Lite gjennomtenkt
Dei som likar gjennomgripande endringar, kan prøva å koma seg gjennom dagane utan å nytta preposisjonar, eller styreord, som dei òg vert kalla. Det skin vel igjennom her at tiltaket ikkje er gjennomførleg. Styreorda gjennomsyrer målet vårt. Gjennom målretta arbeid kan ein greia å styra unna visse styreord, men då skal ein vera godt over gjennomsnittet glad i å røyna seg sjølv.
Lesaren har gjennomskoda meg no: Det er ikkje ordgruppa styreord som er emnet for denne gjennomgangen, men ordet (i)gjennom. Dei som har gjennomgranska ordet, kan fortelja at gjennom kjem av det norrøne adjektivet gegn (‘høveleg, tenleg; rett, bein; truverdig, rettvis, god’), jamfør norsk gjegn (‘lagleg, grei, bein’) og svensk genast (‘straks’, eig. ‘beinast, rakast’).
Gjennom substantivering av inkjekjønnsforma til gegn har me fått gagn (eig. ‘det høvelege, tenlege’), som i sin tur har gjeve oss gagna. Når me les gjennom artiklane om samansette gagn-ord i Norrøn ordbok, ser me at gagn som førefeste mellom anna tyder ‘gjennom’ (t.d. gagnsénn ‘gjennomsynleg’) og ‘mot’ (t.d. gagnmæli ‘motmæle’, gagndyrt ‘med dører (opningar) midt imot kvarandre’).
Etter kvart slo gegn gjennom som styreord òg. I norrønt vart gegn (og í gegn) nytta som styreord med tydinga ‘imot’ og som adverb med tydinga ‘igjen, til gjengjeld’. Det går vel ikkje nett eit gisp gjennom forsamlinga når eg seier at gegn er nærskyldt tysk gegen (‘mot’) og engelsk again (‘igjen’) og against (‘mot’, opphavleg same ordet som again). Formene igjen og gjengjeld er elles komne til oss gjennom dansk. Gjennom skal vera laga av dativ fleirtal-forma til gegn: Norrønt gegnum (og í gegnum) vart nytta som styreord med tydinga ‘gjennom’ og som adverb med tydinga ‘fullt ut, heilt til enden’ (jf. «vera blaut all igjennom», «tvers igjennom»).
Ein vert lett gjennomfrosen om ein sit i gjennomtrekk, men verre er det å gå gjennom isen. Den som går gjennom eld og vatn for nokon, vert vel både gjennomsteikt og gjennomvåt. Tidsrom, kjensler og hendingar er òg noko me fer igjennom: «Ho har vore gjennom mykje.» «Dei sov seg gjennom føredraget.» Oppgjennom og nedgjennom tidene er det mange som har kome seg gjennom eit nålauga og fått gjennombrot og gjennomslag. Men no må eg setja punktum, elles får eg gjennomgå!
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dei som likar gjennomgripande endringar, kan prøva å koma seg gjennom dagane utan å nytta preposisjonar, eller styreord, som dei òg vert kalla. Det skin vel igjennom her at tiltaket ikkje er gjennomførleg. Styreorda gjennomsyrer målet vårt. Gjennom målretta arbeid kan ein greia å styra unna visse styreord, men då skal ein vera godt over gjennomsnittet glad i å røyna seg sjølv.
Lesaren har gjennomskoda meg no: Det er ikkje ordgruppa styreord som er emnet for denne gjennomgangen, men ordet (i)gjennom. Dei som har gjennomgranska ordet, kan fortelja at gjennom kjem av det norrøne adjektivet gegn (‘høveleg, tenleg; rett, bein; truverdig, rettvis, god’), jamfør norsk gjegn (‘lagleg, grei, bein’) og svensk genast (‘straks’, eig. ‘beinast, rakast’).
Gjennom substantivering av inkjekjønnsforma til gegn har me fått gagn (eig. ‘det høvelege, tenlege’), som i sin tur har gjeve oss gagna. Når me les gjennom artiklane om samansette gagn-ord i Norrøn ordbok, ser me at gagn som førefeste mellom anna tyder ‘gjennom’ (t.d. gagnsénn ‘gjennomsynleg’) og ‘mot’ (t.d. gagnmæli ‘motmæle’, gagndyrt ‘med dører (opningar) midt imot kvarandre’).
Etter kvart slo gegn gjennom som styreord òg. I norrønt vart gegn (og í gegn) nytta som styreord med tydinga ‘imot’ og som adverb med tydinga ‘igjen, til gjengjeld’. Det går vel ikkje nett eit gisp gjennom forsamlinga når eg seier at gegn er nærskyldt tysk gegen (‘mot’) og engelsk again (‘igjen’) og against (‘mot’, opphavleg same ordet som again). Formene igjen og gjengjeld er elles komne til oss gjennom dansk. Gjennom skal vera laga av dativ fleirtal-forma til gegn: Norrønt gegnum (og í gegnum) vart nytta som styreord med tydinga ‘gjennom’ og som adverb med tydinga ‘fullt ut, heilt til enden’ (jf. «vera blaut all igjennom», «tvers igjennom»).
Ein vert lett gjennomfrosen om ein sit i gjennomtrekk, men verre er det å gå gjennom isen. Den som går gjennom eld og vatn for nokon, vert vel både gjennomsteikt og gjennomvåt. Tidsrom, kjensler og hendingar er òg noko me fer igjennom: «Ho har vore gjennom mykje.» «Dei sov seg gjennom føredraget.» Oppgjennom og nedgjennom tidene er det mange som har kome seg gjennom eit nålauga og fått gjennombrot og gjennomslag. Men no må eg setja punktum, elles får eg gjennomgå!
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Mingleklubben for makt og pengar
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen