JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

«Slektsforteljingar, lokalhistorie, legender, gjenfortalde av all slags folk, er kultur og identitet.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Eva Lene Gilje Østensen / Kolon forlag

Foto: Eva Lene Gilje Østensen / Kolon forlag

2365
20241018
2365
20241018

I eit føredrag som ligg på YouTube, snakkar den palestinske poeten og akademikaren Refaat Alareer (1979–2023) om verdien av munnleg overleverte forteljingar, særleg for folk som er undertrykte, fordrivne eller i eksil. Slektsforteljingar, lokalhistorie, legender, gjenfortalde av all slags folk, er kultur og identitet. Gjennom bestemora sine forteljingar, som han har levd seg inn i og sett for seg, kan Alareer kjenne att korleis det er å dyrke jorda på eit landområde som familien vart fordriven frå i 1948, lenge før han vart fødd. Landet lever i han.

Eg tenkjer på orda hans når eg les dette diktet av Pedro Carmona-Alvarez, henta frå boka Inventarium (2020). Også her har ei stammor fortalt om ein stad så ofte eller livaktig at eget kan kjenne seg att når hen kjem dit. Forteljingane til mora skapar ein identifikasjon ikkje berre med staden, men også opplevingane hennar der: «søsteren hun mistet».

Det er eit oppramsande dikt, slik dikta til Carmona-Alvarez ofte kan vere: myldrande, fulle av ting, folk, rørsle, tankar. Lesaren ser for seg tablået: «mors fødeby». Men det er også eit lydleg dikt. Særleg i den første strofa er lydlikskapane og -vekslingane fine: «nyrer og murer og lyktestolper/ nykjemmede gutter», eller det plutselege rimet «setninger som forsvant/ gatene liksom rant».

I det myldrande diktet finst også eit forteljande driv, ei historie om mora og systera hennar, ei historie om å arve historiene og smerta til foreldra våre. Men også stadane, orda, kulturen.

Anna Kleiva

Hjemkomst I (utdrag)

Jeg kom frem til mors fødeby om ettermiddagen
det luktet nybakt brød, søppelbilens skygge
som en skranglete fisk ved kjøttmarkedet
lukten av salmiakk, blod og jern
nyrer og murer og lyktestolper
nykjemmede guttunger på vei
til en presteskole, over meg var himmelen
blå og kludret til med setninger som forsvant
gatene liksom rant, som om hushjørnene
var flytende, som om luften var en tynn stråle
vann som la seg i øynene
som om jeg hele tiden gråt

I skyggene fantes
alt mor hadde fortalt meg om nordpå
jeg kjente igjen trærne hennes
dem som tilpasset seg varmen
søsteren hun mistet, bildene
av den utslitte kroppen som tilga
vinden på vei til og fra skuret
der hun et helt liv satt og solgte andres appelsiner
(…)

Pedro Carmona-Alvarez

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

I eit føredrag som ligg på YouTube, snakkar den palestinske poeten og akademikaren Refaat Alareer (1979–2023) om verdien av munnleg overleverte forteljingar, særleg for folk som er undertrykte, fordrivne eller i eksil. Slektsforteljingar, lokalhistorie, legender, gjenfortalde av all slags folk, er kultur og identitet. Gjennom bestemora sine forteljingar, som han har levd seg inn i og sett for seg, kan Alareer kjenne att korleis det er å dyrke jorda på eit landområde som familien vart fordriven frå i 1948, lenge før han vart fødd. Landet lever i han.

Eg tenkjer på orda hans når eg les dette diktet av Pedro Carmona-Alvarez, henta frå boka Inventarium (2020). Også her har ei stammor fortalt om ein stad så ofte eller livaktig at eget kan kjenne seg att når hen kjem dit. Forteljingane til mora skapar ein identifikasjon ikkje berre med staden, men også opplevingane hennar der: «søsteren hun mistet».

Det er eit oppramsande dikt, slik dikta til Carmona-Alvarez ofte kan vere: myldrande, fulle av ting, folk, rørsle, tankar. Lesaren ser for seg tablået: «mors fødeby». Men det er også eit lydleg dikt. Særleg i den første strofa er lydlikskapane og -vekslingane fine: «nyrer og murer og lyktestolper/ nykjemmede gutter», eller det plutselege rimet «setninger som forsvant/ gatene liksom rant».

I det myldrande diktet finst også eit forteljande driv, ei historie om mora og systera hennar, ei historie om å arve historiene og smerta til foreldra våre. Men også stadane, orda, kulturen.

Anna Kleiva

Hjemkomst I (utdrag)

Jeg kom frem til mors fødeby om ettermiddagen
det luktet nybakt brød, søppelbilens skygge
som en skranglete fisk ved kjøttmarkedet
lukten av salmiakk, blod og jern
nyrer og murer og lyktestolper
nykjemmede guttunger på vei
til en presteskole, over meg var himmelen
blå og kludret til med setninger som forsvant
gatene liksom rant, som om hushjørnene
var flytende, som om luften var en tynn stråle
vann som la seg i øynene
som om jeg hele tiden gråt

I skyggene fantes
alt mor hadde fortalt meg om nordpå
jeg kjente igjen trærne hennes
dem som tilpasset seg varmen
søsteren hun mistet, bildene
av den utslitte kroppen som tilga
vinden på vei til og fra skuret
der hun et helt liv satt og solgte andres appelsiner
(…)

Pedro Carmona-Alvarez

Emneknaggar

Fleire artiklar

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Foto: Geir Olsen / NTB

Ordskifte

«Eg trur ikkje 'folk flest' er klimaskeptikarar, dei er derimot sterkt imot tiltaka som vert sette inn.»

TrondSundby
Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Foto: Geir Olsen / NTB

Ordskifte

«Eg trur ikkje 'folk flest' er klimaskeptikarar, dei er derimot sterkt imot tiltaka som vert sette inn.»

TrondSundby
Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hedda Cecilie Hagen

BokMeldingar

Kielland i fyr og flamme

Erik Bjerck Hagen gjev oss eit gjensyn med heile romanuniverset til Alexander Kielland og klarer å visa fram kvalitetane.

Jan Inge Sørbø
Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hedda Cecilie Hagen

BokMeldingar

Kielland i fyr og flamme

Erik Bjerck Hagen gjev oss eit gjensyn med heile romanuniverset til Alexander Kielland og klarer å visa fram kvalitetane.

Jan Inge Sørbø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis