mann: «Romsam og romstor er du», skreiv Tarjei Vesaas i ei helsing på 60-årsdagen. Krokann var mest kjend for mellomalderromanane om Lo-slekta og historieverket Det store hamskifte i bondesamfunnet.

Men det vesle hadde òg ein plass hjå Krokann: «Stort og lite lagar lova om den vise meining.» Han debuterte på prent alt i 1914 med eit dikt under pseudonymet Bodvar Bjarke, men dikta han skreiv, blei først samla og utgjevne i boka Dikt i 1947.

Ei avdeling i boka heiter «Seks akrostikon», der Krokann har skrive dikt til seks personar, med bokstavane i namnet deira som utgangspunkt for kvar linje. Akrostikon er kan hende no mest brukt i amatørdikt i festleg lag, men det er eit formgrep og ein minneteknikk med røter tilbake til antikken. Krokann skreiv akrostikon til Sigrid Undset, Einar Lunde, Johanne Bjørkli, Tore Ørjasæter, Ole J. Hogstad og altså Bokken Lasson (1871–1970), som saman med Wilhelm Dybwad grunnla Chat Noir i mars 1912.

Diktet er skrive etter jubileumskonserten til Bokken Lasson i Aulaen i mars 1946. Den då 75 år gamle songarinna trekte fullt hus med programmet Romanser og folkeviser med flygel og luth for å markere 50 (+2) år på scena. Nokre dagar etter stod ein notis i avisene om at Lasson etter påtrykk vil «gjenta sin jubileumskonsert til inntekt for Finnmark», då i Det Norske Teatret. Ikkje underleg at ein fekk hug til å dikte til hennar ære.

Det er ei like stor openberring kvar vår å sjå at den fargesterke blåsymra er den første til å stikke hovudet opp etter «vinternotti». Her er ein pionér, ei fri sjel som er fødd av sommardraumar, «skirsla» (døypt) som fivreld, og som strekkjer seg gjennom trengsler mot stjernene. Stort og lite.

Cathrine Strøm

Livsens lyrikk

Bokken Lasson

1871–1946

(Stemning etter jubileums-konsert mars 1946.)

Blåsymra søv den lange vinter

Og drøymer om sol i lier.

Kald og beisk susar nordanvinden,

Kulden i hjarto svider.

Einsleg symre i vinternotti

Nærest av betre tider.

Ljuv er draumen i jonsokleitet

Alen av djupast lengsle:

Skirsla som lette, ljose fivreld

Sjela stig or si trengsle

Over dei utlengste bleike stjernor

Nyfødd og fri all stengsle.

Inge Krokann

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Diktaren Inge Krokann (f. 1893 i Oppdal, d. 1962 i Gausdal) var ein stor mann: «Romsam og romstor er du», skreiv Tarjei Vesaas i ei helsing på 60-årsdagen. Krokann var mest kjend for mellomalderromanane om Lo-slekta og historieverket Det store hamskifte i bondesamfunnet.

Men det vesle hadde òg ein plass hjå Krokann: «Stort og lite lagar lova om den vise meining.» Han debuterte på prent alt i 1914 med eit dikt under pseudonymet Bodvar Bjarke, men dikta han skreiv, blei først samla og utgjevne i boka Dikt i 1947.

Ei avdeling i boka heiter «Seks akrostikon», der Krokann har skrive dikt til seks personar, med bokstavane i namnet deira som utgangspunkt for kvar linje. Akrostikon er kan hende no mest brukt i amatørdikt i festleg lag, men det er eit formgrep og ein minneteknikk med røter tilbake til antikken. Krokann skreiv akrostikon til Sigrid Undset, Einar Lunde, Johanne Bjørkli, Tore Ørjasæter, Ole J. Hogstad og altså Bokken Lasson (1871–1970), som saman med Wilhelm Dybwad grunnla Chat Noir i mars 1912.

Diktet er skrive etter jubileumskonserten til Bokken Lasson i Aulaen i mars 1946. Den då 75 år gamle songarinna trekte fullt hus med programmet Romanser og folkeviser med flygel og luth for å markere 50 (+2) år på scena. Nokre dagar etter stod ein notis i avisene om at Lasson etter påtrykk vil «gjenta sin jubileumskonsert til inntekt for Finnmark», då i Det Norske Teatret. Ikkje underleg at ein fekk hug til å dikte til hennar ære.

Det er ei like stor openberring kvar vår å sjå at den fargesterke blåsymra er den første til å stikke hovudet opp etter «vinternotti». Her er ein pionér, ei fri sjel som er fødd av sommardraumar, «skirsla» (døypt) som fivreld, og som strekkjer seg gjennom trengsler mot stjernene. Stort og lite.

Cathrine Strøm

Livsens lyrikk

Bokken Lasson

1871–1946

(Stemning etter jubileums-konsert mars 1946.)

Blåsymra søv den lange vinter

Og drøymer om sol i lier.

Kald og beisk susar nordanvinden,

Kulden i hjarto svider.

Einsleg symre i vinternotti

Nærest av betre tider.

Ljuv er draumen i jonsokleitet

Alen av djupast lengsle:

Skirsla som lette, ljose fivreld

Sjela stig or si trengsle

Over dei utlengste bleike stjernor

Nyfødd og fri all stengsle.

Inge Krokann

Emneknaggar

Fleire artiklar

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature
ÅshildEliassen

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.

Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Traust revolusjon

Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Foto: Sveinung Lindaas

Feature

Låvesvalehale

For å bestemme alder og kjønn hjå ei låvesvale skal ein ty til fargane i fjørdrakta og til lengda på dei ytste halefjørene.

Naïd Mubalegh
Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Foto: Sveinung Lindaas

Feature

Låvesvalehale

For å bestemme alder og kjønn hjå ei låvesvale skal ein ty til fargane i fjørdrakta og til lengda på dei ytste halefjørene.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis