JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Suppehimmelen

«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.

Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.

Foto: Dagfinn Nordbø

Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.

Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.

Foto: Dagfinn Nordbø

4632
20240913

Dette treng du

1 kg gulrøter, skrelt og hakka

1 lauk, finhakka

2 fedd kvitlauk eller meir, finhakka

1 ms ingefær, riven

400 ml kokosmjølk

750 ml grønsak- eller kyllingkraft

2 ms olje

1 ts spisskum, knust i mortaren

1 ts koriander, knust i mortaren

Safta frå 1 appelsin (valfritt)

Salt og pepar

4632
20240913

Dette treng du

1 kg gulrøter, skrelt og hakka

1 lauk, finhakka

2 fedd kvitlauk eller meir, finhakka

1 ms ingefær, riven

400 ml kokosmjølk

750 ml grønsak- eller kyllingkraft

2 ms olje

1 ts spisskum, knust i mortaren

1 ts koriander, knust i mortaren

Safta frå 1 appelsin (valfritt)

Salt og pepar

Hausten er over oss. Det bognar i byen og på hamna, av grønsaker i alle fargar. Det er freistingar alle stader, og du har sjølvsagt lyst til å støtte den norske bonden, og det heilhjarta. Det har i alle fall eg.

Nokre gonger får eg matvarene levert på døra, og det er jo ei lukke og ein luksus. Så slepp eg å drasse kilovis med godsaker gjennom travle gater, eller balansere posane på stappfulle trikkar der ikkje ein kjeft reiser seg for å gi setet sitt til ein vaklande gamal gubbe.

Eg er jo ingen ungsau lenger, snarare ein gamal sauebukk, og balansen kunne vore betre. Min eigen mobiltelefon fortalde meg faktisk her om dagen at balansen min har vorte dårlegare det siste året. Takk for det, og er de på tur i storbyen, prøv gjerne å stå på ein av dei nye trikkane med fire posar fulle av grønsaker i hendene.

Men det hjelper ikkje at grønsakene er komne trygt i hus og framstår som sunne og freistande, om du ikkje får ete dei opp. Her i storbyen bur halvparten av menneska aleine, nett som eg sjølv, og då kan det jo by på problem å få knaska i seg ein heil kilo gulrøter, uansett kor hildrande sprø og friske dei er.

Eg er jo trass alt ikkje ein kanin, ikkje som eg veit, i alle fall, og eg har ikkje gjestebod kvar helg. Så då eg opna kjøleskapet her om dagen, fann eg to velvaksne kiloposar med gulrot, og begge var opna. Kva no?

Det er her kokketriksa kjem inn. Gulrotkake? Nei, det har eg aldri laga, i det heile skjønar eg meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt. Men gulrotsuppe, ser du, det er saker. Der kan du eksperimentere og vere vill og galen, innanfor visse grenser, sjølvsagt.

Eg vil til dømes ikkje tilrå å lage gulrotsuppe utan gulrot. No har eg altså ein heil kilo av sorten, så kanskje det kan bli gjestebod likevel, eller eg kan fryse ned det eg ikkje får i meg i fyrste kapittel.

Slik gjer du det: Varm opp olja i ei stor gryte på middels varme. Tilsett hakka lauk, kvitlauk og ingefær, og lat det surre til det blir mjukt og luktar godt, om lag fem til sju minutt. Rør så inn spisskum og koriander, og steik i eitt minutt til. Freser du frøa kort i tørr panne før du mortar dei, vert smaken mykje fyldigare.

Tilset dei hakka gulrøtene og rør godt slik at dei blir heilt blanda med kryddera og aromaene. Ha i grønsakkraft eller kyllingkraft, vatn og buljong går fint an, og kok opp. Skru ned varmen og lat det småkoke i om lag tjue minutt, eller til gulrøtene er heilt møyre. Då tar du gryta av varmen. Bruk ein stavmiksar til å mose suppa til ho vert glatt.

Du kan òg bruke ein blender, men hugs å gjere det i fleire omgangar. Rør inn kokosmjølka og eventuelt appelsinsaft for eit friskt preg. Lat suppa småkoke i nokre minutt til, og smak til med salt og pepar. Så er spørsmålet: Likar du ei rustikk suppe med nokre bitar i, eller vil du ha ho ekstra glatt? Suppa kan du i så fall sile gjennom eit fint dørslag, for å fjerne fiberrike bitar. Sjølv likar eg det rustikt. Smak til med salt og pepar.

Så kan me lage litt garnityr, og no kan du velje det du likar eller har i hus. Skjer til dømes sjalottlauk i tynne skiver og steik dei i varm olje til dei vert gyllenbrune og sprø. Lat dei renne av seg på kjøkenpapir. Eller rist graskarfrø i ei tørr steikepanne på middels varme til dei blæs seg opp og vert gyllenbrune. Du kan òg lage urteolje: Køyr ferske urter som koriander, basilikum eller persille med olivenolje i ein blender, og få eit herleg urtedryss.

Hell suppa i djupe tallerkar. Tilsett ein liten klatt fløyte for ekstra fylde og topp med sprøsteikt sjalottlauk, rista graskarfrø og/eller ferske urter. Drypp kanskje over litt fin olivenolje eller chiliolje for å gi eit hint av varme.

