Foto: Solum Bokvennen
Eit dikt kan nemne og peike på det som er i ferd med å forsvinne i gløymsla; diktet er ein måte å minnast på. Det kan òg kople saman ulike tider og verder, noko som kjem tydeleg fram i dette diktet av Frank Eriksen frå boka Barkefjører frå 2020.
Minne og samband på tvers av tid har vore viktige element i forfattarskapen hans, som strekker seg frå debuten med Dein rare. Verssamling på Solørmål i 1975 via eit tital diktsamlingar, viser, essay og ein roman om oppveksten på eit bureisarbruk i Åsnes. Eriksen er altså frå Solør i Glåmdalen, men har vore busett på Hamar sidan 1974, der han ved sida av forfattarskapen har vore verksam som familieterapeut.
I 1974 opna òg dørene på Lepramuseet St. Jørgen i Bergen. Det var gått knappe tre tiår sidan dei to siste pasientane døydde og hospitalet stengde. Kan det ha vore desse to som sat ved rokken som no står framfor poesihylla til poeten på Hamar? Rokken ber tagalt på ei historie om sjukdom, stigma, einsemd og tolmod, og denne historia sveiper han borti når han strekker seg etter diktarane i hylla. Fire diktarar blir nemnde, og dei har nok alle sett sine spor i Eriksens tekstar.
Dan Andersson skreiv det vesle diktet «Till smärtan» i 1920 – like før han døydde tragisk av forgifting i eit hotellrom i Stockholm som var nedsprøyta av hydrogencyanid for å ta knekken på veggelus. Han vart berre 32 år gamal, og heime venta kona med det første barnet deira i magen. Diktet er ei svart «hyllest» til smerta: «Jag vet ej om fullare fröjd står att nå/ än när läpparna skälva av gråt,/ om vi någonsin leva så gränslöst som då,/ när pannan av ångest är våt. (…)»
Eg veit ikkje kva leprapasientane på St. Jørgen ville ha tenkt om diktet til Andersson. Eg veit heller ikkje om dei fann trøyst i teksten på altertavla i St. Jørgen hospitalkyrkje. Men eg likar tanken på at rokken deira fekk ein gjæv plass i heimen og i hugen til ein diktar – og sidan fann vegen inn i eit dikt som du las her og no, i Dag og Tid.
Cathrine Strøm
Rokken
Hvorfor har jeg ikke skrevet om rokken
de siste spedalske i Bergen spant på –
funnet på et loft i Kalfaret
fraktet hjem til oss på Bondesvea i Hamar
rokken fra St. Jørgens hospital har stått
foran poesihylla vår i over 40 år
det har hendt jeg har tråkket på pedalen
når jeg har leitet etter Tor Ulven, Tomas Tranströmer
Stein Mehren
bladd meg fram Till smärtan av Dan Andersson
hjulet gikk aldri rundt
jeg fikk aldri spunnet en tråd
ut av alterteksten:
«Mit sÿnde opffer Jesu Blod. Jeg her ved Herrens
Altarfod
Til lægedom vil samle op, for min Speedalche Sjel
og Krop»
Frank Eriksen
Frå Bjarkefjører, 2020
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eit dikt kan nemne og peike på det som er i ferd med å forsvinne i gløymsla; diktet er ein måte å minnast på. Det kan òg kople saman ulike tider og verder, noko som kjem tydeleg fram i dette diktet av Frank Eriksen frå boka Barkefjører frå 2020.
Minne og samband på tvers av tid har vore viktige element i forfattarskapen hans, som strekker seg frå debuten med Dein rare. Verssamling på Solørmål i 1975 via eit tital diktsamlingar, viser, essay og ein roman om oppveksten på eit bureisarbruk i Åsnes. Eriksen er altså frå Solør i Glåmdalen, men har vore busett på Hamar sidan 1974, der han ved sida av forfattarskapen har vore verksam som familieterapeut.
I 1974 opna òg dørene på Lepramuseet St. Jørgen i Bergen. Det var gått knappe tre tiår sidan dei to siste pasientane døydde og hospitalet stengde. Kan det ha vore desse to som sat ved rokken som no står framfor poesihylla til poeten på Hamar? Rokken ber tagalt på ei historie om sjukdom, stigma, einsemd og tolmod, og denne historia sveiper han borti når han strekker seg etter diktarane i hylla. Fire diktarar blir nemnde, og dei har nok alle sett sine spor i Eriksens tekstar.
Dan Andersson skreiv det vesle diktet «Till smärtan» i 1920 – like før han døydde tragisk av forgifting i eit hotellrom i Stockholm som var nedsprøyta av hydrogencyanid for å ta knekken på veggelus. Han vart berre 32 år gamal, og heime venta kona med det første barnet deira i magen. Diktet er ei svart «hyllest» til smerta: «Jag vet ej om fullare fröjd står att nå/ än när läpparna skälva av gråt,/ om vi någonsin leva så gränslöst som då,/ när pannan av ångest är våt. (…)»
Eg veit ikkje kva leprapasientane på St. Jørgen ville ha tenkt om diktet til Andersson. Eg veit heller ikkje om dei fann trøyst i teksten på altertavla i St. Jørgen hospitalkyrkje. Men eg likar tanken på at rokken deira fekk ein gjæv plass i heimen og i hugen til ein diktar – og sidan fann vegen inn i eit dikt som du las her og no, i Dag og Tid.
Cathrine Strøm
Rokken
Hvorfor har jeg ikke skrevet om rokken
de siste spedalske i Bergen spant på –
funnet på et loft i Kalfaret
fraktet hjem til oss på Bondesvea i Hamar
rokken fra St. Jørgens hospital har stått
foran poesihylla vår i over 40 år
det har hendt jeg har tråkket på pedalen
når jeg har leitet etter Tor Ulven, Tomas Tranströmer
Stein Mehren
bladd meg fram Till smärtan av Dan Andersson
hjulet gikk aldri rundt
jeg fikk aldri spunnet en tråd
ut av alterteksten:
«Mit sÿnde opffer Jesu Blod. Jeg her ved Herrens
Altarfod
Til lægedom vil samle op, for min Speedalche Sjel
og Krop»
Frank Eriksen
Frå Bjarkefjører, 2020
Fleire artiklar
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.
Foto: Anne-Line Aaslund
«Moren» og søstrene hennar
Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.
Metodeskuggespel med filter
Yanyas tredje album er innovervendt og lite oppsiktsvekkjande.
Partileiinga etter landsmøtet i Sosialistisk Venstreparti 22. februar 1976: Frå venstre nestleiar Steinar Stjernø, ny formann Berge Furre, nestleiar Berit Ås, parlamentarisk leiar Reidar T. Larsen og partisekretær Rune Fredh. Plakat: Mot kapitalmakt.
Foto: Henrik Laurvik / NTB
Personleg rapport om SV
Boka Steinar Stjernø har skrive om SV, reiser indirekte mange spørsmål utan svar.