JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

LitteraturKultur

«Faktiske feil skal rettes»

Gyldendal ved Reidar Mide Solberg svarar:

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1433
20210219
1433
20210219

«I samråd med Marte Michelet er vi nå midt i en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om Hva visste hjemmefronten?. Denne gjennomgangen er både basert på motboka, innspill fra etterkommere, andre kritiske merknader og nye kilder og opplysninger. Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei.

Vi stiller oss bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi håper selvfølgelig at beklagelsene blir akseptert, men tar til etterretning at det foreløpig ikke har skjedd. Vi ønsker å fortsette dialogen med etterkommerne, og som vi har sagt hele veien: Faktiske feil skal rettes. Vi vil komme tilbake til eksakt hvordan dette gjøres når vi er ferdige med gjennomgangen.

Det er ikke aktuelt for oss å trekke boka fra markedet. Det er verdt å minne om at vi står midt i en omfattende og kompleks debatt om et tema som var lite på dagsorden i tiårene etter krigen, nemlig vår forståelse av det norske holocaust. Hva visste hjemmefronten? inneholder omfattende dokumentasjon om en lang rekke problemstillinger knyttet til det holocaust. Boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018, og blir diskutert på ny nå. Det kommer stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Vi mener det er riktig og viktig at denne boka blir stående i offentligheten som en del av debatten.»

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

«I samråd med Marte Michelet er vi nå midt i en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om Hva visste hjemmefronten?. Denne gjennomgangen er både basert på motboka, innspill fra etterkommere, andre kritiske merknader og nye kilder og opplysninger. Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei.

Vi stiller oss bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi håper selvfølgelig at beklagelsene blir akseptert, men tar til etterretning at det foreløpig ikke har skjedd. Vi ønsker å fortsette dialogen med etterkommerne, og som vi har sagt hele veien: Faktiske feil skal rettes. Vi vil komme tilbake til eksakt hvordan dette gjøres når vi er ferdige med gjennomgangen.

Det er ikke aktuelt for oss å trekke boka fra markedet. Det er verdt å minne om at vi står midt i en omfattende og kompleks debatt om et tema som var lite på dagsorden i tiårene etter krigen, nemlig vår forståelse av det norske holocaust. Hva visste hjemmefronten? inneholder omfattende dokumentasjon om en lang rekke problemstillinger knyttet til det holocaust. Boka ble svært grundig debattert da den kom ut i 2018, og blir diskutert på ny nå. Det kommer stadig nye kilder og ny informasjon som utvider vår kunnskap om historien. Vi mener det er riktig og viktig at denne boka blir stående i offentligheten som en del av debatten.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Foto: Sindre Deschington

ReportasjeFeature

Mikrobrikkene som formar framtida

Finst det ein snarveg til å forstå stormaktsspelet og teknologien bak dei viktige databrikkene? Ja, ein kan ta turen til Sintefs laboratorium på Blindern i Oslo.

Christiane Jordheim Larsen
Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Foto: Sindre Deschington

ReportasjeFeature

Mikrobrikkene som formar framtida

Finst det ein snarveg til å forstå stormaktsspelet og teknologien bak dei viktige databrikkene? Ja, ein kan ta turen til Sintefs laboratorium på Blindern i Oslo.

Christiane Jordheim Larsen
Einar Økland heime i Valevåg.

Einar Økland heime i Valevåg.

Foto: Helge Skodvin

Kultur

Samlaren

Einar Økland vil helst høyra noko han ikkje har høyrt før – og så skriv han ein lyrisk tekst som han ikkje visste at han kunne skriva. Deretter held han fram med å samla.

Jan H. Landro
Einar Økland heime i Valevåg.

Einar Økland heime i Valevåg.

Foto: Helge Skodvin

Kultur

Samlaren

Einar Økland vil helst høyra noko han ikkje har høyrt før – og så skriv han ein lyrisk tekst som han ikkje visste at han kunne skriva. Deretter held han fram med å samla.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis