JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Hemningslause medium

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2205
20220401
2205
20220401

Eit fleirtal av russarane, iallfall inntil vidare, trur på forteljinga til styresmaktene om «spesialoperasjonen» i Ukraina. Iallfall om ein skal lita på dei meiningsmålingane som er gjorde, med alle dei feilkjeldene slike målingar har i eit autoritært land som Russland.

Kvar støtte til krigen er knapt til å skjøna når ein ser bilete av Mariupol og samstundes høyrer det russiske snakket om det ukrainske broderfolket. Dei russiske innbyggjarane kan sjølvsagt ikkje fritakast for eigeansvar. Det har trass alt vore nok av informasjon tilgjengeleg dei siste åra som har avslørt at styresmaktene ikkje er til å stola på lenger.

Men når ein har levd lenge nok under eit autoritært regime som i årevis har manipulert og styrt dei sentrale media, har ein tydelegvis lenger korkje mot eller kunnskap til å stå opp mot krigen. Eller ein får mistillit til all informasjon og veit ikkje kva ein til slutt skal tru på. Kombinert med ein utbreidd idé blant folket om å attskapa det storrussiske riket skaper ikkje dette akkurat grobotn for eit folkeleg oppgjer mot krigen.

Russiske medium gjer seg no, time etter time, dag etter dag, skuldige i eit intellektuelt og moralsk overgrep mot folket dei er sett til å opplysa. Dei regimetru, russiske media har mista alle hemningar. Dag og Tid har dei siste vekene gjeve att lange sitat frå aviser og fjernsynsprogram som fortel om gjennomkorrupte og lygnaktige medium.

I dagens avis siterer vi frå internettsendinga til Vladimir Solovjov sist laurdag. Solovjov er Russlands mest kjende journalist og har sitt eit eige debattprogram på TV-kanalen Russland 1 fem kveldar i veka. Det han formidlar, er både tragikomisk og skremmande.

Eit absurd utslag av kor langt sensuren og overvakinga i Russland er komen, er den unge mannen i Novosibirsk som nyleg stilte seg opp på ein open plass i byen med eit kvitt A4-ark utan påskrift av noko slag. Då han ikkje ville leggja frå seg arket, vart han konfrontert med nokre lovparagrafar av politisjefen i byen og ført bort av politiet. Hendinga hadde ikkje stått til truande i ein roman, men er dokumentert og ligg på YouTube.

Styresmaktene fryktar no sitt eige folk – og krafta i språket.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Eit fleirtal av russarane, iallfall inntil vidare, trur på forteljinga til styresmaktene om «spesialoperasjonen» i Ukraina. Iallfall om ein skal lita på dei meiningsmålingane som er gjorde, med alle dei feilkjeldene slike målingar har i eit autoritært land som Russland.

Kvar støtte til krigen er knapt til å skjøna når ein ser bilete av Mariupol og samstundes høyrer det russiske snakket om det ukrainske broderfolket. Dei russiske innbyggjarane kan sjølvsagt ikkje fritakast for eigeansvar. Det har trass alt vore nok av informasjon tilgjengeleg dei siste åra som har avslørt at styresmaktene ikkje er til å stola på lenger.

Men når ein har levd lenge nok under eit autoritært regime som i årevis har manipulert og styrt dei sentrale media, har ein tydelegvis lenger korkje mot eller kunnskap til å stå opp mot krigen. Eller ein får mistillit til all informasjon og veit ikkje kva ein til slutt skal tru på. Kombinert med ein utbreidd idé blant folket om å attskapa det storrussiske riket skaper ikkje dette akkurat grobotn for eit folkeleg oppgjer mot krigen.

Russiske medium gjer seg no, time etter time, dag etter dag, skuldige i eit intellektuelt og moralsk overgrep mot folket dei er sett til å opplysa. Dei regimetru, russiske media har mista alle hemningar. Dag og Tid har dei siste vekene gjeve att lange sitat frå aviser og fjernsynsprogram som fortel om gjennomkorrupte og lygnaktige medium.

I dagens avis siterer vi frå internettsendinga til Vladimir Solovjov sist laurdag. Solovjov er Russlands mest kjende journalist og har sitt eit eige debattprogram på TV-kanalen Russland 1 fem kveldar i veka. Det han formidlar, er både tragikomisk og skremmande.

Eit absurd utslag av kor langt sensuren og overvakinga i Russland er komen, er den unge mannen i Novosibirsk som nyleg stilte seg opp på ein open plass i byen med eit kvitt A4-ark utan påskrift av noko slag. Då han ikkje ville leggja frå seg arket, vart han konfrontert med nokre lovparagrafar av politisjefen i byen og ført bort av politiet. Hendinga hadde ikkje stått til truande i ein roman, men er dokumentert og ligg på YouTube.

Styresmaktene fryktar no sitt eige folk – og krafta i språket.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Alle foto: Håvard Rem

UtanriksSamfunn
Håvard Rem

Det blonde reservatet

PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

UtanriksSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Ein lang marsj mot idiotveldet

NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB

KommentarSamfunn
Sigurd Arnekleiv Bækkelund

Politikk i grenseland

Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis