Gaza-krigen må stogga
Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv.
Øydelagde bygningar i Nord-Gaza.
Foto: Alexander Ermochenko / NTB
Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.
Men statsminister Netanyahu har lova å øydeleggja Hamas same kvar dei måtte vera på Gaza. Når dei er ferdige i nord, skal dei halda fram sør på Gaza, der det framleis er mange Hamas-soldatar. Og sikkert mange av dei israelske gislane òg. Men samstundes er også mesteparten av dei 1,7 millionar fordrivne menneska på Gaza no i sør, der dei lever under uakseptable tilhøve.
BBC skriv at Israel no har planar om å oppretta eit «trygt område» langs ei tynn stripe sør på Gaza ut mot Middelhavet. Dit skal dei fordrivne innbyggjarane på Gaza plasserast. Det seier seg sjølv at ei samanpressing av menneske på eit lite område med dårlege sanitære tilhøve og mangel på helsestell vil føra til store lidingar og fare for at mange døyr. Leiaren for Verdas helseorganisasjon seier no at fleire menneske kan koma til å døy av sjukdom enn av bombing på Gaza.
Terrororganisasjonen Hamas har ikkje livets rett. Men krigen mot Hamas og bombinga av Gaza har altfor store kostnader. Dessutan skaper krigen grobotn for nye terrorgrupper eller styrking av alt eksisterande terrorgrupper som Palestinian Islamic Jihad og Mujahideen Brigades, eller kva dei no heiter, alle saman. Difor er det viktig at alle moderate palestinske krefter står opp mot meir terror.
«Alle som støttar ei våpenkvile, støttar eigenleg at terrorregimet til Hamas skal halda fram på Gazastripa», sa Israels FN-ambassadør Gilad Erdan denne veka. Det er ein heilt urimeleg påstand. Det er som å høyra president Bush i 2001: «Enten er de med oss, eller så er de med terroristane.» Vi veit no alle kor katastrofal denne tankegangen var, og kor feilslått invasjonen av Afghanistan og Irak var.
Israel–Palestina-konflikten kan berre løysast politisk. Naivt? Ikkje meir naivt enn å tru at krigen vil føra til varig fred.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Tilhøva for innbyggjarane på Gaza er no svært vanskelege. Difor må våpenkvila fornyast og til slutt enda med at Israel avsluttar krigen. Å slå ned Hamas på Gazastripa vil kosta altfor mange liv – om det i det heile er mogeleg å slå ned ein organisasjon som er så integrert i det sivile samfunnet.
Men statsminister Netanyahu har lova å øydeleggja Hamas same kvar dei måtte vera på Gaza. Når dei er ferdige i nord, skal dei halda fram sør på Gaza, der det framleis er mange Hamas-soldatar. Og sikkert mange av dei israelske gislane òg. Men samstundes er også mesteparten av dei 1,7 millionar fordrivne menneska på Gaza no i sør, der dei lever under uakseptable tilhøve.
BBC skriv at Israel no har planar om å oppretta eit «trygt område» langs ei tynn stripe sør på Gaza ut mot Middelhavet. Dit skal dei fordrivne innbyggjarane på Gaza plasserast. Det seier seg sjølv at ei samanpressing av menneske på eit lite område med dårlege sanitære tilhøve og mangel på helsestell vil føra til store lidingar og fare for at mange døyr. Leiaren for Verdas helseorganisasjon seier no at fleire menneske kan koma til å døy av sjukdom enn av bombing på Gaza.
Terrororganisasjonen Hamas har ikkje livets rett. Men krigen mot Hamas og bombinga av Gaza har altfor store kostnader. Dessutan skaper krigen grobotn for nye terrorgrupper eller styrking av alt eksisterande terrorgrupper som Palestinian Islamic Jihad og Mujahideen Brigades, eller kva dei no heiter, alle saman. Difor er det viktig at alle moderate palestinske krefter står opp mot meir terror.
«Alle som støttar ei våpenkvile, støttar eigenleg at terrorregimet til Hamas skal halda fram på Gazastripa», sa Israels FN-ambassadør Gilad Erdan denne veka. Det er ein heilt urimeleg påstand. Det er som å høyra president Bush i 2001: «Enten er de med oss, eller så er de med terroristane.» Vi veit no alle kor katastrofal denne tankegangen var, og kor feilslått invasjonen av Afghanistan og Irak var.
Israel–Palestina-konflikten kan berre løysast politisk. Naivt? Ikkje meir naivt enn å tru at krigen vil føra til varig fred.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?
Papiravisa