Tine sviktar samfunnsansvaret
I 2016 la Tine ned meieriet i Øystese i Hardanger. Denne veka heldt dei fram og la ned meieriet på Voss. Slik har Tine drive på over heile landet i lang tid.
«Sammen skaper vi et levende Norge», står det så fint på nettsidene til Tine. «Det handler om noe som er større enn oss selv.» Det er i dag to påstandar med lite truverd.
Meir enn å skapa eit levande Noreg handlar det no om ei overdriven tru på at store anlegg på nokre få stader i landet vil gje best inntening. Resultatet er sentralisering og endå fleire vogntog med mjølk som må transporterast over lange avstandar. Frå Voss til Tine-anlegget på Jæren tek det fem og ein halv time.
Det er merkeleg at styret i Tine ikkje ser at dei heller burde spela på lag med bøndene, med distrikta og dei som bur der. For dei gamle samvirkeorganisasjonane, både Tine og Nortura, er avhengige av ein samfunnskontrakt mellom jordbruksnæringa og folket.
Folket støttar opp om den norske jordbrukspolitikken med importvern og subsidiar. Som motyting produserer bøndene god og miljøvenleg mat basert på god dyrevelferd – og saman med heile landbruksnæringa tek dei samfunnsansvar og bidreg til arbeidsplassar og levande bygder over heile landet.
Ei viktig grunngjeving for den norske jordbrukspolitikken er nettopp distriktspolitikken. Men Tine, paradoksalt nok eigd av bøndene og med bønder i styret, medverkar no til det motsette. Dei medverkar til sentralisering.
«Er det noe den norske bonden er god på, så er det å tenke langsiktig. Det samme skal vi gjøre. For eierne våre. For Norge. Dette er vår nye visjon», skriv Tine i eigenreklamen. Orsak, men dette framstår i dag som tomme flosklar.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I 2016 la Tine ned meieriet i Øystese i Hardanger. Denne veka heldt dei fram og la ned meieriet på Voss. Slik har Tine drive på over heile landet i lang tid.
«Sammen skaper vi et levende Norge», står det så fint på nettsidene til Tine. «Det handler om noe som er større enn oss selv.» Det er i dag to påstandar med lite truverd.
Meir enn å skapa eit levande Noreg handlar det no om ei overdriven tru på at store anlegg på nokre få stader i landet vil gje best inntening. Resultatet er sentralisering og endå fleire vogntog med mjølk som må transporterast over lange avstandar. Frå Voss til Tine-anlegget på Jæren tek det fem og ein halv time.
Det er merkeleg at styret i Tine ikkje ser at dei heller burde spela på lag med bøndene, med distrikta og dei som bur der. For dei gamle samvirkeorganisasjonane, både Tine og Nortura, er avhengige av ein samfunnskontrakt mellom jordbruksnæringa og folket.
Folket støttar opp om den norske jordbrukspolitikken med importvern og subsidiar. Som motyting produserer bøndene god og miljøvenleg mat basert på god dyrevelferd – og saman med heile landbruksnæringa tek dei samfunnsansvar og bidreg til arbeidsplassar og levande bygder over heile landet.
Ei viktig grunngjeving for den norske jordbrukspolitikken er nettopp distriktspolitikken. Men Tine, paradoksalt nok eigd av bøndene og med bønder i styret, medverkar no til det motsette. Dei medverkar til sentralisering.
«Er det noe den norske bonden er god på, så er det å tenke langsiktig. Det samme skal vi gjøre. For eierne våre. For Norge. Dette er vår nye visjon», skriv Tine i eigenreklamen. Orsak, men dette framstår i dag som tomme flosklar.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.