Fråverande i dei fleste diktoversyn er Halvor Roll (1929–2008), poet og internasjonalist, journalist og filolog, leiar av Norsk Forfattersentrum eit par år på 1970-talet, medredaktør av Poesi Magasin eit par år på 1980-talet, klassekamerat med Erling Christie på realskulen i Trondheim, studiekamerat med Sigmund Hoftun ved Sorbonne på 1950-talet, sosialarbeidar i Sverige på 1960-talet – før dei 13 diktsamlingane hans kom i åra 1969 til 2003, i tillegg debutromanen Barnekrigen (1967), gjendiktingar av Aimé Césaire, Adonis, Pablo Neruda og tre samlingar barnedikt. Samlede dikt kom i 1999.

Halvor Roll skreiv eit av dei sterkaste Vietnam-dikta våre i 1966: «lyndon klappe smile barn trøste miste/ far slippe bombe trøste lyndon daddy smile/ bombe far miste pike...» over 92 liner. Han gav ut Fra mannens bok midt i eit kvinnetiår: «Tror dere ikke en mann/ kan ønske å gjøre seg usynlig/ når rommet skal til å eksplodere?» Og «Kong Frokost» i 1983: «halvor roll/ kongen av frokosten/ poesiens gylne fasan/ abbeden på sitt esel av remulade/ smørøyet i fritt fall gjennom gertrude stein/ høna som vender seg i wulfilas bibel/ musa på klassetur i skinkesteiken/ halvor roll/ i sin slurk av jord/ venter han på/ en ny ildvogn».

I Fandens skriftemål (1980) plasserer Halvor Roll vår fortreffelege nordmann vis-à-vis utlendingar med armar tynne som blyantar. Slike vi ser på TV. Som statsministeren den gongen sa: «Det er typisk norsk å være prikk-prikk-prikk.»

Jan Erik Vold