JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Lite gjennomtenkt

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2364
20221007
2364
20221007

Dei som likar gjennomgripande endringar, kan prøva å koma seg gjennom dagane utan å nytta preposisjonar, eller styreord, som dei òg vert kalla. Det skin vel igjennom her at tiltaket ikkje er gjennomførleg. Styreorda gjennomsyrer målet vårt. Gjennom målretta arbeid kan ein greia å styra unna visse styreord, men då skal ein vera godt over gjennomsnittet glad i å røyna seg sjølv.

Lesaren har gjennomskoda meg no: Det er ikkje ordgruppa styreord som er emnet for denne gjennomgangen, men ordet (i)gjennom. Dei som har gjennomgranska ordet, kan fortelja at gjennom kjem av det norrøne adjektivet gegn (‘høveleg, tenleg; rett, bein; truverdig, rettvis, god’), jamfør norsk gjegn (‘lagleg, grei, bein’) og svensk genast (‘straks’, eig. ‘beinast, rakast’).

Gjennom substantivering av inkjekjønnsforma til gegn har me fått gagn (eig. ‘det høvelege, tenlege’), som i sin tur har gjeve oss gagna. Når me les gjennom artiklane om samansette gagn-ord i Norrøn ordbok, ser me at gagn som førefeste mellom anna tyder ‘gjennom’ (t.d. gagnsénn ‘gjennomsynleg’) og ‘mot’ (t.d. gagnmæli ‘motmæle’, gagndyrt ‘med dører (opningar) midt imot kvarandre’).

Etter kvart slo gegn gjennom som styreord òg. I norrønt vart gegn (og í gegn) nytta som styreord med tydinga ‘imot’ og som adverb med tydinga ‘igjen, til gjengjeld’. Det går vel ikkje nett eit gisp gjennom forsamlinga når eg seier at gegn er nærskyldt tysk gegen (‘mot’) og engelsk again (‘igjen’) og against (‘mot’, opphavleg same ordet som again). Formene igjen og gjengjeld er elles komne til oss gjennom dansk. Gjennom skal vera laga av dativ fleirtal-forma til gegn: Norrønt gegnum (og í gegnum) vart nytta som styreord med tydinga ‘gjennom’ og som adverb med tydinga ‘fullt ut, heilt til enden’ (jf. «vera blaut all igjennom», «tvers igjennom»).

Ein vert lett gjennomfrosen om ein sit i gjennomtrekk, men verre er det å gå gjennom isen. Den som går gjennom eld og vatn for nokon, vert vel både gjennomsteikt og gjennomvåt. Tidsrom, kjensler og hendingar er òg noko me fer igjennom: «Ho har vore gjennom mykje.» «Dei sov seg gjennom føredraget.» Oppgjennom og nedgjennom tidene er det mange som har kome seg gjennom eit nålauga og fått gjennombrot og gjennomslag. Men no må eg setja punktum, elles får eg gjennomgå!

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Dei som likar gjennomgripande endringar, kan prøva å koma seg gjennom dagane utan å nytta preposisjonar, eller styreord, som dei òg vert kalla. Det skin vel igjennom her at tiltaket ikkje er gjennomførleg. Styreorda gjennomsyrer målet vårt. Gjennom målretta arbeid kan ein greia å styra unna visse styreord, men då skal ein vera godt over gjennomsnittet glad i å røyna seg sjølv.

Lesaren har gjennomskoda meg no: Det er ikkje ordgruppa styreord som er emnet for denne gjennomgangen, men ordet (i)gjennom. Dei som har gjennomgranska ordet, kan fortelja at gjennom kjem av det norrøne adjektivet gegn (‘høveleg, tenleg; rett, bein; truverdig, rettvis, god’), jamfør norsk gjegn (‘lagleg, grei, bein’) og svensk genast (‘straks’, eig. ‘beinast, rakast’).

Gjennom substantivering av inkjekjønnsforma til gegn har me fått gagn (eig. ‘det høvelege, tenlege’), som i sin tur har gjeve oss gagna. Når me les gjennom artiklane om samansette gagn-ord i Norrøn ordbok, ser me at gagn som førefeste mellom anna tyder ‘gjennom’ (t.d. gagnsénn ‘gjennomsynleg’) og ‘mot’ (t.d. gagnmæli ‘motmæle’, gagndyrt ‘med dører (opningar) midt imot kvarandre’).

Etter kvart slo gegn gjennom som styreord òg. I norrønt vart gegn (og í gegn) nytta som styreord med tydinga ‘imot’ og som adverb med tydinga ‘igjen, til gjengjeld’. Det går vel ikkje nett eit gisp gjennom forsamlinga når eg seier at gegn er nærskyldt tysk gegen (‘mot’) og engelsk again (‘igjen’) og against (‘mot’, opphavleg same ordet som again). Formene igjen og gjengjeld er elles komne til oss gjennom dansk. Gjennom skal vera laga av dativ fleirtal-forma til gegn: Norrønt gegnum (og í gegnum) vart nytta som styreord med tydinga ‘gjennom’ og som adverb med tydinga ‘fullt ut, heilt til enden’ (jf. «vera blaut all igjennom», «tvers igjennom»).

Ein vert lett gjennomfrosen om ein sit i gjennomtrekk, men verre er det å gå gjennom isen. Den som går gjennom eld og vatn for nokon, vert vel både gjennomsteikt og gjennomvåt. Tidsrom, kjensler og hendingar er òg noko me fer igjennom: «Ho har vore gjennom mykje.» «Dei sov seg gjennom føredraget.» Oppgjennom og nedgjennom tidene er det mange som har kome seg gjennom eit nålauga og fått gjennombrot og gjennomslag. Men no må eg setja punktum, elles får eg gjennomgå!

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.

E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Foto: Sindre Deschington

ReportasjeFeature

Mikrobrikkene som formar framtida

Finst det ein snarveg til å forstå stormaktsspelet og teknologien bak dei viktige databrikkene? Ja, ein kan ta turen til Sintefs laboratorium på Blindern i Oslo.

Christiane Jordheim Larsen
Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Ei lauvtynn silisiumskive foredla til mikrobrikker på laboratoriet til Sintef i Forskingsparken i Oslo.

Foto: Sindre Deschington

ReportasjeFeature

Mikrobrikkene som formar framtida

Finst det ein snarveg til å forstå stormaktsspelet og teknologien bak dei viktige databrikkene? Ja, ein kan ta turen til Sintefs laboratorium på Blindern i Oslo.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Halvor Tjønn

Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.

Tusen dagar med russisk katastrofe

Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.

Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.

Foto: Thomas Fure / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Mingleklubben for makt og pengar

Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.

KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.

KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.

Thomas Fure / NTB

Samfunn
Christiane Jordheim Larsen

Utfordrar kjønnsundervisninga

Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.

Einar Økland heime i Valevåg.

Einar Økland heime i Valevåg.

Foto: Helge Skodvin

Kultur

Samlaren

Einar Økland vil helst høyra noko han ikkje har høyrt før – og så skriv han ein lyrisk tekst som han ikkje visste at han kunne skriva. Deretter held han fram med å samla.

Jan H. Landro
Einar Økland heime i Valevåg.

Einar Økland heime i Valevåg.

Foto: Helge Skodvin

Kultur

Samlaren

Einar Økland vil helst høyra noko han ikkje har høyrt før – og så skriv han ein lyrisk tekst som han ikkje visste at han kunne skriva. Deretter held han fram med å samla.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis