Må unngå storkrig
Det Israel burde gjort, er å sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre vekar sidan, og la det vera med det, skriv Svein Gjerdåker. Biletet viser Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel.
Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB
Kva gjer Israel no etter at Iran sende over 300 dronar, rakettar og kryssarmissil mot Israel? Det første iranske åtaket mot israelsk territorium nokon gong. Åtaket vart massivt og kunne ført til store sivile tap.
Får vi eit motåtak og påfølgjande krig mellom Iran og Israel? Iran er eit ufyseleg regime, og det er sjølvsagt freistande å bomba og øydeleggja alt av Irans atomvåpenprogram. Men risikoen er høg: ein storkrig som involverer heile regionen. Konsekvensane av ein slik krig er knapt til å tenkja på.
Vonleg vil USA og Tyskland, som står for 90 prosent av dei israelske våpena, ikkje tillata at våpena vert brukte i ein direkte krig mot Iran, og såleis hindra at Israel går til åtak.
Men ein eller annan israelsk motaksjon kjem. Motaksjonar ligg som ein ryggrefleks i den israelske utanrikspolitikken. Tenkinga bak er klassisk avskrekkingspolitikk og i og for seg rasjonell. Åtak må gjengjeldast for syna styrke og ikkje gje fiendane førestillingar om at dei har sjanse til å nå fram med våpenbruk.
Kva reaksjon kan vi så få? Eit mogeleg utfall er eit åtak på dei store våpenlagera til Irans allierte, Hizbollah, i Libanon eller Syria, som Cecilie Hellestveit er inne på i dagens avis. Eit slikt åtak vil sjølvsagt ha sivile omkostningar, men vil ikkje skapa same konsekvensar som eit åtak på Iran.
Men det Israel burde gjort, er sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre veker sidan, og la det vera med det. Det ville vore i tråd med det vi kallar ein realistisk teorimodell i internasjonal politikk. Altså at den israelske bombinga av konsulatet og motaksjonen frå Iran er ei konkret og isolert sak som no er avslutta.
Israel kan samstundes sjå på nedskytinga av den iranske drone- og rakettsvermen som ein siger. Ingen vart drepne, og Israel stod fram som teknologisk og militært overlegne.
Det Israel no må nytta all energi og merksemd på, er å gjera slutt på den uakseptable krigføringa på Gaza. Seks månader har krigen alt vara, og konsekvensane har vore katastrofale.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kva gjer Israel no etter at Iran sende over 300 dronar, rakettar og kryssarmissil mot Israel? Det første iranske åtaket mot israelsk territorium nokon gong. Åtaket vart massivt og kunne ført til store sivile tap.
Får vi eit motåtak og påfølgjande krig mellom Iran og Israel? Iran er eit ufyseleg regime, og det er sjølvsagt freistande å bomba og øydeleggja alt av Irans atomvåpenprogram. Men risikoen er høg: ein storkrig som involverer heile regionen. Konsekvensane av ein slik krig er knapt til å tenkja på.
Vonleg vil USA og Tyskland, som står for 90 prosent av dei israelske våpena, ikkje tillata at våpena vert brukte i ein direkte krig mot Iran, og såleis hindra at Israel går til åtak.
Men ein eller annan israelsk motaksjon kjem. Motaksjonar ligg som ein ryggrefleks i den israelske utanrikspolitikken. Tenkinga bak er klassisk avskrekkingspolitikk og i og for seg rasjonell. Åtak må gjengjeldast for syna styrke og ikkje gje fiendane førestillingar om at dei har sjanse til å nå fram med våpenbruk.
Kva reaksjon kan vi så få? Eit mogeleg utfall er eit åtak på dei store våpenlagera til Irans allierte, Hizbollah, i Libanon eller Syria, som Cecilie Hellestveit er inne på i dagens avis. Eit slikt åtak vil sjølvsagt ha sivile omkostningar, men vil ikkje skapa same konsekvensar som eit åtak på Iran.
Men det Israel burde gjort, er sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre veker sidan, og la det vera med det. Det ville vore i tråd med det vi kallar ein realistisk teorimodell i internasjonal politikk. Altså at den israelske bombinga av konsulatet og motaksjonen frå Iran er ei konkret og isolert sak som no er avslutta.
Israel kan samstundes sjå på nedskytinga av den iranske drone- og rakettsvermen som ein siger. Ingen vart drepne, og Israel stod fram som teknologisk og militært overlegne.
Det Israel no må nytta all energi og merksemd på, er å gjera slutt på den uakseptable krigføringa på Gaza. Seks månader har krigen alt vara, og konsekvensane har vore katastrofale.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.