Apropos nettopp det: Av min lokale bareigar fekk eg nettopp ein god slump birds-eye-chili direkte frå Thailand, og eg knuste nokre av dei i mortaren og hadde i suppa. Kapow! Kapang! Harissa, marokkansk chilipasta, kan òg brukast for å få suppa heitare enn heitast, men du må jo ikkje. Du kan òg pynte suppa med ei ekstra stripe kremfløyte eller ein klatt crème fraîche. Godt brød høver til. Velkommen til suppehimmelen og god helg!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Hausten er over oss. Det bognar i byen og på hamna, av grønsaker i alle fargar. Det er freistingar alle stader, og du har sjølvsagt lyst til å støtte den norske bonden, og det heilhjarta. Det har i alle fall eg.

Nokre gonger får eg matvarene levert på døra, og det er jo ei lukke og ein luksus. Så slepp eg å drasse kilovis med godsaker gjennom travle gater, eller balansere posane på stappfulle trikkar der ikkje ein kjeft reiser seg for å gi setet sitt til ein vaklande gamal gubbe.

Eg er jo ingen ungsau lenger, snarare ein gamal sauebukk, og balansen kunne vore betre. Min eigen mobiltelefon fortalde meg faktisk her om dagen at balansen min har vorte dårlegare det siste året. Takk for det, og er de på tur i storbyen, prøv gjerne å stå på ein av dei nye trikkane med fire posar fulle av grønsaker i hendene.

Men det hjelper ikkje at grønsakene er komne trygt i hus og framstår som sunne og freistande, om du ikkje får ete dei opp. Her i storbyen bur halvparten av menneska aleine, nett som eg sjølv, og då kan det jo by på problem å få knaska i seg ein heil kilo gulrøter, uansett kor hildrande sprø og friske dei er.

Eg er jo trass alt ikkje ein kanin, ikkje som eg veit, i alle fall, og eg har ikkje gjestebod kvar helg. Så då eg opna kjøleskapet her om dagen, fann eg to velvaksne kiloposar med gulrot, og begge var opna. Kva no?

Det er her kokketriksa kjem inn. Gulrotkake? Nei, det har eg aldri laga, i det heile skjønar eg meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt. Men gulrotsuppe, ser du, det er saker. Der kan du eksperimentere og vere vill og galen, innanfor visse grenser, sjølvsagt.

Eg vil til dømes ikkje tilrå å lage gulrotsuppe utan gulrot. No har eg altså ein heil kilo av sorten, så kanskje det kan bli gjestebod likevel, eller eg kan fryse ned det eg ikkje får i meg i fyrste kapittel.

Slik gjer du det: Varm opp olja i ei stor gryte på middels varme. Tilsett hakka lauk, kvitlauk og ingefær, og lat det surre til det blir mjukt og luktar godt, om lag fem til sju minutt. Rør så inn spisskum og koriander, og steik i eitt minutt til. Freser du frøa kort i tørr panne før du mortar dei, vert smaken mykje fyldigare.

Tilset dei hakka gulrøtene og rør godt slik at dei blir heilt blanda med kryddera og aromaene. Ha i grønsakkraft eller kyllingkraft, vatn og buljong går fint an, og kok opp. Skru ned varmen og lat det småkoke i om lag tjue minutt, eller til gulrøtene er heilt møyre. Då tar du gryta av varmen. Bruk ein stavmiksar til å mose suppa til ho vert glatt.

Du kan òg bruke ein blender, men hugs å gjere det i fleire omgangar. Rør inn kokosmjølka og eventuelt appelsinsaft for eit friskt preg. Lat suppa småkoke i nokre minutt til, og smak til med salt og pepar. Så er spørsmålet: Likar du ei rustikk suppe med nokre bitar i, eller vil du ha ho ekstra glatt? Suppa kan du i så fall sile gjennom eit fint dørslag, for å fjerne fiberrike bitar. Sjølv likar eg det rustikt. Smak til med salt og pepar.

Så kan me lage litt garnityr, og no kan du velje det du likar eller har i hus. Skjer til dømes sjalottlauk i tynne skiver og steik dei i varm olje til dei vert gyllenbrune og sprø. Lat dei renne av seg på kjøkenpapir. Eller rist graskarfrø i ei tørr steikepanne på middels varme til dei blæs seg opp og vert gyllenbrune. Du kan òg lage urteolje: Køyr ferske urter som koriander, basilikum eller persille med olivenolje i ein blender, og få eit herleg urtedryss.

Hell suppa i djupe tallerkar. Tilsett ein liten klatt fløyte for ekstra fylde og topp med sprøsteikt sjalottlauk, rista graskarfrø og/eller ferske urter. Drypp kanskje over litt fin olivenolje eller chiliolje for å gi eit hint av varme.

Apropos nettopp det: Av min lokale bareigar fekk eg nettopp ein god slump birds-eye-chili direkte frå Thailand, og eg knuste nokre av dei i mortaren og hadde i suppa. Kapow! Kapang! Harissa, marokkansk chilipasta, kan òg brukast for å få suppa heitare enn heitast, men du må jo ikkje. Du kan òg pynte suppa med ei ekstra stripe kremfløyte eller ein klatt crème fraîche. Godt brød høver til. Velkommen til suppehimmelen og god helg!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Emneknaggar

Fleire artiklar

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

ÅshildEliassen
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

ÅshildEliassen
Trygve Seim og Frode Haltli har samarbeidd musikalsk i 20 år.

Trygve Seim og Frode Haltli har samarbeidd musikalsk i 20 år.

Foto: Hubert P. Klotzeck / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Praten flyt lett

Samtalen mellom Seim og Haltli er eksistensielt viktig.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Foto: Chess.com

Kunnskap
Atle Grønn

Skandaleduellen

«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis