JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Må unngå storkrig

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det Israel burde gjort, er å sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre vekar sidan, og la det vera med det, skriv Svein Gjerdåker. Biletet viser Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel.

Det Israel burde gjort, er å sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre vekar sidan, og la det vera med det, skriv Svein Gjerdåker. Biletet viser Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel.

Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB

Det Israel burde gjort, er å sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre vekar sidan, og la det vera med det, skriv Svein Gjerdåker. Biletet viser Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel.

Det Israel burde gjort, er å sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre vekar sidan, og la det vera med det, skriv Svein Gjerdåker. Biletet viser Benjamin Netanyahu, statsminister i Israel.

Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB

2069
20240419
2069
20240419

Kva gjer Israel no etter at Iran sende over 300 dronar, rakettar og kryssarmissil mot Israel? Det første iranske åtaket mot israelsk territorium nokon gong. Åtaket vart massivt og kunne ført til store sivile tap.

Får vi eit motåtak og påfølgjande krig mellom Iran og Israel? Iran er eit ufyseleg regime, og det er sjølvsagt freistande å bomba og øydeleggja alt av Irans atomvåpenprogram. Men risikoen er høg: ein storkrig som involverer heile regionen. Konsekvensane av ein slik krig er knapt til å tenkja på.

Vonleg vil USA og Tyskland, som står for 90 prosent av dei israelske våpena, ikkje tillata at våpena vert brukte i ein direkte krig mot Iran, og såleis hindra at Israel går til åtak.

Men ein eller annan israelsk motaksjon kjem. Motaksjonar ligg som ein ryggrefleks i den israelske utanrikspolitikken. Tenkinga bak er klassisk avskrekkingspolitikk og i og for seg rasjonell. Åtak må gjengjeldast for syna styrke og ikkje gje fiendane førestillingar om at dei har sjanse til å nå fram med våpenbruk.

Kva reaksjon kan vi så få? Eit mogeleg utfall er eit åtak på dei store våpenlagera til Irans allierte, Hizbollah, i Libanon eller Syria, som Cecilie Hellestveit er inne på i dagens avis. Eit slikt åtak vil sjølvsagt ha sivile omkostningar, men vil ikkje skapa same konsekvensar som eit åtak på Iran.

Men det Israel burde gjort, er sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre veker sidan, og la det vera med det. Det ville vore i tråd med det vi kallar ein realistisk teorimodell i internasjonal politikk. Altså at den israelske bombinga av konsulatet og motaksjonen frå Iran er ei konkret og isolert sak som no er avslutta.

Israel kan samstundes sjå på nedskytinga av den iranske drone- og rakettsvermen som ein siger. Ingen vart drepne, og Israel stod fram som teknologisk og militært overlegne.

Det Israel no må nytta all energi og merksemd på, er å gjera slutt på den uakseptable krigføringa på Gaza. Seks månader har krigen alt vara, og konsekvensane har vore katastrofale.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kva gjer Israel no etter at Iran sende over 300 dronar, rakettar og kryssarmissil mot Israel? Det første iranske åtaket mot israelsk territorium nokon gong. Åtaket vart massivt og kunne ført til store sivile tap.

Får vi eit motåtak og påfølgjande krig mellom Iran og Israel? Iran er eit ufyseleg regime, og det er sjølvsagt freistande å bomba og øydeleggja alt av Irans atomvåpenprogram. Men risikoen er høg: ein storkrig som involverer heile regionen. Konsekvensane av ein slik krig er knapt til å tenkja på.

Vonleg vil USA og Tyskland, som står for 90 prosent av dei israelske våpena, ikkje tillata at våpena vert brukte i ein direkte krig mot Iran, og såleis hindra at Israel går til åtak.

Men ein eller annan israelsk motaksjon kjem. Motaksjonar ligg som ein ryggrefleks i den israelske utanrikspolitikken. Tenkinga bak er klassisk avskrekkingspolitikk og i og for seg rasjonell. Åtak må gjengjeldast for syna styrke og ikkje gje fiendane førestillingar om at dei har sjanse til å nå fram med våpenbruk.

Kva reaksjon kan vi så få? Eit mogeleg utfall er eit åtak på dei store våpenlagera til Irans allierte, Hizbollah, i Libanon eller Syria, som Cecilie Hellestveit er inne på i dagens avis. Eit slikt åtak vil sjølvsagt ha sivile omkostningar, men vil ikkje skapa same konsekvensar som eit åtak på Iran.

Men det Israel burde gjort, er sjå på åtaket som eit svar på Israels eiga bombing av Irans konsulat i Damaskus for tre veker sidan, og la det vera med det. Det ville vore i tråd med det vi kallar ein realistisk teorimodell i internasjonal politikk. Altså at den israelske bombinga av konsulatet og motaksjonen frå Iran er ei konkret og isolert sak som no er avslutta.

Israel kan samstundes sjå på nedskytinga av den iranske drone- og rakettsvermen som ein siger. Ingen vart drepne, og Israel stod fram som teknologisk og militært overlegne.

Det Israel no må nytta all energi og merksemd på, er å gjera slutt på den uakseptable krigføringa på Gaza. Seks månader har krigen alt vara, og konsekvensane har vore katastrofale.

Svein Gjerdåker

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis