Bladlus med rulleblad
Dette bladstykket er ikkje prydt med bladgull. Det løyner seg ikkje bak eit fikenblad heller. Likevel har bladstyraren og resten av bladfolket i bladstova sleppt det igjennom, so no kan folk sitja i skuggen frå eit tett bladverk og lesa om blad i bladet – eller dei kan blada om til neste side.
Blad er eit nedervt ord som svingar seg i alle dei nærskylde måla. Ordet er temmeleg lett å kjenna att, jamfør former som engelsk blade og tysk Blatt. Opphavet er noko uvisst. Ei rad ordbøker opplyser at blad kan vera i ætt med blome og blomster. Me skal i alle fall til planteriket, for grunntydinga til blad er ‘grann og ofte flat plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein’. Mange av blad-orda våre har med slike blad å gjera, som bjørkeblad, palmeblad, tobakksblad, bladnerve, bladkjøt, bladbille, bladstilk og bladgrønt. Slike blad har òg gjeve oss vendingar som «skjelva som eit ospeblad (eller ospelauv)» og «vera eit persilleblad». Seiemåten «ta bladet frå munnen» er kan henda ei omdanning av eit gamalt tysk uttrykk som tydde ‘ikkje blygjast’ (jf. fikenblada i 1 Mos 3,7).
Det er ei gamal gjerd å nytta blad om saker som er granne og flate som eit lauvsblad eller er skipa slik at det liknar lauvsbladet på stengelen. Ei rad reiskapar har blad: Me talar om sagblad, knivblad, økseblad, barberblad og åreblad. Dessutan nyttar me blad om nokre av lekamslutene våre. Me kan ha vondt mellom aksel- eller skulderblada og kitla nokon under fotblada. Når me talar om to personar som har same etternamnet (t.d. Berg), kan me seia «to blad Berg». Papirstykke vert òg kalla blad: «Dei siste blada i boka er borte.» «Ho har med seg eit kartblad.» Me kan spela eller syngja «frå bladet». Dersom ei sak har teke ei anna vending, kan me seia at «bladet har vendt seg».
Ikkje minst nyttar me blad om aviser, tidsskrift og magasin. Her finst ein heil flora av slike blad, som teikneserieblad, moteblad, barneblad, dameblad, mannfolkblad, dagblad, vekeblad og medlemsblad. Om me skal ha slike blad, lyt me blada opp nokre kroner. Flygeblad plar derimot ikkje kosta noko. Rullebladet er ei sak for seg. Fyrstelekken i ordet er rulle i tydinga ‘liste over vernepliktige’. So eit rulleblad er strengt teke eit skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dette bladstykket er ikkje prydt med bladgull. Det løyner seg ikkje bak eit fikenblad heller. Likevel har bladstyraren og resten av bladfolket i bladstova sleppt det igjennom, so no kan folk sitja i skuggen frå eit tett bladverk og lesa om blad i bladet – eller dei kan blada om til neste side.
Blad er eit nedervt ord som svingar seg i alle dei nærskylde måla. Ordet er temmeleg lett å kjenna att, jamfør former som engelsk blade og tysk Blatt. Opphavet er noko uvisst. Ei rad ordbøker opplyser at blad kan vera i ætt med blome og blomster. Me skal i alle fall til planteriket, for grunntydinga til blad er ‘grann og ofte flat plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein’. Mange av blad-orda våre har med slike blad å gjera, som bjørkeblad, palmeblad, tobakksblad, bladnerve, bladkjøt, bladbille, bladstilk og bladgrønt. Slike blad har òg gjeve oss vendingar som «skjelva som eit ospeblad (eller ospelauv)» og «vera eit persilleblad». Seiemåten «ta bladet frå munnen» er kan henda ei omdanning av eit gamalt tysk uttrykk som tydde ‘ikkje blygjast’ (jf. fikenblada i 1 Mos 3,7).
Det er ei gamal gjerd å nytta blad om saker som er granne og flate som eit lauvsblad eller er skipa slik at det liknar lauvsbladet på stengelen. Ei rad reiskapar har blad: Me talar om sagblad, knivblad, økseblad, barberblad og åreblad. Dessutan nyttar me blad om nokre av lekamslutene våre. Me kan ha vondt mellom aksel- eller skulderblada og kitla nokon under fotblada. Når me talar om to personar som har same etternamnet (t.d. Berg), kan me seia «to blad Berg». Papirstykke vert òg kalla blad: «Dei siste blada i boka er borte.» «Ho har med seg eit kartblad.» Me kan spela eller syngja «frå bladet». Dersom ei sak har teke ei anna vending, kan me seia at «bladet har vendt seg».
Ikkje minst nyttar me blad om aviser, tidsskrift og magasin. Her finst ein heil flora av slike blad, som teikneserieblad, moteblad, barneblad, dameblad, mannfolkblad, dagblad, vekeblad og medlemsblad. Om me skal ha slike blad, lyt me blada opp nokre kroner. Flygeblad plar derimot ikkje kosta noko. Rullebladet er ei sak for seg. Fyrstelekken i ordet er rulle i tydinga ‘liste over vernepliktige’. So eit rulleblad er strengt teke eit skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Trygve Seim og Frode Haltli har samarbeidd musikalsk i 20 år.
Foto: Hubert P. Klotzeck / ECM Records
Praten flyt lett
Samtalen mellom Seim og Haltli er eksistensielt viktig.
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»